SV-toppen Dag Seierstad har fått tilgang til mappa si fra Overvåkningspolitiet. Ut fra den mener Seierstad å kunne bevise at jussprofessor Fridtjof Frank Gundersen var informant for Overvåkningspolitet (POT). Det var på en kongress i Moskva i 1961 at Gundersen skal ha rapportert til POT om Seierstad og tidligere SV-nestleder Hilde Bojer. Nå bekrefter Gundersen at han var informant for norske myndigheter.

– Jeg var på flere kommunistkongresser på 1950- og 60-tallet. Jeg rapporterte fra alle disse. Men jeg må understreke at det var til etterretningen, altså det millitære, jeg rapporterte, og ikke til overvåkningen. Det er helt riktig det Ingjald Ørbeck Sørheim sa til dere på mandag, at det var et svært dårlig forhold mellom etterretningen og overvåkningen. De var som hund og katt.

– Men hvorfor har dine rapporter havnet hos overvåkningen?

– Det vet jeg faktisk talt ikke. Man skal huske at det var to helt forskjellige regimer. Overvåkningspolitiet ønsket at all kontakt med russere skulle være forbudt for slik å hindre lekkasjer til dem. Etterretningen derimot ønsket at nordmenn skulle ha kontakt med russere for slik å få informasjon fra dem.

Russiskkurset

Gundersen gikk på Forsvarets russiskkurs midt på 1950-tallet. Det var i den forbindelse han ble kontaktet av etterretningen.

– Jeg likte å dra på disse kongressene. Det var blant annet en fin måte å vedlikeholde det russiske språket jeg hadde lært. Når det gjelder kongressen i Moskva i 1961, hvor Bojer og Seierstad var til stede, tilbød etterretningen å finansiere turen mot at jeg rapporterte når jeg kom hjem.

– Følte du ikke at det var uetisk?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Dette var en helt annen tid. Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av Nato-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt. Og som det er kommet fram i Klassekampen, ga jeg en meget fordelaktig beskrivelse av Seierstad og Bojer. Om noe tror jeg min rapport bidro til mindre overvåkning av dem.

– Men det var vel ikke alle du rapporterte fordelaktig om?

– Vel, sant å si husker jeg ikke. Dette er nå nesten 50 år siden. Men jeg tror faktisk ikke at jeg ga særlig med negative rapporter. Det var mer generelle inntykk og analyser jeg leverte.

Bare Gundersen

Gundersen vet ikke om det var flere fra Forsvarets russiskkurs som rapporterte til etterretningen eller overvåkningen.

– Men om jeg skal tippe, vil jeg tro at det ikke var noen. Det var ikke vanlig blant dem som gikk kurset å reise på kommunistkongresser. Jeg har vel alltid vært litt uortodoks i så måte.

Gundersen har ikke bedt om å få se mappa si av Overvåkningspolitiet, men han regner med at den er tykk.

– Jeg ble selv overvåket av POT, noe som skapte problemer for meg. Etter at jeg var ferdig med jusstudiene, jobbet jeg en tid ved Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet. På den tida var jeg god venn med den sovjetiske presseattacheen ved ambassaden. En dag ga han meg en pakke da vi var på restaurant. Heldigvis var det ikke jeg som ga ham en pakke. Gaven var en halv flaske vodka.

Overrekkelsen ble observert av POT, og Gundersen ble kalt inn til forhør.

– Det hele førte til at jeg innså at jeg ikke lenger hadde noe i UD å gjøre, og jeg søkte meg over til universitetet.

En noe mer morsom episode ble Gundersen utsatt for sommeren 1957. Da stod han på perrongen på sentralstasjonen i Oslo og ventet på toget som skulle ta 800 nordmenn til en kommunistkongress i Moskva.

– Jeg hadde utstyrt meg med helskjegg og kakiuniform. Samme dag var overskriften på Aftenpostens leder «Rasket drar østover.» Da kom det to meget oppdressete unge herrer opp på perrongen og overrakte meg en konvolutt hvor det sto «til odel og eie.» Den ene av dem var den senere Aftenposten-journalist Kjell Hanssen. Det var på initiativ av lederen av Den konservative studentforening Knut Bøckman de kom med brevet.

Ekskludert

Innholdet var Gundersens kartotekkort i foreningen. Han ble ekskludert fra det gode selskap.

– Men vedtaket var ikke gyldig. Bøckman hadde vært egenrådig. Da vi møttes igjen til høsten, sa Lars Roar Langslet (som også hadde gått Forsvarets russiskkurs, red. anm.) at ikke engang i Det øverste sovjet hadde noen blitt utsatt for en slik prosess.

Gundersen gjorde aldri en hemmelighet av at han var konservativ når han dro i østerled.

– Derfor ble jeg da også utsatt for mye mer oppmerksomhet enn de fleste andre. Russerne var selvsagt interessert i å få en som meg inn i folden. Jeg kan ikke underslå at jeg hadde det svært hyggelig på disse turene.

– Er du forbauset over at slike saker som dette får mye oppmerksomhet?

– Nei, jeg kan ikke si det. Jeg dro til Moskva året etter invasjonen av Ungarn. Dette var en helt annen tid. Nå lever vi en tid hvor vi kan ta oss råd til å være idealistiske og kanskje noe naive. Når det er sagt, er jeg for at folk får se mappene sine. Man har rett til å få vite. At jeg nå blir såkalt «avslørt» i Klassekampen», synes jeg i og for seg er helt greit.

Rettelse: I mandagsutgaven av Klassekampen stod det i en faktaboks at Fritdjof Frank Gundersen ble ekskludert fra Frp og at han var med å stifte partiet Demokratene. Begge deler er feil.