Titusenvis av væpnede, pengelense palestinske menn i stridende fløyer er en oppskrift for å utløse borgerkrig, sier Fafo-leder og Midtøsten-ekspert Mark Taylor.
«70.000 personer, nesten bare menn, med våpen og uten lønn, er en livsfarlig trussel mot stabilitet og trygghet»
Mark Taylor, daglig leder Fafo
HAMAS: Fafo-forsker, Mark Taylor, tror at økonomiske sanksjoner vil virke mot sin vilje og styrke den politiske oppslutningen om Hamas. foto: afp/scanpix |
Kanadieren Mark Taylor er daglig leder av den internasjonale avdelingen ved forskningsinstituttet Fafo i Oslo, som er spesialist på sosiale og politiske forhold i Midtøsten. Taylor bodde på Vestbredden og i Gaza fra 1989 til 1995, før han begynte i Fafo, og har samarbeidet nært med Terje Rød-Larsen.
Han advarer på det sterkeste mot virkningene av USAs og EUs beslutning om å stanse den økonomiske støtten til den palestinske Hamas-regjeringen. Han ber den norske regjeringen benytte tenkepausen fram mot neste utbetaling til de palestinske sjølstyremyndighetene til å legge en strategi for å bidra til brubygging mellom Israel og Hamas.
Kompensasjon urealistisk
Taylor mener det er en illusjon når EU og USA sier de vil kompensere kutt i støtten til den palestinske regjeringen ved å yte mer til hjelpeorganisasjoner og FN.
– Dette er helt urealistisk. Pengestøtte direkte til sjølstyremyndighetene er den eneste effektive måten for å holde det sivile samfunnet gående. Hoveddelen av de økonomiske bidragene går med til å lønne rundt 140.000 ansatte i ulike deler av statsadministrasjonen. FN-organer eller frivillige organisasjoner har ingen mulighet til å fylle et slikt tomrom, sier han til Klassekampen.
– Konsekvensene av pengekutt vil bli dramatiske, både humanitært, sikkerhetsmessig og politisk. De offentlig ansatte sørger for alle grunnleggende funksjoner i de okkuperte områdene, som helse, utdanning og nødvendig administrasjon, og først og fremst offentlig sikkerhet, sier han.
70.000 med våpen
– Hele 70.000 av sjølstyremyndighetenes ansatte, altså halvparten, er politifolk og sikkerhetsmannskaper. Dette er en arv fra Arafat, som hadde sikkerhetsstyrkene som ryggrad i sin nasjonale statsdannelse. Dette er altfor mange i forhold til befolkning og økonomisk bæreevne, men det tar tid å nedbemanne en slik styrke. Poenget nå er at 70.000 personer, nesten bare menn, med våpen og uten lønn, er en livsfarlig trussel mot stabilitet og trygghet. Flertallet av dem støtter Fatah, som tapte valget, og nå er Hamas ansvarlig for lønningene deres. I tillegg til økt fare for kriminalitet og væpnet uro, kan dette legge alt til rette for borgerkrig i de palestinske områdene, sier han.
Taylor mener at EU og USA forregner seg når de tror at økonomiske sanksjoner vil svekke den politiske oppslutningen om Hamas.
Styrker Hamas
– Det motsatte vil skje. Opinionsundersøkelser som Fafo har foretatt så sent som ved årsskiftet viser at det internasjonale samfunnet har ganske lav tillit blant palestinerne, mens Hamas har relativt stor tillit. Det bekreftet jo også valgresultatet. Når livet blir vanskeligere i de palestinske områdene som direkte følge av internasjonale økonomiske straffetiltak, vil reaksjonene også rette seg mot det internasjonale samfunnet. Ytterliggående krefter vil styrke seg.
– Hva var grunnen til at det palestinske flertallet vendte Arafats bevegelse ryggen til fordel for Hamas?
– Våre undersøkelser viser at støtten til Hamas først og fremst skyldes ønske om å få slutt på korrupsjonen, og å få ro og fred i gatene. Lov og orden, om en vil. Begge målene står i fare dersom regjeringen mister pengestøtten. Hovedmålene med den internasjonale støtten har vært å skape flere arbeidsplasser, som særlig er skjedd i offentlig regi, og å styrke sikkerheten. Nå kan mange jobber settes i fare, og sikkerhetssituasjonen kan bli langt verre.
Krysspress
– Talsmenn for regjeringen sier at Norge ikke kan føre en annen politikk enn EU og USA i forhold til partene i Midtøsten?
– Jeg ser at regjeringen er i en vanskelig situasjon, i krysspress mellom Norges nære allierte og en opinion i Norge som ønsker en mer uavhengig utenrikspolitikk, ikke minst i Midtøsten-konflikten. Det var et framskritt da regjeringen torsdag slo fast at målet fortsatt er å gi støtte til sjølstyremyndighetene, og at en ikke kan vente at Hamas skal innfri alle omverdenes krav i ett steg. Tida som regjeringen har kjøpt seg fram til neste utbetaling, bør brukes godt, fordi det er kommet flere signaler om endring av kurs fra Hamas som Norge kan spille på. Norges uavhengige stilling bør benyttes til å påvirke både USA og EU og partene i konflikten. Men det er ikke sikkert Norge vil klare å skaffe seg eget spillerom, dersom USA henter fram president Bush' parole om at «den som ikke er med oss, er mot oss», sier Mark Taylor.