Sammenslåingen av skytefeltene Mauken og Blåtind i Indre Troms er karakterisert som det største inngrepet mot samer i nyere historie. Opp mot 200 kvadratkilometer vinterbeite risikeres tapt, mot øvelser og tester av nye våpen.

En av de som rammes er Ole Martin Oskal. Oskal-familiens vinterbeite er allerede i dag hardt belastet.

– Javisst skulle vi dratt videre om vi kunne. Men i vest ligger jo havet. Tar de dette området, er det ingenting igjen, sier Ole Mathis Oskal til Klassekampen.

Reindriftsnæringen ved Mauken/Blåtind består av et større antall små driftsenheter, som har hatt besvær med det norske Forsvaret i 26 år. Internasjonale utredninger har vist at reindriften i Mauken/Blåtind allerede er på grensen til kollaps. Det fryktes at en videre utbygging av området kan være dødsstøtet for Oskals reindrift.

Siste villmark

Reindriftsnæringens side ligger et stenkast fra treriksgrensen, ved fjellmasivene Mauken og Blåtind i Indre Troms. Området er også en av Europas siste villmarker.

Helt siden andre verdenskrig har Forsvaret gravd ut to skytefelt ved Mauken og Blåtind, og allerede på midten av 1980-tallet startet arbeidet med å forberede en utvidelse. I de siste årene har økonomiske innstramminger preget Forsvaret. Kostnader gjennomgås og hver gullkalv melkes. I Mauken/Blåtind ser det norske Forsvaret en gylden sjanse til å hente ut fortjeneste i de gamle skytefeltene. Forretningsideen går ut på å slå sammen begge småfeltene gjennom én bred korridor, og bygge ut et stort regionsfelt for feltøvelser med tyngre artilleri.

Det nye regionsfeltet utformes som en moderne treningsleir, som i fremtiden skal kunne leies ut til Natos styrker og Europeiske armeer. Med i prosjektet følger utbygging av all den service som slike armeer trenger. Sammen med korridorens 34 kvadratkilometer står enda over 200 kvadratkilometer på spill. Miljøeffektene blir vanskelige å begripe.

Sårbar reindrift

I 1997 godkjente det norske Stortinget sammenslåingen av feltene under forutsetning at den tradisjonelle reindriften i området ikke ble skadet. Derfor kontaktet man den svenske professoren og reindriftseksperten Øje Danell for å gjøre en konsekvensutredning. Han oppdaget at reindriften i området allerede var på vei til å bryte sammen.

– Mauken/Blåtind har harde vintrer med mye sne. Kjører man med stridsvogner over det spesielle området der reinen graver, fører det raskt til hardpakket is, sier han til Klassekampen.

Så tidlig som 1979 vant Ole Mathis Oskals far, Isak Oskal, over Forsvaret i høyesterett. Han og resten av reindriften i regionen ble tilkjent fire millioner kroner i erstatning fra Forsvaret på grunn av at deler av vinterbeitet ble forstyrret. Denne gangen tilbyr Forsvaret samene 11 millioner kroner. En vits, mener Oskalgruppens advokat i Oslo, Geir Haugen.

– Pengene skulle holde i maks fire år for å løse problemene med vinterbeitet. For at området skal overleve på lengre sikt kreves minst 80 millioner, sier Geir Haugen.

Småpenger

Haugen får medhold av reindriftprofessor Danell.

– 11 millioner minner meg om historien da Manhattan ble solgt. Det virker mye, men på lang sikt er det småpenger. Det beste ville vært om Forsvaret ville stå for den årlige vinterfôringen, sier han.

Men det vil Forsvaret ikke høre snakk om. I en særlig kritisk situasjon kan Forsvaret unntaksvis tenke seg å hjelpe til med vinterfôring. For samene er det uansett ingen spesielt god løsning, ettersom fôring ikke inngår i tradisjonell reindrift. Forsvaret henviser i stedet til praksisen fra tidligere konflikter der erstatningen har vært betydelig mindre.

– De eksemplene har handlet om små områder. Dette handler om over 200 kvadratkilometer, sier advokat Geir Haugen.

