Norges Bank runder av 2005 med tall som viser at husholdningenes gjeld økte med 13,2 prosent fra november i fjor til november i år. Veksttakten økte mot slutten av året, trass i en viss renteoppgang i løpet 2005.

Vi har en samlet gjeld på størrelse med oljefondet – nesten 1400 milliarder kroner. I tillegg kommer gjelda til kommuner og næringsliv.

Hundretusenvis av nordmenn går inn i det nye året med inkassosaker på nakken, eller de kommer på svartlister på grunn av betalingsmerknader.

– Vi har sett det samme bildet i lang tid, og trenden fortsetter. Situasjonen er ikke dramatisk på kort sikt, på grunn av det lave rentenivået. Men vi vil gjenta våre formaninger til både banker og kunder om å være forsiktige med lån. Vi vet at gjelda blir tyngre å bære når rentene stiger, sier seniorrådgiver Erik Lind Iversen i Kredittilsynet til Klassekampen.

Økende misforhold

Han påpeker at misforholdet mellom gjeldsvekst og inntektsvekst fortsetter å øke.

– Gjelda nærmer seg i gjennomsnitt det dobbelte av inntekten. I Norge har dette forholdet aldri vært skjevere enn nå. Misforholdet er større enn under jappetida mot slutten av 1980-tallet, men da var det jo et helt annet rentenivå.

– Det er klare informasjonskrav til bankene når de innvilger lån, men her kan bankene fortsatt bli flinkere. Vi ser med særlig bekymring på den store låneveksten blant de yngre. Disse har lite eller ingenting å tære på om deres økonomiske situasjon forverrer seg, sier Lind Iversen.

Problematisk januar

Det er børsrekord, gigantiske aksjeutbytter, færre konkurser og synkende arbeidsløshet. Men flere hundre tusen mennesker har problemer med å betale renter og regninger, og januar er tradisjonelt den tyngste måneden for disse.

Låneveksten og den synkende arbeidsløsheten betyr også at renta trolig vil stige raskere enn de fleste eksperter har spådd.

Nærmere 168.000 mennesker var registrert med betalingsmerknader rett før jul, fortalte informasjonsfirmaet CreditInform. Mange av disse har også opptil flere inkassosaker hengende over seg.

– Det kan bli enda verre på nyåret. Kortene går varme i desember, og i januar hoper regningene seg opp, sier administrerende direktør Rolf Vikre i CreditInform.

Han er bekymret fordi de gode tidene får mange til å bruke mer penger enn de egentlig har råd til. Menn står for to tredeler av betalingsmerknadene. Og menn har utestående regninger for 14,5 milliarder kroner, kvinner «bare» for 3,6 milliarder.

Vikre sier at slike merknader kan få alvorlige konsekvenser for privatøkonomien. Det kan blant annet bli vanskeligere å få lån, kredittkort eller mobiltelefonabonnement.

Mange gjør opp

Inkassoselskapene har også hendene fulle, men CreditInforms sjefanalytiker Tore Widding ser lyspunkter her.

– Flere inkassosaker er avsluttet i år enn i fjor. Mange klarer å benytte de gode tidene til å gjøre opp for seg. Rundt 70 prosent av sakene blir løst før det kommer til rettslig inkasso, sier han.

Ifølge Norske Inkassobyråers Forening er det registrert rundt 700.000 debitorer (skyldnere) hos inkassobyråene. I tillegg finnes et betydelig gråmarked utenfor Kredittilsynets kontroll, fra torpedovirksomhet til mer fredelige former for innkreving av gjeld. De 700.000 omfatter både næringsdrivende og forbrukere.

Det er til sammen mer enn 2,5 millioner inkassosaker, slik at skyldnerne i gjennomsnitt har fire krav mot seg, opplyser inkassobyråforeningen.