– Det er grunn til å juble over regjeringens kursendring. Norge bryter nå med den grunnleggende liberaliseringslogikken i WTO og Gats. Dette også er en viktig seier for de frivillige organisasjonene som støtter u-landenes rett til å holde sentral infrastruktur utenfor markedsliberalisingen, sier SVs utenrikspolitiske talskvinne Ågot Valle.

– Regjeringsskiftet har betydd mye for holdningen til WTO-forhandlingene. Når Gats-kravene trekkes, ser vi en ny kurs i praksis, sier Senterpartiets parlamentariske leder Magnhild Meltveit Kleppa.

Politisk signal

– Dette er ingen norsk forsakelse, men et viktig politisk signal før ministermøtet i Hong Kong. Norge har i interne WTO-møter signalisert at vi revurderer posisjonene i tjenestesektoren, og dette blir lagt merke til som en ny tenkemåte, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Han opplyste i WTO-redegjørelsen for Stortinget i går at ingen norske krav eller ønsker om liberalisering av tjenestesektoren vil bli forfulgt overfor de 50 minst utviklede landene (MUL). Dette vil bli formidlet direkte til landene det gjelder, og Norge vil offentliggjøre en oversikt over hvilke land som har mottatt krav på hvilke sektorer.

I forhold til øvrige u-land vil Norge trekke krav på følgende områder:

* Strømdistribusjon.

* Vannforsyning.

* Høyere utdanning.

Små forventninger

Gahr Støre bekreftet at forventningene til Hong Kong-møtet er skrudd kraftig ned, først og fremst på grunn av uenighetene på landbruksområdet.

– Endelige beslutninger om konkrete forpliktelser og nye regler synes ikke lenger å være innen rekkevidde. Det er ikke gjennombrudd på de sentrale områdene. Utkastet til ministererklæring er lite ambisiøst. Partene er enige om å justere ambisjonsnivået for hva som er mulig å oppnå i Hong Kong. Men ambisjonsnivået for selve utviklingsrunden må ikke reduseres, sa Støre i redegjørelsen.

Han avviste at Norges mål om å opprettholde produksjon av landbruksvarer i Norge står i motsetning til ambisjonen om å sikre gode resultater for u-landene.

Smertegrense

– Norge er rede til å ta betydelige kutt på alle landbruksområdene – ved å redusere tollsatser og overføringer, og å avvikle det vi har av eksportstøtte. Knapt noe annet land vil møte så store utfordringer som oss. Men vi har ikke mandat til å forhandle om nedleggelse av norsk landbruk. Alle land eller grupper har sine smertegrenser, og de sier klart fra om det. Vi har vår, og også vi sier fra, sa Støre.

Med et markert unntak for Fremskrittspartiet, støttet opposisjonen hovedtrekkene i Gahr Støres redegjørelse. Men de tidligere regjeringspartiene vil ikke være med på at det føres en ny kurs i WTO.

Høyres Jan Petersen og Venstres Lars Sponheim, som var hovedansvarlige for WTO i Bondevik-regjeringen, mente det bare er nyanseforskjeller mellom de to regjeringenes posisjoner.

Presisering

– Denne regjeringen har fordelen av at den ikke har en populistisk opposisjon på nakken, og det er først og fremst språkbruken som er forandret. Det som Senterpartiet tidligere kalte piskeslag mot norske bygder, blir nå framstilt som sikkerhet for norsk matproduksjon. Men situasjonen på landbruksområdet er praktisk talt uforandret, sa Sponheim.

Petersen mente regjeringens varsel om å trekke Gats-krav bare er en presisering av hans eget standpunkt, som var at Norge ikke vil tvinge liberalisering av tjenester på noen.

– Endringen er mer indremedisin enn substans, sa han.

Gahr Støre bemerket at det ikke er noe galt med indremedisin. Han ga ellers Petersen medhold i at «krav» i Gats-sammenheng er et upresist uttrykk, og sa det mer handler om forhandlingsposisjoner.

Fremskrittspartiets Morten Høglund skilte seg ut ved å gå inn for at Norge skal oppgi beskyttelsen av landbruket og sette all kraft inn på å forbedre vilkårene for fiskeeksporten. Han sa at tollreduksjoner i Hongkong vil gi billigere mat, noe som ville være «en skikkelig julegave» til norske forbrukere.

– Heldigvis tenker forbrukerne med mer enn handlekurven, sa Gahr Støre. Han mente Frp tilbyr en gavepakke med bismak.