Det sier Asbjørn Wahl i aksjonen For velferdsstaten. Han er en av mange lobbyister som er på plass i Hong Kong når ministermøtet i Verdens Handelsorganisasjon åpner i dag.

– Selv om det i høst har vært mest snakk om landbruksforhandlingene, vil møtet bli preget av industrilandenes press for å åpne tjenestesektoren i u-landene for egne selskaper og virksomheter, sier Wahl til Klassekampen.

70 prosent

Han mener at EUs og USAs tilbud om reduserte tollsatser og støtteordninger for landbruket først og fremst er pressmidler i Gats-forhandlingene, for å få u-landene til å liberalisere sin tjenestesektor.

– 70 prosent av økonomien i EU og USA er en tjenesteøkonomi. Her står det enorme økonomiske interesser på spill. De rike landene har lenge visst at de ikke vil komme langt på landbruksområdet i Hong Kong. Derfor er strategien å knytte såkalte tilbud om redusert landbruksbeskyttelse til krav om åpning av tjenstesektoren, sier Wahl.

Kunstige tilbud

Han mener at landbrukstilbudene fra USA og EU langt på vei er fiktive.

– Tilbud fra USA og EU blir framstilt som vidtgående, men de er i realiteten kunstige og teoretiske. Ved å omdefinere støtteordninger kan EU og USA fortsette sin landbruksstøtte praktisk talt som før, selv om det blir avtalt strengere regler i WTO. Senking av tollsatser vil heller ikke gi store utslag, fordi den reelle tollen på de fleste produkter i dag ligger langt under de tillatte maksimalsatsene. Det er dette som kalles «luft» i tollsystemet. Deres siste framstøt kalles «Aid og trade», og er et forsøk på å bestikke u-land til å liberalisere tjenestesektoren.

Godt mottatt

– Blir den norske beslutningen om å trekke tilbake deler av Gats-kravene lagt merke til i Hong Kong?

– Norge er fortsatt et lite land i verden, men dette blir iallfall lagt merke til blant de frivillige organisasjonene som sammen med mange u-land kjemper mot markedsliberalisering i tjenestesektoren. Det gir ny energi til motstandskampen, og er blitt tatt veldig godt imot blant organisasjonene vi samarbeider med.

– Jan Petersen og Lars Sponheim sier at regjeringens vedtak bare er symbolpolitikk til internt bruk?

– Det er langt fra sannheten. Vi prøvde gjennom flere år å få den forrige regjeringen til å gjøre det regjeringen nå har gjort, og kom ingen vei. Det er klart dette er en reell endring, selv om regjeringens vedtak er et kompromiss med begrensninger. En annen tydelig forskjell fra den forrige regjeringen er åpenheten. Vi får mye mer informasjon, og får også rene ord for pengene når regjeringen legger fram ting vi er uenige i, sier Asbjørn Wahl.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i WTO-redegjørelsen til Stortinget fredag at Norge trekker tilbake alle Gats-krav til de fattigste landene (MUL), og at krav til øvrige u-land trekkes når det gjelder strømdistribusjon, vannforsyning og høyere utdanning. Dette er i tråd med krav fra blant andre LO-kongressen i vår.

Bangladesh og Angola er de eneste MUL-landene som har møtt Gats-krav fra Norge. Regjeringens kursendring innebærer blant annet at det omstridte kravet om innpass i telekommunikasjonssektoren i Bangladesh blir frafalt. Hovedmålet for Norge er at norske selskaper skal få samme vilkår som lokale selskaper i andre land.

På utdanningsområdet har Norge stilt krav til 17 land. Blant disse er Sør-Afrika, der reaksjonene har vært svært negative i utdanningssektoren. Alle utdanningskrav til u-land blir nå trukket tilbake.

Vannforsyning er del av miljøkravene som Norge har stilt overfor til sammen 44 land. Her har det vært presisert at Norges forslag ikke skal innebære krav om privatisering av offentlige virksomhet eller statseide bedrifter.