Ifølge konstituert generalsekretær Johannes Heggland i Kirkens Bymisjon i Oslo har aldri så mange søkt om økonomisk tilskudd til jul som i år.

– Det blir stadig flere forsørgere med barn som har problemer med å få endene til å møtes. Det er en tydelig tendens, sier han til Klassekampen.

Bymisjonen i Oslo har i år fått rundt 800 pengesøknader, der nærmere 700 er innvilget. I tillegg deler bymisjonen ut 1200 større matesker i Oslo. Organisasjonen arbeider også i et titall andre byer.

Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo hjelper rundt 100 mennesker om dagen.

– De to siste ukene før jul kommer det omtrent 1200 søknader, og de fleste gjelder spørsmål om mat, sier slumstasjonens leder Marit Solli.

De tre siste årene har pågangen til Frelsesarmeen vært nokså stabil. Fra andre byer meldes også om stabil eller svakt økende etterspørsel.

Større kontrast

Alle som jobber med fattigdomsproblemet, sier at mange vanskeligstilte gruer seg til jul. Kontrastene mellom rike og fattige blir stadig større.

– Folk ringer oss og er helt fortvilet. Mange har ingen mulighet til å være med på forbrukskarusellen, eller dette vanvittige uttrykket «kjøpefesten». Dette er ikke rusmisbrukere eller andre utslåtte, men enslige forsørgere, uføretrygdede eller minstepensjonister. Det er deg og meg i en litt annen situasjon. Jeg har holdt på med dette i mange år, og syns det blir verre og verre for hver jul, sier Marit Solli.

– Forholdet mellom sosialstøtte og lønnsinntekt viser i seg selv hvor dramatisk forskjellene øker, sier Stig Rusten, informasjonsmedarbeider i Velferdsalliansen.

– Siden 1993 har realverdien av sosialhjelpsatsene gått ned med fire prosent, mens lønningene for det store flertallet har økt med flere titalls prosent. Mer enn 130.000 mottok sosialstøtte i fjor, og vi vet det er store mørketall. Mange fattige vegrer seg i det lengste for å besøke et sosialkontor, og mange får ikke den støtten de trenger eller har krav på, sier Rusten.

Dobbel smell

Ifølge Rusten er jula en dobbel smell for disse gruppene. Trygda er den samme, men utgiftene er mye større, og gapet til det store flertallets velstand blir ekstra tydelig.

– Mange av dem som er ille ute, har gått fra attføring eller arbeidsløshetstrygd over på sosialhjelp. Da blir de månedlige bidragene så lave at det er vanskelig å få det til å gå rundt, og umulig å unne seg noe ekstra. Noen kommuner eller bydeler gir sosialklientene noe ekstra til jul. Men dette varierer mye, og monner uansett ikke særlig, sier Heggland i Bymisjonen.

Bymisjonen registrerer med bekymring et økende innslag av søkere med gjeldsproblemer på grunn av kortsiktige forbrukslån med renter de ikke klarer. Dette blir lett en ond sirkel, fordi dyre lån kan løse kortsiktige problemer for folk som ikke vet sin arme råd for hvordan de skal arrangere jul for barna sine.

– Da er det lett å forstå at mange lar seg friste. Men baksmellen kommer når lånene skal betales. Derfor får hjelpeorganisasjonene spesielt før jul et rusj av enslige forsørgere, sier han.