? Vi kan ikke bare se på våre egne snevre økonomiske interesser. Vi har en krig i Afghanistan og får kanskje en krig i Irak. Vi er i en situasjon der stormaktene tar seg til rette på et vis vi ikke har sette på lang tid. Vi trenger en sterk europeisk allianseorientering.

? EU er den eneste reelle aktøren utenfor Kina som kan påvirke USAs utenrikspolitikk. Vi har dessuten sett at sentrale aktører i EU, som Tyskland og Frankrike, har vært mer kritisk til USAs Irak-politikk enn Norge. Vi må spørre oss hvordan et EU-medlemskap kan gi oss større utenrikspolitisk handlerom enn vi har i dag.

Ikke sesam-sesam

? Jo, dette er en av flere utviklingsmuligheter, men det er ikke et argument for om Norge skal være med i EU eller ikke. Vi må være med for å kunne påvirke dette.

? Er det grunn til å tro at en norsk regjering vil påvirke EU i positiv retning?

? Det vet jeg ikke, dette er avhengig av hva vi er villige til å bruke et medlemskap til. Vi har heller ikke brukt vår posisjon utenfor til å synliggjøre en selvstendig utvikling. Det er viktig å gå inn og se om vi kan bruke det til noe positivt. Et medlemskap er ikke noe sesam-sesam for utenrikspolitikken eller menneskerettighetene, men et EU som utvikler seg i riktig retning kan påvirke verden positivt på mange områder.

? Er det dermed slik at et EU du ønsker Norge som medlem av forutsetter at norske myndigheter og andre påvirker EU i en annen retning enn i dag?

? Det er det jeg håper på, sier Eide.

Mye har skjedd siden et flertall i Norge sa nei til norsk medlemskap i Den europeiske unionen i november 1994. Ni år i EUs indre marked, veterinæravtale og medlemskap i Schengen har knyttet Norge tett til Unionen, beslutninger er flyttet fra Stortinget til Brussel.

Samtidig har mye skjedd i EU. En økonomisk og politisk integrert Union med planer om en egen grunnlov tar form. Nye land skal bli medlemmer. Men EU sliter, ikke minst med en omfattende kritikk fra egen befolkning for manglende demokratisk legitimitet og press for detaljstyring og liberalisering av økonomien.

Petter Eide var informasjonsleder for Nei til EU da EU-kampen startet foran forrige folkeavstemning. Han har også bakgrunn fra Sosialistisk Venstreparti, der han var politisk sekretær fra 1986-90 og har bakgrunn som nestleder i Oslo SV.

I dag er Eide tilhenger av norsk EU-medlemskap. Som generalsekretær i Amnesty i Norge understreker han at dette er hans personlige syn som ikke har sammenheng med hans rolle som leder av menneskerettighetsorganisasjonen. Amnesty skal ikke ta noen stilling til EU.

? Organisasjonen er vel like delt som resten av folket, sier Eide.

Fra nei til ja
Det er ingen begeistret Petter Eide som gjennom Klassekampen offentliggjør sitt nye EU-standpunkt.

? Jeg har tvilt meg fram de siste årene og er rimelig full av EU-kritikk selv om jeg ville ha tippet over på et ja-standpunkt om det hadde vært folkeavstemning i dag.

Eide er kritisk til den grunnleggende ideen bak EU, ideen om å bygge en frihandelssone for vestlige land.

? Jeg er redd for at den liberalistiske politikken skal skape større forskjeller innad i EU og samtidig stenge veien for den tredje verden. Det er også aspekter av demokratisk underskudd i EU jeg mener det er viktig å få fram, sier Eide.

Petter Eide er tilhenger av overnasjonalitet, og det er nettopp EU som en overnasjonal organisasjon han trekker fram når vi spør hvorfor han ønsker norsk medlemskap i EU.

? Veldig mange av de utfordringene vi står overfor, som miljøproblemer, menneskerettigheter og terrorisme er globale og kan bare løses gjennom en form for internasjonalt, helst overnasjonalt, samarbeid, sier Eide.

Han legger til:

? EU har en struktur for å kunne ta seg av disse problemene, men samtidig kan den også misbrukes til å forsterke problemene. Personlig ser jeg sterkere enn tidligere betydningen av overnasjonalitet, samtidig som jeg ser at den er komplisert. Det er lettere å påvirke norske myndigheter enn å påvirke EU.

Tror på samarbeid
? EU er i ferd med å renovere beslutningsprosessene i Unionen, det ble med Nice-traktaten innført flere flertallsbeslutninger og grunnen legges for å kunne vedta en grunnlov for EU. Der ja-siden vegret seg for å bruke ordet føderalisme i debatten foran folkeavstemningen i 1994 går dagens EU i en slik retning, hva mener du om det?

