? Vi er klare til å delta i drøftelser om regjeringsansvar. Slik oppsummerte partileder Carl I. Hagen Fremskrittspartiets tilstand etter landsmøtet sist helg. Etter valget har Frp fosset fram på meningsmålingene, og figurerer som største eller nest største parti på flere av dem. Hagen sier partiet er mentalt forberedt på regjeringskrise, og viser spesielt til høstens budsjettbehandling i Stortinget. Dermed er Norge tilbake der vi var før Søviknes-skandalen, i rekka av europeiske land der ytterste høyre er i ferd med å innta maktposisjoner som overgår alt de mørkeblå har oppnådd siden andre verdenskrig. ? I Italia tok Silvio Berlusconi etter valget for ett år siden med seg det høyreekstreme Lega Nord og det fascistiske Allianza Nazionale inn i regjeringslokalene. ?I Østerrike fikk Frihetspartiet og Jörg Haider i 2000 plass i Wolfgang Schüssels regjering. ? I Flandern i Belgia har Filip Dewinters Vlaams Blok blitt en viktig maktfaktor i de regionale politiske organene. ? I Nederland er det ventet at Pim Fortuyns nye høyrepopulistiske bevegelse enten vil få plass i en nye koalisjonsregjering etter valget 15. mai, eller bli det største partiet blant opposisjonen.? I Danmark sitter den nye konservative regjeringen på nåde fra Pia Kjærsgaards Dansk Folkeparti, etter at partiet kapret 12 prosent av stemmene ved valget.? En reell trussel? Dette utgjør en reell trussel mot demokratiet. Når de ekstreme høyrepartiene gjør det så sterkt i dag, tenk hva som kan skje ved en dyptgående krise, sier forsker Franck Orban ved Europaprogrammet til Klassekampen. Han understreker at de ulike landene opplever ulike situasjoner. ? Et viktig fellestrekk er likevel at det politiske systemet er rammet av krise. Orban mener denne krisen har utviklet seg i kjølvannet av den kalde krigens avslutning og som resultat av at de fleste land og store partier har ført så og si identisk politikk de siste ti årene. ? Det har oppstått en større avstand mellom folket og den politiske eliten. Partiene klarer ikke å lage klare program med høyre- eller venstreprofil, dermed oppfatter folk de etablerte partiene som én stor gjeng. Nå går stemmene i økende grad til de som klarer å framstå som et alternativ, sier Orban. Han mener det politiske systemets etablerte ledere i stor grad har seg selv å takke når velgerne går ekstreme veier. ? Eliten har vist en manglende evne til å fange opp signaler fra folkemassen. RasiststempletOrban understreker samtidig at også ytterste venstre går fram, spesielt i Frankrike der revolusjonære partier fikk over 10 prosent ved presidentvalget.? Dette er et vel så viktig trekk, selv om det er litt usynliggjort. Protesten deles i oppslutning om ytterste høyre og ytterste venstre. Høyrepartiene har vært mest synlige de siste årene, men jeg tror ytterste venstre er på vei fram. Felles for de to ytterpolene er erklært motstand mot EUs unionsprosjekt. Venstresiden oppfatter integrasjonsprosessen som trojansk hest for nyliberalismen, høyresiden mener den er dødsstøtet for nasjonalstaten og den nasjonale identiteten. Men til sammen utgjør disse sakskompleksene en utfordring av de etablerte politiske aksene høyre-venstre, mener Orban. For og mot «globalisering» og EU blir den nye aksen, som går tvers av partimønsteret. For høyre inngår også innvandringsmotstand, noe venstresiden er lite kjent for. Rasiststemplet har blitt flittig brukt mot de mørkeblå lederne, og de bruker det også mot hverandre. Nå nylig har Jörg Haider tatt avstand fra Jean-Marie Le Pen og kalt han rasist. Carl I. Hagen har tatt avstand fra Haider, og kalt han rasist, mens Jean-Marie Le Pen har tatt avstand fra Hagen, på grunn av Fremskrittspartiets uttalelser om samer. «Ettersom vi ikke er rasister, syntes vi at slike uttalelser var noe uforstandige», uttalte Le Pen i 1997.UstabilitetSå langt ser ikke stemplingen ut til å svekke høyrepopulistene i stor grad. De surfer videre på en bølge av folkelig misnøye som det politiske sentrum er ute av stand til å håndtere. ? Er det ytterpolene som trekker med seg grasrota her, mens det EU-vennlige sentrum er mer av et eliteprosjekt?? Ser du på valgresultatene, stemmer den beskrivelsen ganske godt, mener Orban. Hvis ikke de etablerte politiske elitene klarer å snu utviklingen i sitt forhold til befolkningene, kan det være fare på ferde, mener han. ? Fortsetter oppløsningen av de etablerte politiske strukturene, vil slå ut i økt misnøye og oppslutning om ekstreme alternativ. Systemets evne til å svare på de nye utfordringene, vil avgjøre styrkeforholdet mellom demokratiske og mer autoritære krefter. ? Kan den økte ustabiliteten, med svært illojale velgere, berede grunnen for sterke ledere fra ytterste høyre? ? Ja, helt klart. De framstiller seg som representanter for stabilitet. Le Pen skal liksom gjenreise de gamle verdiene, det som var nasjonens stolthet. Ustabilitet tjener disse kreftene. magnus.marsdal@klassekampen.noespen.laukeland@klassekampen.no

