Natt til i går benket Norges finanselite seg til julebord på Oslo. VG rapporterte at «Petter Stordalen spøkte og lo sammen med Mille-Marie Treschow da han forlot Theatercafeen.»

I går kom ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at det blir en hyggelig jul for både nyrike og millionærarvinger – om vi skal dømme ut fra de voldsomme aksjeutbyttene de siste åra.

Norske aksjeselskaper betalte i løpet av 2004 ut knappe 149 milliarder kroner i aksjeutbytte. Og mer skal det bli i år: Norske aksjeselskaper budsjetterte med å betale ut rundt 200 milliarder kroner i år, men det endelige tallet vil trolig nærme seg 250 milliarder kroner. De rike tar nemlig ut ekstraordinære utbytter før en moderat skatt på aksjeutbytte blir innført neste år. Dagens Næringsliv anslo i desember at de ekstraordinære utbyttene i 2005 vil bli vesentlig høyere enn årets, som er 40 milliarder. Dette er altså utbytter som kommer i tillegg til det selskapene hadde budsjettert med.

Vi trenger ikke gå mer enn ti år tilbake i tid før de totale utbyttene «bare» var 24 milliarder kroner. På ti år har altså utbyttene blitt tidoblet.

And the winner is…

Da likningen ble lagt fram i oktober fikk vi se hvem som har tatt ut de største aksjeutbyttene. For 2004 delte norske husholdninger 60 milliarder kroner i aksjeutbytte. Men disse pengene blir ikke jevnt fordelt.

• Investor og tobakksarving Johan H. Andresen jr har fra 2002-2004 hentet ut 2,2 milliarder kroner i utbytte fra familiens investeringsselskap.

• Rimis grunnlegger Stein Erik Hagen har siden 2001 tatt ut 2,9 milliarder kroner i utbytte fra sitt selskap Canica.

• Jens Ulltveit-Moe har tatt ut 807 millioner skattefritt i utbytte de siste tre åra fra sitt selskap Umoe as.

Oversikten over utbytte for de tre milliardærene er hentet fra en gjennomgang VG tidligere har gjort.

Lysbakkens drøm

Børsdirektør Sven Arild Andersen forlater i januar sin post – mens aksjekursene når nye rekorder og utbyttene like så.

– Det var en dyster periode i første halvdel av 1990-åra. Grunnen til at det har steget så slik de siste åra er at selskapene nå går mye bedre. Vi lever av eksport og det betyr igjen at norske selskaper har blitt meget konkurransedyktige, sier Andersen.

– SVs Audun Lysbakken fremmet i november et ønske om å legge ned børsen. Har du hørt noe mer om det?

– Jeg tror det var noe Lysbakken sa for sin egen menighet. Jeg tror ikke Lysbakken innerst inne vil legge ned børsen, sier Andersen, som hadde avskjedslag onsdag.

– På avskjedslaget var det en som sa at denne børsen er grunnlagt i 1819 og har primært hatt samme funksjon hele tida. Formålet var å skaffe næringslivet risikokapital, og den har den samme funksjonen i dag. Det har ikke kommet noe godt alternativ til dette i løpet av de snart 200 åra, fastholder Andersen. Han forteller om et økende samarbeid mellom Oslo Børs og de østeuropeiske børsene.

– Det første de gjorde etter at jernteppet falt var å etablere en børs for å sikre næringslivet kapital, sier Andersen.

Økte forskjeller

Økte aksjeutbytter de siste åra har bidratt til at forskjellene i Norge har økt, men Andersen er ikke synderlig bekymret.

– Forskjellene mellom de som tjener mest og de som tjener minst er veldig små i Norge sammenlignet med andre land. For øvrig er det slik at de som har tatt ut utbytte har pløyd mye penger tilbake i selskapene, påpeker Andersen. Han mener avstanden mellom ledelse og ansatte er svært kort i Norge.

– Dermed får ansatte og ledelsen samme virkelighetsbilde, og dette gjør at en kan omstille seg raskt. Vi gjør ting i Norge uten at folk springer ut i gatene for å protestere. Union-saken var et unntak fra denne felles virkelighetsforståelsen, sier den avtroppende børsdirektøren.