? Føderalismen har jo vært EUs prosjekt hele tiden. Samtidig som EU har behov for å gjøre noe med beslutningsprosessene og møter kritikk for demokratisk underskudd ser jeg at EUs behov for en grunnlov som kan regulere dette. Men man trenger ikke en europeisk stat for å få til overnasjonalitet.

? Vil du kalle deg selv føderalist?

? Jeg har ikke tatt stilling til føderalisme, jeg tror på internasjonalt samarbeid i store saker. Jeg ser jo også negative ting ved dette, det er viktig at man ikke mister de indre spenningene ved et føderalt EU. USA har for eksempel fått en mer ensrettet debatt, sier Eide.

Demokratiet
? Er demokrati mulig i en geografisk svært stor union med 450 millioner mennesker, med svært mange forskjellige språk og tradisjoner?

? Det er et svært vanskelig spørsmål. En forutsetning for demokrati er desentraliserte beslutningsprosesser, at folk har mulighet til å påvirke beslutningene der de er. Store føderale stater vil tappes for demokratisk dynamikk, og jeg tror ikke EU vil løse dette. Men det må ikke være slik at en europeisk føderasjon skal komme i stedet for lokale beslutningsmyndigheter, noe slik vil være helt uakseptabelt.

? Men er det ikke nettopp dette som er i ferd med å skje?

? Jo, dette er definitivt et kritisk moment ved EU som er vanskelig.

? Likevel ser du medlemskap som så viktig at du ønsker det?

? Jeg er jo i sterk tvil om medlemskap, og en forutsetning for et positivt EU er nettopp at demokratiet må videreutvikles. Og jeg oppfatter ikke internasjonale forpliktelser som demokratisk underskudd. Når vi inngår avtaler om bekjempelse av menneskerettighetsbrudd, som vi gjør gjennom FN, er det først etter en demokratisk prosess i Norge, for at vi deretter må følge forpliktelsene, sier Eide.

Paradoksalt
? Du ønsker internasjonale forpliktelser for store spørsmål, men hva med EUs direktiver for liberalisering av økonomien. Ta for eksempel transportområdet, der EU nå jobber med en forordning som forplikter medlemslandene til å konkurranseutsette all kollektivtransport, hva tenker du om det?

? Jeg er kritisk til veldig mye av detaljstyringen, det er jo dessuten et paradoks for EU at man i sin iver i det liberalistiske prosjektet blir planøkonomisk.

? Er det mulig å påvirke EU i en slik retning du ønsker?

? Utenfor har vi liten mulighet for å påvirke annet enn å prøve å framstå som et forbilde. Poenget er at når EU utvikles til en alleuropeisk union og tar inn fattige land i Øst-Europa framstår det rart at vi skal være en øy av velstand og si at dette ikke er viktig for oss. Dette er et for snevert nasjonalt perspektiv, sier Eide.

Snevre interesser
? Jeg har lenge tilhørt en solidaritetstradisjon, sier Eide og fortsetter:

? Vi kan ikke bare se på våre egne snevre økonomiske interesser. Vi har en krig i Afghanistan og får kanskje en krig i Irak. Vi er i en situasjon der stormaktene tar seg til rette på et vis vi ikke har sette på lang tid. Vi trenger en sterk europeisk allianseorientering.

? EU er den eneste reelle aktøren utenfor Kina som kan påvirke USAs utenrikspolitikk. Vi har dessuten sett at sentrale aktører i EU, som Tyskland og Frankrike, har vært mer kritisk til USAs Irak-politikk enn Norge. Vi må spørre oss hvordan et EU-medlemskap kan gi oss større utenrikspolitisk handlerom enn vi har i dag.

Ikke sesam-sesam
? Kan ikke et økonomisk kappløp mellom et EU med sterke tradisjoner som kolonimakter i mange sentrale land og sterke økonomiske interesser i tredje verden i dag på den ene siden og USA på den andre siden føre med seg mer krig og verre kår i tredje verden?

? Jo, dette er en av flere utviklingsmuligheter, men det er ikke et argument for om Norge skal være med i EU eller ikke. Vi må være med for å kunne påvirke dette.

? Er det grunn til å tro at en norsk regjering vil påvirke EU i positiv retning?

? Det vet jeg ikke, dette er avhengig av hva vi er villige til å bruke et medlemskap til. Vi har heller ikke brukt vår posisjon utenfor til å synliggjøre en selvstendig utvikling. Det er viktig å gå inn og se om vi kan bruke det til noe positivt. Et medlemskap er ikke noe sesam-sesam for utenrikspolitikken eller menneskerettighetene, men et EU som utvikler seg i riktig retning kan påvirke verden positivt på mange områder.

? Er det dermed slik at et EU du ønsker Norge som medlem av forutsetter at norske myndigheter og andre påvirker EU i en annen retning enn i dag?

? Det er det jeg håper på, sier Eide.