? Vi er klare til å delta i drøftelser om regjeringsansvar. Slik oppsummerte partileder Carl I. Hagen Fremskrittspartiets tilstand etter landsmøtet sist helg. Etter valget har Frp fosset fram på meningsmålingene, og figurerer som største eller nest største parti på flere av dem. Hagen sier partiet er mentalt forberedt på regjeringskrise, og viser spesielt til høstens budsjettbehandling i Stortinget. Dermed er Norge tilbake der vi var før Søviknes-skandalen, i rekka av europeiske land der ytterste høyre er i ferd med å innta maktposisjoner som overgår alt de mørkeblå har oppnådd siden andre verdenskrig. ? I Italia tok Silvio Berlusconi etter valget for ett år siden med seg det høyreekstreme Lega Nord og det fascistiske Allianza Nazionale inn i regjeringslokalene. ?I Østerrike fikk Frihetspartiet og Jörg Haider i 2000 plass i Wolfgang Schüssels regjering. ? I Flandern i Belgia har Filip Dewinters Vlaams Blok blitt en viktig maktfaktor i de regionale politiske organene. ? I Nederland er det ventet at Pim Fortuyns nye høyrepopulistiske bevegelse enten vil få plass i en nye koalisjonsregjering etter valget 15. mai, eller bli det største partiet blant opposisjonen.? I Danmark sitter den nye konservative regjeringen på nåde fra Pia Kjærsgaards Dansk Folkeparti, etter at partiet kapret 12 prosent av stemmene ved valget. ? En reell trussel? Dette utgjør en reell trussel mot demokratiet. Når de ekstreme høyrepartiene gjør det så sterkt i dag, tenk hva som kan skje ved en dyptgående krise, sier forsker Franck Orban ved Europaprogrammet til Klassekampen. Han understreker at de ulike landene opplever ulike situasjoner. ? Et viktig fellestrekk er likevel at det politiske systemet er rammet av krise. Orban mener denne krisen har utviklet seg i kjølvannet av den kalde krigens avslutning og som resultat av at de fleste land og store partier har ført så og si identisk politikk de siste ti årene. ? Det har oppstått en større avstand mellom folket og den politiske eliten. Partiene klarer ikke å lage klare program med høyre- eller venstreprofil, dermed oppfatter folk de etablerte partiene som én stor gjeng. Nå går stemmene i økende grad til de som klarer å framstå som et alternativ, sier Orban. Han mener det politiske systemets etablerte ledere i stor grad har seg selv å takke når velgerne går ekstreme veier. ? Eliten har vist en manglende evne til å fange opp signaler fra folkemassen. RasiststempletOrban understreker samtidig at også ytterste venstre går fram, spesielt i Frankrike der revolusjonære partier fikk over 10 prosent ved presidentvalget. ? Dette er et vel så viktig trekk, selv om det er litt usynliggjort. Protesten deles i oppslutning om ytterste høyre og ytterste venstre. Høyrepartiene har vært mest synlige de siste årene, men jeg tror ytterste venstre er på vei fram. Felles for de to ytterpolene er erklært motstand mot EUs unionsprosjekt. Venstresiden oppfatter integrasjonsprosessen som trojansk hest for nyliberalismen, høyresiden mener den er dødsstøtet for nasjonalstaten og den nasjonale identiteten. Men til sammen utgjør disse sakskompleksene en utfordring av de etablerte politiske aksene høyre-venstre, mener Orban. For og mot «globalisering» og EU blir den nye aksen, som går tvers av partimønsteret. For høyre inngår også innvandringsmotstand, noe venstresiden er lite kjent for. Rasiststemplet har blitt flittig brukt mot de mørkeblå lederne, og de bruker det også mot hverandre. Nå nylig har Jörg Haider tatt avstand fra Jean-Marie Le Pen og kalt han rasist. Carl I. Hagen har tatt avstand fra Haider, og kalt han rasist, mens Jean-Marie Le Pen har tatt avstand fra Hagen, på grunn av Fremskrittspartiets uttalelser om samer. «Ettersom vi ikke er rasister, syntes vi at slike uttalelser var noe uforstandige», uttalte Le Pen i 1997. UstabilitetSå langt ser ikke stemplingen ut til å svekke høyrepopulistene i stor grad. De surfer videre på en bølge av folkelig misnøye som det politiske sentrum er ute av stand til å håndtere. ? Er det ytterpolene som trekker med seg grasrota her, mens det EU-vennlige sentrum er mer av et eliteprosjekt?? Ser du på valgresultatene, stemmer den beskrivelsen ganske godt, mener Orban. Hvis ikke de etablerte politiske elitene klarer å snu utviklingen i sitt forhold til befolkningene, kan det være fare på ferde, mener han. ? Fortsetter oppløsningen av de etablerte politiske strukturene, vil slå ut i økt misnøye og oppslutning om ekstreme alternativ. Systemets evne til å svare på de nye utfordringene, vil avgjøre styrkeforholdet mellom demokratiske og mer autoritære krefter. ? Kan den økte ustabiliteten, med svært illojale velgere, berede grunnen for sterke ledere fra ytterste høyre? ? Ja, helt klart. De framstiller seg som representanter for stabilitet. Le Pen skal liksom gjenreise de gamle verdiene, det som var nasjonens stolthet. Ustabilitet tjener disse kreftene. magnus.marsdal@klassekampen.noespen.laukeland@klassekampen.no