Folkeretten

På det siste koordineringsmøtet i Oslo 23. juni møtte Ole Mathis Oskal representanter for norske Forsvarsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet samt Landbruksdepartementet. Til tross for professor Øje Danells advarsel om at reindriften trues av undergang, fikk man ikke noe gehør for å bremse utbyggingen.

Forsvarets utbyggingsleder ved Mauken/Blåtind, Hans Petter Dalslett, mener at Danell i sin utredning har benyttet seg av antagelser som bygger på reineiernes bedømmelser. Det finnes imidlertid flere utredninger utenom Danells. Reindriftsagronomen Harald Slettens peker i en annen utredning på problemene med å få lønnsomhet i små enheter. Én løsning kan derfor være å rasjonalisere reindriften i området.

Frykten vokser nå innen Oskalfamilien for at de skal ende opp med å bli overkjørte. Noe som ifølge folkerettsforsker Ken Uggerud ved Universitetet i Oslo også kan innebære en krenking av reineiernes sivile rettigheter. I en avhandling skriver han at dersom den omfattende utbyggingen av Mauken/Blåtind skjer på reindriftens bekostning, så kan den ifølge FNs menneskrettighetskonvensjon være brudd på folkeretten.

Så ingen problemer

Reindriftsjefen Ellen Inga Olavsdatter Hætta, tidligere statssekretær for kommunal- og regionaldepartementet for Høyre, eier selv rein, men anså ikke at utbyggingen strider mot folkeretten.

– På møtet i Oslo sa Ellen Inga O. Hætta tydelig at Forsvarets interesser er viktigere for Norge. Om folkeretten ikke kan forsvare Oskalfamilien i dette tilfelle, har den ingen mening i det hele tatt, fnyser advokat Geir Haugen.

Hætta har ikke lyst til å kommentere verken Geir Haugens uttalelse, eller noe annet som berører Mauken/Blåtind. Hun henviser i stedet til at dette er Landbruksdepartementets sak. Da Klassekampen var i kontakt med statssekretær Leif Helge Kongshaug ved Landbruksdepartementet før valget uttalte han at han ikke hadde noe å tilføye til tvisten. Han henviste videre til Forsvarsbygg, som bygger ut for Forsvaret.

– Jeg anser det for alvorlig at reineierne henviser til sivilrettsforskeren Ken Uggerud, sier Hans Petter Dahlslett, som leder Forsvarets utbygging ved Mauken/Blåtind. Han sier han har vanskelig for å tro at den norske stat skulle tillate en krenkelse av folkeretten, men at det i så fall er opp til det norske rettsvesenet å avgjøre.

Oppfordrer Oskalfamilien

Lederen for FNs urfolksforum, Victoria Tauli Corpus, oppfordrer Oskal-familien til å føre saken for norske domstoler.

– Dette er et klassisk eksempel på hvordan staten erobrer urfolks rettmessige landområde, sier hun til den samiske avisa Min Aigi.

Hun råder også reinbeitedistriktet til å føre saken for menneskerettighetsdomstolen. Corpus anser at Oskal-familien har store muligheter å klage Norge inn for FN-konvensjonen for urfolk. Hun peker på at saken er ekstra alvorlig i Norge fordi man har anerkjent samene som urfolk, og anerkjent deres bruksrettigheter over områdene der de lever.

Vil være i fred

Når Hans Peter Dalsslett kommenterer konflikten påpeker han at forhandlingene mellom Forsvaret og reineierne ennå ikke er avsluttet. Nå har fristen gått ut, men konflikten er fortsatt låst. Til tross for at man ikke har nådd fram til noen løsning, fikk det norske Forsvaret nylig 30 millioner kroner i øremerkede midler for å starte utbyggingen.

Nå risikerer Ole Mathis Oskal og hans familie ekspropieringsdomstolen på grunn av at de ikke har sagt ja takk til de 11 millionene, men i stedet har bedt om å forhandle gjennom et nøytralt ombud. Forsvaret har allerede anvendt penger på å kjøpe ut én reindriftsfamilie i distriktet. Men Ole Mathis Oskal er ikke interessert i penger. Han vil bare være i fred og fortsette som han alltid har gjort.

– Min rikdom er her, sier han og peker opp mot Mauken.

– Å ferdes i mitt område, det er det jeg elsker mest i verden. Om fjellet drepes og skades så får jeg det også vondt.