Rundt 36 prosent av de 120.000 pensjonistene som mottok pensjon fra KLP Forsikring i fjor, er uføre. ? Dette er et høyt tall. Det forteller at alt for mange av de helse- og kommuneansatte mister helse og arbeidsevne alt for tidelig, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP Forsikring. KLP tar seg av mer enn 60 prosent av de kommunale pensjonsmarkedet i Norge, og det meste av helsesektoren.Effektivitet Uførepensjoneringen i Norge har nådd stadig høyere rekordnivåer de siste to tiårene. Snart er 300.000 av oss klassifisert som uføre. Mange som blir uføre arbeider i offentlig eide virksomheter. Frich er kritisk til kommunenes behandling av de ansatte.? Kommunen forsømmer sitt arbeidsgiveransvar. Det er for lite forebyggende arbeid, og personalansvaret blir ikke tatt på alvor. Det er altfor enkelt for kommunene å skyve kostnadene ved slitne arbeidstakere over på trygd, sier Frich til Klassekampen. For kommunene er den hardhendte innstrammingen av økonomien fra statens side en drivkraft for hardhendt effektivisering. Frich tror høye krav til effektivitet og få karrieremuligheter er med på å slite ut de ansatte i kommunene. ? Vi ser at det er særlig folk i pleie og omsorgsyrker med mange tunge løft som sliter, understreker KLP-direktøren. Kasteballer De dystre tallene for uførhet i kommunal sektor står i skarp kontrast til mange festtaler om inkluderende arbeidsliv. Myndighetene har gått i spissen for et samarbeid med partene i arbeidslivet, som har til hensikt å få ned sykefraværet med 20 prosent i løpet av fire år. Samtidig markerer offentlig eide virksomheter seg som verstinger på uførestatistikken. ? Generelt sett ser vi at de store statlige etatene er storleverandør til den voksende gruppen av uføre, forteller professor dr. med Steinar Westin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU til Klassekampen.Omstillinger og oppsigelser skaper uro i de kommunale etatene, mener han.? Det blir mange personer på drift. Som en tommelfingerregel ser vi at endring i antallet uføre ikke viser seg før 4-5 år etter endringene. Folk blir sjelden uføre over natten. de hopper jo en del fram og tilbake mellom arbeid og sykemeldinger før de blir uføre, forklarer Westin. Tilbake til fortiden Statistikken fra norske kommuner skriver seg inn i en internasjonal trend. Den australske professoren Michael Quinlan oppsummerte 35 års internasjonal forskning på arbeidsliv og arbeidsmiljø da han besøkte Oslo tidligere i år.Quinlan beskriver det han kaller det nyliberale arbeidslivet: Færre faste jobber, mer deltidsarbeid, flere midlertidige ansatte, mer hjemmearbeid, flere selvstendige næringsdrivende og ansatte i minibedrifter; mer utleie av arbeidskraft; økende tendens til å ha flere jobber; og trenden mot kortere arbeidstid er brutt. En rekke vitenskapelige studier fra mange land viser at disse trendene i arbeidslivet gir mer sykdom, flere skader og mer uførhet. Med tanke på de mange omstillingene som er i gang i offentlige virksomheter, tror professor Steinar Westin tallet på uføre vil fortsette veksten også i årene som kommer.

Rundt 36 prosent av de 120.000 pensjonistene som mottok pensjon fra KLP Forsikring i fjor, er uføre. ? Dette er et høyt tall. Det forteller at alt for mange av de helse- og kommuneansatte mister helse og arbeidsevne alt for tidelig, sier kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP Forsikring. KLP tar seg av mer enn 60 prosent av de kommunale pensjonsmarkedet i Norge, og det meste av helsesektoren. Effektivitet Uførepensjoneringen i Norge har nådd stadig høyere rekordnivåer de siste to tiårene. Snart er 300.000 av oss klassifisert som uføre. Mange som blir uføre arbeider i offentlig eide virksomheter. Frich er kritisk til kommunenes behandling av de ansatte. ? Kommunen forsømmer sitt arbeidsgiveransvar. Det er for lite forebyggende arbeid, og personalansvaret blir ikke tatt på alvor. Det er altfor enkelt for kommunene å skyve kostnadene ved slitne arbeidstakere over på trygd, sier Frich til Klassekampen. For kommunene er den hardhendte innstrammingen av økonomien fra statens side en drivkraft for hardhendt effektivisering. Frich tror høye krav til effektivitet og få karrieremuligheter er med på å slite ut de ansatte i kommunene. ? Vi ser at det er særlig folk i pleie og omsorgsyrker med mange tunge løft som sliter, understreker KLP-direktøren. Kasteballer De dystre tallene for uførhet i kommunal sektor står i skarp kontrast til mange festtaler om inkluderende arbeidsliv. Myndighetene har gått i spissen for et samarbeid med partene i arbeidslivet, som har til hensikt å få ned sykefraværet med 20 prosent i løpet av fire år. Samtidig markerer offentlig eide virksomheter seg som verstinger på uførestatistikken. ? Generelt sett ser vi at de store statlige etatene er storleverandør til den voksende gruppen av uføre, forteller professor dr. med Steinar Westin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU til Klassekampen.Omstillinger og oppsigelser skaper uro i de kommunale etatene, mener han.? Det blir mange personer på drift. Som en tommelfingerregel ser vi at endring i antallet uføre ikke viser seg før 4-5 år etter endringene. Folk blir sjelden uføre over natten. de hopper jo en del fram og tilbake mellom arbeid og sykemeldinger før de blir uføre, forklarer Westin. Tilbake til fortiden Statistikken fra norske kommuner skriver seg inn i en internasjonal trend. Den australske professoren Michael Quinlan oppsummerte 35 års internasjonal forskning på arbeidsliv og arbeidsmiljø da han besøkte Oslo tidligere i år.Quinlan beskriver det han kaller det nyliberale arbeidslivet: Færre faste jobber, mer deltidsarbeid, flere midlertidige ansatte, mer hjemmearbeid, flere selvstendige næringsdrivende og ansatte i minibedrifter; mer utleie av arbeidskraft; økende tendens til å ha flere jobber; og trenden mot kortere arbeidstid er brutt. En rekke vitenskapelige studier fra mange land viser at disse trendene i arbeidslivet gir mer sykdom, flere skader og mer uførhet. Med tanke på de mange omstillingene som er i gang i offentlige virksomheter, tror professor Steinar Westin tallet på uføre vil fortsette veksten også i årene som kommer.