Frihandel — den nye tidens gud
Tirsdag 24. desember, 2002
? Nå slåss man mot en fundamentalistisk tro på at Frihandelen er det eneste sanne svaret. Det er like vanskelig å nå gjennom med argumenter mot dette som det var å påstå at Gud ikke eksisterer i middelalderen, mener leder i Attac, Vegard Hole.
Han sammenlikner dagens frihandelstilhengere i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) med middelalderens teologer.
? De har det samme dogmatiske forholdet til frihandel som for eksempel katolisismens offisielle filosof, kirkefaderen Thomas av Aquinas hadde til Gud, sier Hole.
Han minner om at det er under to uker siden IMF var i Norge med en rapport om norsk økonomi der fondet gikk inn for å fristille sentralbanksjefen mer fra politisk kontroll, for mer privatisering, moderate lønnsoppgjør, lavere skatter og mindre subsidier til landbruket.
Gud er sannhet
Attac-lederen peker på Thomas' filosofiske streben etter bevis for at Gud eksisterte, de såkalte gudsbevisene. Store Norske Leksikon oppsummerer at i Aquinas lære er «Gud [?] innbegrepet av virkelighet, væren og sannhet, tenkes primært som et allvitende, uendelig intellekt hvorfra alle øvrige egenskaper hos Gud utledes: liv, allmakt, godhet og kjærlighet».? Utgangspunktet for all sannhet var Gud. På samme måte er det i dag slik at når frihandelens teologi motsies, må motargumentene rettferdiggjøres på en helt annen måte. Dersom et land som praktiserer frihandel gjør det dårlig, gis det alltid andre svar enn at frihandelen fungerer dårlig. «For mye politisk styring gjør markedet imperfekt», heter det gjerne da, sier Vegard Hole.
Det ondes problem
Det var to hovedforklaringer på eksistensen av det onde i middelalderen. Den ene var fravær av Gud, den andre var at Gud var årsak til det onde, men at det i det lange løp var til alles beste.? Bytt ut ordet «Gud» med «frihandel» her, og du har dagens debatt, sier Hole. Han mener det er et påfallende sammenfall mellom tankene fra middelalderen og i dag, i og med at det var/er kjettersk å stille spørsmålstegn ved Gud/frihandel.
? Å jobbe i Attac i dag er som å være medlem i Human-Etisk Forbund i middelalderen. Man føler at man jobber mot en veldig sterkt etablert «sunn fornuft», og at det ikke er nok å argumentere rasjonelt. For frihandelens teologer ser det ut til å være et spørsmål om tro. For eksempel ivrer man for privatisering uten å konsekvensutrede det. I stedet krysser man fingre og regner med at det offentlige vil spare masse penger, sier Hole.
Fundamentalisme
? Men trenger vi ikke noe å tro på, det er jo jul og alt mulig?? Jeg er enig i at det er godt å ha noe å holde seg fast i, men det er forskjell på å tro på noe og på å være fundamentalist. Jeg blir frustrert over fundamentalismen hos frihandelsteologene. «Fordi det bare er sånn» eller «Det står i Bibelen», er ofte svaret. Det er jo som å høre fireåringer i sandkassen, sier Hole.
Attac-lederen sammenlikner IMF og Verdensbanken med pavemakten, og peker på det pågående korstoget mot alle som ikke støtter opp om denne makten.
? Bibelen er jo full av problemer og selvmotsigelser. Pavemakten tok seg retten til å tolke og sende ut dekreter, en rett IMF og Verdensbanken har i dag, i hvert fall i fattige land.
Vegard Hole mener derfor at noe av det viktigste i dag er å kjempe mot den hegemoniske definisjonsmakten.
? Slik kan vi legge grunnlaget for at verdens problemer skal kunne angripes med de virkelig fornuftige løsningene, sier Hole.
? Nå slåss man mot en fundamentalistisk tro på at Frihandelen er det eneste sanne svaret. Det er like vanskelig å nå gjennom med argumenter mot dette som det var å påstå at Gud ikke eksisterer i middelalderen, mener leder i Attac, Vegard Hole.
Han sammenlikner dagens frihandelstilhengere i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) med middelalderens teologer.
? De har det samme dogmatiske forholdet til frihandel som for eksempel katolisismens offisielle filosof, kirkefaderen Thomas av Aquinas hadde til Gud, sier Hole.
Han minner om at det er under to uker siden IMF var i Norge med en rapport om norsk økonomi der fondet gikk inn for å fristille sentralbanksjefen mer fra politisk kontroll, for mer privatisering, moderate lønnsoppgjør, lavere skatter og mindre subsidier til landbruket.
Gud er sannhet
Attac-lederen peker på Thomas' filosofiske streben etter bevis for at Gud eksisterte, de såkalte gudsbevisene. Store Norske Leksikon oppsummerer at i Aquinas lære er «Gud [?] innbegrepet av virkelighet, væren og sannhet, tenkes primært som et allvitende, uendelig intellekt hvorfra alle øvrige egenskaper hos Gud utledes: liv, allmakt, godhet og kjærlighet».
? Utgangspunktet for all sannhet var Gud. På samme måte er det i dag slik at når frihandelens teologi motsies, må motargumentene rettferdiggjøres på en helt annen måte. Dersom et land som praktiserer frihandel gjør det dårlig, gis det alltid andre svar enn at frihandelen fungerer dårlig. «For mye politisk styring gjør markedet imperfekt», heter det gjerne da, sier Vegard Hole.
Det ondes problem
Det var to hovedforklaringer på eksistensen av det onde i middelalderen. Den ene var fravær av Gud, den andre var at Gud var årsak til det onde, men at det i det lange løp var til alles beste.
? Bytt ut ordet «Gud» med «frihandel» her, og du har dagens debatt, sier Hole. Han mener det er et påfallende sammenfall mellom tankene fra middelalderen og i dag, i og med at det var/er kjettersk å stille spørsmålstegn ved Gud/frihandel.
? Å jobbe i Attac i dag er som å være medlem i Human-Etisk Forbund i middelalderen. Man føler at man jobber mot en veldig sterkt etablert «sunn fornuft», og at det ikke er nok å argumentere rasjonelt. For frihandelens teologer ser det ut til å være et spørsmål om tro. For eksempel ivrer man for privatisering uten å konsekvensutrede det. I stedet krysser man fingre og regner med at det offentlige vil spare masse penger, sier Hole.
Fundamentalisme
? Men trenger vi ikke noe å tro på, det er jo jul og alt mulig?
? Jeg er enig i at det er godt å ha noe å holde seg fast i, men det er forskjell på å tro på noe og på å være fundamentalist. Jeg blir frustrert over fundamentalismen hos frihandelsteologene. «Fordi det bare er sånn» eller «Det står i Bibelen», er ofte svaret. Det er jo som å høre fireåringer i sandkassen, sier Hole.
Attac-lederen sammenlikner IMF og Verdensbanken med pavemakten, og peker på det pågående korstoget mot alle som ikke støtter opp om denne makten.
? Bibelen er jo full av problemer og selvmotsigelser. Pavemakten tok seg retten til å tolke og sende ut dekreter, en rett IMF og Verdensbanken har i dag, i hvert fall i fattige land.
Vegard Hole mener derfor at noe av det viktigste i dag er å kjempe mot den hegemoniske definisjonsmakten.
? Slik kan vi legge grunnlaget for at verdens problemer skal kunne angripes med de virkelig fornuftige løsningene, sier Hole.










