Forsvaret og Forsvarsdepartementet diskuterer omfattende privatisering av deler av driften i Forsvaret. Saken er på intern høring i Forsvaret nå.

Forsvaret vurderer både bortsetting av virksomhet som i dag drives i offentlig regi, konkurranse om oppdrag mellom militære og private aktører og langsiktige kontrakter for offentlig-privat samarbeid (OPS).

I praksis kan dette bli scenariet:

  Hele garnisoner drives av private.

  Viktige våpensystemer eies ikke av det offentlige.

  Lagerbeholdninger av alt fra våpen til medisiner tas ut av offentlig eie for å spare penger.

USA og England forbilder

Ulike former for privatisering av Forsvaret har kommet langt i land som USA og Storbritannia. I USA er private militære selskaper dypt involvert i alt fra opplæring av militært personell til drift av garnisoner og vakthold rundt militære forlegninger.

I Storbritannia leaser myndighetene kapasiteter som tankfly, transportfly og avansert kommunikasjonsutstyr fra firmaene som produserer dette gjennom avtaler som varierer i omfang og tidshorisont.

Ett ledd i privatiseringen Forsvaret nå legger opp til, er nedleggelse av beredskapslagrene for medisiner og medisinsk utstyr. Ideen er at funksjonene disse lagrene har fylt, vil kunne erstattes av avtaler med firmaene som produserer medisinene og utstyret om å øke lagerbeholdningen hos dem. Helt konkret skal det være aktuelt å legge ned to beredskapslagre som i dag ligger på Setermoen (Troms) og i Gjøvik (Oppland). Det skal eksistere medisiner for 400 millioner kroner ved disse lagrene.

Redning og utstyr

Et annet felt privatiseringsprosessen fort kan omfatte, er redningstjenesten. I dag drives redningstjenesten av den såkalte 330-Skvadronen i Luftforsvaret. Tidligere har stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) tatt til orde for en privatisering eller delprivatisering av redningstjenesten.

Nok et stort område på utstyrssiden, er kjøretøyene til Forsvaret. Forsvaret har mer enn 1800 lastebiler og andre tyngre kjøretøy av merket Scania. Vedlikehold og reservedeler koster flere titalls millioner i året. I dag gjøres nesten alt arbeidet av Forsvaret selv. Et av de store verkstedene som kan bli utsatt for konkurranse, er Romerike tekniske verksted, som i dag drives av Forsvaret.

Bryter budsjettprinsipper

Forsvarsdepartementet kunne i går ikke gi noen utdypende forklaringer om hva slags omfang de ser for seg at privatiseringsprosessen vil få.

I notatet som er sendt på høring går det imidlertid fram at planene er omfattende. Allerede har kystvakten to av sine skip i leasingavtaler som ligner på OPS-systemet. Transportfly er et annet aktuelt område.

Det underslås heller ikke i det interne høringsnotatet at denne måten å organisere Forsvaret på, vil få alvorlige budsjettmessige konsekvenser.

«Én åpenbar utfordring knyttet til OPS/PFI er at en slik finansieringsordning bryter med statsbudsjettets prinsipp om kontantfinansiering av statlige investeringer. Dette kan medføre at fremtidige utgifter på statsbudsjettet bindes opp til å dekke utgiftsforpliktelser som reelt pådras når investeringene gjennomføres.» heter det i notatet.

@sitat:Det er tvilsomt å foreta grep som binder opp store deler av budsjettet

Kjetil Bjørklund, SV

@

Forsvaret og Forsvarsdepartementet diskuterer omfattende privatisering av deler av driften i Forsvaret. Saken er på intern høring i Forsvaret nå.

Forsvaret vurderer både bortsetting av virksomhet som i dag drives i offentlig regi, konkurranse om oppdrag mellom militære og private aktører og langsiktige kontrakter for offentlig-privat samarbeid (OPS).

I praksis kan dette bli scenariet:

  Hele garnisoner drives av private.

  Viktige våpensystemer eies ikke av det offentlige.

  Lagerbeholdninger av alt fra våpen til medisiner tas ut av offentlig eie for å spare penger.

USA og England forbilder
Ulike former for privatisering av Forsvaret har kommet langt i land som USA og Storbritannia. I USA er private militære selskaper dypt involvert i alt fra opplæring av militært personell til drift av garnisoner og vakthold rundt militære forlegninger.

I Storbritannia leaser myndighetene kapasiteter som tankfly, transportfly og avansert kommunikasjonsutstyr fra firmaene som produserer dette gjennom avtaler som varierer i omfang og tidshorisont.

Ett ledd i privatiseringen Forsvaret nå legger opp til, er nedleggelse av beredskapslagrene for medisiner og medisinsk utstyr. Ideen er at funksjonene disse lagrene har fylt, vil kunne erstattes av avtaler med firmaene som produserer medisinene og utstyret om å øke lagerbeholdningen hos dem. Helt konkret skal det være aktuelt å legge ned to beredskapslagre som i dag ligger på Setermoen (Troms) og i Gjøvik (Oppland). Det skal eksistere medisiner for 400 millioner kroner ved disse lagrene.

Redning og utstyr
Et annet felt privatiseringsprosessen fort kan omfatte, er redningstjenesten. I dag drives redningstjenesten av den såkalte 330-Skvadronen i Luftforsvaret. Tidligere har stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) tatt til orde for en privatisering eller delprivatisering av redningstjenesten.

Nok et stort område på utstyrssiden, er kjøretøyene til Forsvaret. Forsvaret har mer enn 1800 lastebiler og andre tyngre kjøretøy av merket Scania. Vedlikehold og reservedeler koster flere titalls millioner i året. I dag gjøres nesten alt arbeidet av Forsvaret selv. Et av de store verkstedene som kan bli utsatt for konkurranse, er Romerike tekniske verksted, som i dag drives av Forsvaret.

Bryter budsjettprinsipper
Forsvarsdepartementet kunne i går ikke gi noen utdypende forklaringer om hva slags omfang de ser for seg at privatiseringsprosessen vil få.

I notatet som er sendt på høring går det imidlertid fram at planene er omfattende. Allerede har kystvakten to av sine skip i leasingavtaler som ligner på OPS-systemet. Transportfly er et annet aktuelt område.

Det underslås heller ikke i det interne høringsnotatet at denne måten å organisere Forsvaret på, vil få alvorlige budsjettmessige konsekvenser.

«Én åpenbar utfordring knyttet til OPS/PFI er at en slik finansieringsordning bryter med statsbudsjettets prinsipp om kontantfinansiering av statlige investeringer. Dette kan medføre at fremtidige utgifter på statsbudsjettet bindes opp til å dekke utgiftsforpliktelser som reelt pådras når investeringene gjennomføres.» heter det i notatet.
@sitat:Det er tvilsomt å foreta grep som binder opp store deler av budsjettet
Kjetil Bjørklund, SV

@