At Norge skal sende søknad om EU-medlemskap på denne sida av 2010 synes mindre og mindre sannsynlig. Motstanden mot norsk medlemskap i Den europeiske union er stabilt sterk viser den nye målingen utført av Sentio for Klassekampen, Nationen og Dagen. 1000 personer ble intervjuet i perioden 13. til 18. desember, og 49, 2 prosent av de spurte sier nei til norsk deltakelse i unionsprosjektet, en knapp nedgang fra november, da nei-sida passerte 50-prosentsgrensa. 37,8 prosent sier ja.

Et av de mest oppsiktsvekkende resultatene i målingen er at stadig flere Høyre-folk sier nei til EU. Nesten hver tredje Høyre-velger sier nei til Unionen, og andelen nei-folk i partiet har ikke vært høyere siden juli 2001. Bortsett fra Høyre, er Venstre det eneste partiet med et flertall av positivt innstilte velgere til norsk deltakelse i EU. Men 48 prosent ja mot 47 prosent nei i Venstre, evner vel knapt å skape søvnløshet blant Nei til EU-toppene.

Sterkt nei-år

2005 har vært et jubelår for norske unionsmotstandere. I desember i 2004 oppga 45,8 prosent at de ville ha stemt ja til norsk medlemskap i EU. Siden den gang har nei-sida hatt flertall på alle måneds-målingene, og bakgrunnstallene viser at motstanden ser ut til å ha sementert seg hos svært mange gjennom året.

Brukket ned på lønnsnivå, er det ja-ledelse kun blant de med lønninger over 500.000. Her er tallene 46 mot 42 prosent. Det er også et knapt ja-flertall blant de med tre år eller mer høyskole- eller universitets-utdannelse. Ser man på landsdelene, er det kun det sentrale østlandsområdet (Oslo/Akershus) som kan skilte med et flertall Europa-unionstilhengere. 46 prosent sier ja her, mot 41 prosent nei.

Historisk nei-flertall i Oslo

Men disse tallene skjuler en annen positiv nyhet for nei til EU-folket. For mens 55 prosent av Akershus-folket er pro-EU, så viser barometeret at halvparten av hovedstadsinnbyggerne ville stemt mot norsk EU-medlemskap hvis det hadde vært folkeavstemming i dag. Det formidable nei-flertallet i Oslo markerer et aldri så lite tidsskille i den norske EU-debatten. Ved avstemningen i 1994 var hovedstaden den tyngste ja-bastionen i landet, og over 66 prosent av Oslo-folket ville ha Norge inn i EU. I dag er ja-andelen på historisk lave 37, 8 prosent.

Man må likevel passe seg for å legge altfor mye i landsdelstallene, siden målingen kun er utført blant 1000 spurte på landsbasis. Dette kan gi en del svingninger som er utenfor feilmarginen.

Kvinnene avgjør

Mens norske menn er delt på midten i EU-spørsmålet, er kvinnene trygt plassert i nei-leiren. 53 prosent sier nei, mens 32 sier ja. Det er også nei-flertall blant alle aldersgrupper i befolkningen. De over 50 er mest positive til norsk medlemskap, mens de yngste velgerne er mest standhaftig mot. Blant de spurte under 30 år, er kun 27 prosent positive til EU-medlemskap. Hele 55 prosent av de yngste sier nei.

Blant sentrum/venstre-kameratene er det massivt nei-flertall ifølge målingen. I Arbeiderpartiet leder nei-sida med fem prosentpoeng på ja-sida, men en vet ikke-andel på elleve prosent. De i SV som står for et radikalt ja til EU har problemer med å få overtalt andre partifolk om at Norge må inn ofr å påvirke utviklingen i Brüssel. Ifølge Sentio sier kun 16 prosent av SVs velgere ja, mens 64 prosent sier nei. SV-erne fornekter seg ikke i forhold til partiets habermasianske profil: Hele 20 prosent av de spurte SV-velgerne sier at de ikke har bestemt seg.

I Senterpartiet har pipa en annen lyd. 88 prosent sier nei, kun fire prosent sier ja. Bare to partier har full orden i rekkene: småpartiene RV og Kystpartiet. Her er det 100 prosent nei, noe som også skyldes at svært få RV- og Kp-velgere fanges opp i undersøkelsen.