Et av de uttalte målene med AKPs offentliggjøringsprosjekt er å gjøre materiale tilgjengelig for forskere. Men historikere som er opptatt av partiets historie, har allerede tilgang til mesteparten av det som nå skal sorteres og arkiveres, både gjennom AKP og gjennom privatpersoner. Det de ikke har tilgang til, er blant annet protokoller og korrespondanse, men dette er ikke inkludert i prosjektet.

– Vi tar en ting om gangen, det enkleste først. Jobben er mer enn stor nok med det utvalget vi har nå, sier AKPs Arnljot Ask.

Farer

Et av de uttalte målene med AKPs offentliggjøringsprosjekt er å gjøre materiale tilgjengelig for forskere. Men historikere som er opptatt av partiets historie, har allerede tilgang til mesteparten av det som nå skal sorteres og arkiveres, både gjennom AKP og gjennom privatpersoner. Det de ikke har tilgang til, er blant annet protokoller og korrespondanse, men dette er ikke inkludert i prosjektet.

– Vi tar en ting om gangen, det enkleste først. Jobben er mer enn stor nok med det utvalget vi har nå, sier AKPs Arnljot Ask.

Faktiske feil

Håkon Kolmannskog har førstehåndskjennskap til kildeproblematikk i forskning på ml-bevegelsen. Han leverer i løpet av våren sin hovedoppgave i historie om lederskapet i AKP (m-l), og er for øvrig debattredaktør i Klassekampen.

Han tror ikke materialet AKP nå legger ut, er det faghistorikere først og fremst brenner etter å få innsyn i.

– Det er gledelig at prosjektet er i gang, men det trykte interne materialet har vi hatt tilgang til lenge. Det som virkelig mangler i dag er styreprotokoller, sentralkomité- og landsmøtereferater, referater fra utenlandsreiser og korrespondanse med andre partier: Dokumenter som vanlige medlemmer ikke har hatt tilgang til, sier Kolmannskog.

Han håper digitaliseringsarbeidet av internbladene ikke vil komme i veien for å gi tilgang til andre typer dokumenter. Samtidig ser han noen mulige farer i prosjektet.

– Historie setter alltid noe på spill i nåtida. AKP som parti finnes fortsatt, og det finnes folk med ulike agendaer i forhold til dagens parti. Dette kom fram i Bernt Hagtvets utspill om å åpne arkivene, og jeg mener det er rimelig å tenke at også AKP har en agenda i dette prosjektet, sier han.

Kolmannskog frykter at AKP forsøker å kombinere to ulike prosjekter i ett. På den ene siden en prisverdig innsamling av historisk materiale, og på den andre siden et ønske om å fortelle en bestemt versjon av partiets historie.

– Det er helt legitimt å fortelle sin egen historie, men det kan være uheldig å kombinere dette med historisk dokumentasjonsarbeid. I nettsidenes oversikt over hva ml-rørsla var, finner jeg for eksempel allerede faktiske feil.

På nettsidene står det at SUF ble til SUF (ml) i 1968. Det mener han er feil.

– Det skjedde ikke før året etter, som følge av en lang prosess innad i organisasjonen. Faren er at man blir slurvete av å beskrive materiale man selv er så nær, mener han.

Kolmannskog er også skeptisk til utvalget av litteratur som ligger ute på nettsidene. Foreløpig ligger det lenker til boka «På den himmelske freds plass» av Pål Steigan, leder av AKP (m-l) fra 1975-1984, og boka «Rødt! På barrikadene for RV og AKP» av Erling Folkvord, som var nestleder i partiet på 1990-tallet.

– Dette er de to mest apologetiske bøkene som er skrevet om ml-bevegelsen. Det finnes flere bøker som er mer balanserte, men som samtidig er mer kritiske, påpeker han.