Max Havelaar, stiftelsen for etisk handel, har i år hatt et lite gjennombrudd for salg av økologiske bananer importert fra Den dominikanske republikk. I tredje kvartal var salget mer enn tre ganger så høyt som i samme periode i fjor. Importøren har periodevis hatt problemer med å skaffe bananer nok.

I andre kvartal solgte Max Havelaar 274 tonn bananer i Norge, mot 101 tonn i fjor. I tredje kvartal sank salget i fjor til 72 tonn på grunn av sommermånedene, mens Max Havelaar solgte 257 tonn i år. Dette nivået har nå stabilisert seg. I enkelte uker har salget nærmet seg 30 tonn.

Bama importerer bananer for Max Havelaar, fra to plantasjer der produsentene er garantert en pris som står i forhold til produksjonsutgifter og levekostnader i Den dominikanske republikk.

Kom på tv

Prosjektansvarlig Bjørn Tore Heyerdahl i Max Havelaar Norge gir en enkel forklaring på medgangen.

– Vi kom på tv. I februar sendte NRKs Forbrukerinspektørene en reportasje om de spesielle produksjonsforholdene for bananene vi importerer. Her ble det dokumentert at dyrkerne har en sikker inntekt og trygge arbeidsforhold og sosiale vilkår. Plantasjene er sertifisert og blir regelmessig kontrollert. Inntektene gir også positive ringvirkninger for skole og velferd i plantasjenes lokalmiljø. Da dette ble kjent, eksploderte banansalget, iallfall i vår målestokk. Et tv-innslag på noen minutter ga helt andre utslag enn et års møysommelig informasjonsarbeid. Men vi klager ikke.

Bama importerer frukt og grønt til Norgesgruppen og Rema 1000. Heyerdahl sier at særlig Meny, Ultra og Centra i Norgesgruppen har vært flinke til å ta inn og stille ut Max Havelaars bananer. Også Rema 1000 har hatt etterspørsel som har fått en del butikker til å ta inn disse bananene.

I Meny-butikken der vi møter Heyerdahl, koster en kilo Max Havelaar-bananer kr 18,90. De billigste bananene koster halvparten, og butikken har også to merker som prismessig ligger i mellom.

– En skal være særdeles bevisst for å betale dobbelt pris for deres bananer, når konkurrentene ser like bra ut?

– Det er riktig, men en del av vår oppgave er å styrke forbrukernes bevissthet. Når noen produkter fra utviklingsland selges svært billig, bør vi tenke etter hvorfor det er slik. Mange er villige til å betale noe mer når de får informasjon om at produsentene sikres inntekter og gode sosiale forhold. Det er store markedsmuligheter for etiske produkter i land med stor kjøpekraft. I Sveits har våre bananer halvparten av markedet, i Norge har vi gått fra en halv til én prosent det siste året.

Hvor er Coop?

Heyerdahl er fornøyd med Bama og Norgesgruppen, men etterlyser Coop Norge i arbeidet for etisk handel.

– Samvirkekjeder har gått foran for å selge Max Havelaar-produkter i mange land, men det gjelder ikke Coop Norge, selv om kjeden ønsker å profilere seg som forkjemper for etisk handel. Dette er vanskelig å forstå, for mange av våre merker blir produsert i kooperativer og under forhold som Coop bør støtte opp om.

Han tror på bedre tider for Max Havelaar og andre etiske produkter, etter svært positive signaler fra den rødgrønne regjeringen.

– Statsråd Karita Bekkemellom har ansvaret for forbrukerpolitikken. Hun har i møte med oss støttet vårt ønske om at etiske og sosiale hensyn bør tilføyes i lovverket om offentlige anskaffelser, og sagt at regjeringen vil stille seg bak den internasjonale merkeordningen Max Havelaar som referanse for etisk og sosial bevissthet. Hun sier også at offentlige institusjoner bør gå foran med et godt eksempel ved å servere ansatte og besøkende Max Havelaar-merket kaffe og te, sier Heyerdahl.