Freia er del av Kraft Foods Norge, som i fjor tjente 263 millioner kroner. Det var ikke nok. Nå skal deler av sjokoladeproduksjonen ved det tradisjonsrike anlegget på Rodeløkka flyttes til Litauen. Der er lønnsnivået 15 prosent av det norske.

– Det er ingen realistisk mulighet til å stanse denne utflaggingen. Men vi håper muligheten stiger for å redde de gjenværende arbeidsplassene hos oss. Det bør etter denne runden bli vanskeligere for eierne av Freia å se bort fra reaksjonene i samfunnet, sier klubbleder og styremedlem Anne Berit Aker Hansen til Klassekampen.

Det er rundt 225 ansatte i produksjonsdelen på Freia i dag. Bare 15 prosent av volumet skal heretter produseres i Litauen, men nesten halvparten av arbeidsplassene vil forsvinne i en stor rasjonalisering.

En hel fabrikkbygning skal tømmes, og frigjøres for salg. Det pågår allerede boligbygging på deler av Freias tidligere anlegg.

– Vi vil ikke gå nærmere inn på begrunnelse eller konsekvenser før styret har behandlet ledelsens forslag og fattet sitt vedtak, sier informasjonssjef Lise Bergan i Kraft Foods Norge. Styremøtet er i formiddag, og deretter vil de ansatte bli orientert.

Lite å stille opp

– Vi har fått mye støtte og sympati. Mange mener det er et stort feilgrep av Kraft Foods å legge ned 100 lønnsomme arbeidsplasser, og uttrykk som «rovdyrkapitalisme» blir brukt. Men ingen har hatt særlig å stille opp med for å påvirke eierne til å skifte standpunkt, verken blant politikerne eller i fagbevegelsen, sier Aker Hansen.

Det er produksjonen av sjokolademerkene Japp, Mandelstang, Monolitt, Peanøttkubbe og Toppris som skal flyttes til Litauen, sammen med svenske produkter.

Det betyr at Freias fremste symbolprodukter, Kvikklunsj, Melkesjokolade og Firkløver, fortsatt skal lages på Rodeløkka sammen med annen platesjokolade, ruller og annet. Bedriftsledelsen sier den vil satse videre på disse produktene i Oslo.

Dårlig stemning

– Hos de ansatte er er stemningen svært dårlig, fordi vi mener at utflaggingen er unødvendig. Vi tjener gode penger for eierne, og har en moderne og rasjonell produksjon. Det er langt fra noen nøds- eller krisesituasjon i selskapet. Det finnes andre måter for å rasjonalisere mer. Det er vi blitt ganske gode til hos oss, sier Aker Hansen.

Hun tror det skal bli vanskeligere for selskapet å forsvare en framtidig utflagging av Freias mest urnorske produkter, men frykter at merkevaren Freia vil bli rammet av det som nå skjer.

– Allerede da Kraft Foods kjøpte opp Freia i 1993, ble det vanskeligere å snakke om «et lite stykke Norge». Det skal ikke bli lettere nå. Vi mener eierne tar en stor risiko med merkenavnet Freia, sier hun.

Konserntillitsvalgt Bente Løvaas kritiserte i Klassekampen næringsminister Odd Eriksen for passivitet i forhold til Freias eiere, noe som ble tatt ille opp av statssekretær Frode Berge. Det har vært møte mellom ledelsen i Kraft Foods Norge og politisk ledelse i Næringsdepartementet, uten at dette gjorde noe fra eller til.

– Vi støtter alle forsøk fra politikerne på å fylle opp verktøykassa mot nedlegging av lønnsomme arbeidsplasser, men innser at det ikke lar seg gjøre over natta, sier Anne Berit Aker Hansen.

God butikk

Kraft Foods Norge består av Freia og snacksprodusenten Maarud. Bedriften er del av Kraft Foods Norden, som er heleid av den amerikanske næringsmiddelgiganten Kraft Foods med hovedkvarter i Chicago. De amerikanske eierne er også direkte representert i det norske styret.

Freia og Maarud var i fjor god butikk for eierne. Omsetningen var på mer enn 2,1 milliarder kroner, og resultat etter skatt var 263 millioner kroner.

Utflagging og kostnadskutt er en viktig del av konsernets strategi. I beretningen for tredje kvartal i år går det fram at lønnsomheten er spesielt god ved bedriftene i Øst-Europa og Latin-Amerika. Konsernet hadde etter tre kvartal en profitt på rundt 4,5 milliarder kroner.