Fellesforbundets landsmøte i oktober: Et flertall krevde videreføring av dagens strenge regime for arbeidsinnvandring i en overgangsperiode på inntil sju år. To uker seinere la LO seg på samme restriktive linje, og avviser dermed fri arbeidsinnvandring fra EUs ti nye medlemsland i en overgangsperiode.

Ikke alle i Fellesforbundet støtter denne linja.

Organisasjonsarbeider Kjell Skjærvø i Oslo-avdelingen av forbundet mener det bare vil være en fordel å avskaffe dagens regime for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene.

I dag må personer fra land utenfor EØS-området enten ha skriftlig tilbud om arbeid eller en arbeidskontrakt før de får slippe inn i landet. Da kan de få individuell arbeidstillatelse. En annen mulighet er gruppearbeidstillatelse. Regelverket forvaltes av Utlendingsdirektoratet.

? I dag reguleres arbeidsinnvandring av et halvføydalt system, der arbeidstakerne fra Øst-Europa er fullstendig prisgitt den arbeidsgiveren som har hentet dem hit. De har to valg: Enten må de gjøre som arbeidsgiveren sier, eller så blir de kastet ut av landet, sier Skjærvø.

Fritt fram

Etter EU-utvidelsen er det fritt fram for de nye EU-borgerne å søke arbeid i Norge, og skifte arbeidsgiver hvis de er misfornøyd med den de har ? vel å merke hvis Norge ikke beholder dagens system som en overgangsordning.

EU åpner for at enkeltland kan ta i bruk overgangsordninger, men foreløpig ønsker ikke regjeringen å videreføre dagens begrensninger på arbeidsinnvandring.

Skjærvø er klar i sin tale om dagens regelverk:

? Hvis Norge benytter adgangen til overgangsordninger blir dagens system videreført, men vi vil ikke ha dagens regime en dag lenger enn nødvendig, understreker Skjærvø.

Lang erfaring

Skjærvø kommer fra en sektor i det norske arbeidslivet med stort innslag av arbeidsgivere som ikke er så nøye med å betale tarifflønn til sine ansatte eller følge arbeidsmiljøloven. En del arbeidsgivere tjener også grovt på at øst-europeere jobber lange dager til lav lønn.

? Særlig det siste året har vi hatt mye folk i Oslo fra de baltiske landene, Polen, Russland og Ukraina. I dette arbeidsmarkedet er det allerede etablert et lønnsnivå på mellom 40 og 60 kroner timen, forteller Skjærvø.

Til sammenligning er minstelønnen for fagarbeidere innen byggebransjen 119 kroner timen, men ifølge Skjærvø tjener alle fagorganiserte over dette nivået.

Liten kontakt

Den erfarne organisasjonsarbeideren i Fellesforbundet besøker ofte byggeplassene. Han peker på at det er vanskelig for fagbevegelsen å komme i kontakt både med dem som er her med papirene i orden og de som kommer uten.

? De som er her illegalt løper når enten politiet, Fellesforbundet eller andre som oppfattes som «øvrigheten» kommer på besøk. Det gjør det vanskelig å drive faglig arbeid. Skal vi drive fagforeningsarbeid, forutsetter det naturlig nok at folk står stille, påpeker Skjærvø.

Situasjonen er ikke mye bedre for arbeidere med arbeidstillatelse:

? De får klar beskjed når de kommer til Norge at de må si at de får 130 kroner timen og jobber 37,5 timer, sjøl om de skulle få 60 kroner timen og jobbe lange uker, forteller Skjærvø.

Slik vil arbeidsgivere skjule at de underbetaler ansatte.

Hvis de forteller hvor mye de faktisk tjener, risikerer de ifølge Skjærvø å få beskjed om at de ikke har jobb lenger, og da bærer det rett ut av landet ? fordi arbeidstillatelsen er gitt for bare én enkelt arbeidsgiver.

? Dagens system hindrer oss i å fagorganisere østeuropeiske arbeidere, påpeker Skjærvø.

Større frihet?

Tilhengerne av overgangsordninger argumenterer med at Norge trenger å bruke tid også etter EU utvides 1. mai neste år for å forbedre regelverket mot sosial dumping.

Skjærvø er ikke enig i analysen, og viser blant annet til at fagbevegelsen med loven i hånd kan fremme krav om at alle ansatte i en bransje må jobbe etter lønn og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtalen i den aktuelle bransjen.

Han peker på lov om allmenngjøring av tariffavtaler som trådte i kraft i 1994, samtidig som Norge ble med i EØS. Foreløpig har ikke fagbevegelsen brukt loven, men LO forbereder denne høsten en søknad om allmenngjøring av tre tariffavtaler innen olje- og gassvirksomheten.

Krav om allmenngjøring av tariffavtaler avgjøres av Tariffnemnda, som har representanter fra LO og NHO, i tillegg til en uavhengig leder.

? Utenlandske arbeidstakere som arbeider for norske arbeidsgivere omfattet av den norske arbeidsmiljøloven når de arbeider i Norge. Det er også såkalte utsendte arbeidstakere, fordi EUs utstasjoneringsdirektiv er implementert i arbeidsmiljøloven, sier Skjærvø.

Skjærvøs konklusjon er derfor klar:

? Det kan ikke bli mer ulovlig å dumpe arbeidsvilkår i Norge enn det allerede er. Regelverket er på plass, men vi mangler kontrolltiltak og kontrollinstanser, sier han.

Handlefrihet

Uttalelsene fra Skjærvø står i kontrast til påstandene fra de ivrigste tilhengerne av overgangsordninger.

Blant disse er LO-leder i Trondheim, Arne Byrkjeflot. I siste nummer av Dag og Tid skriver han at det «ikke [?] er mulig å føre en solidarisk innvandringspolitikk i Norge uten sosial dumping og uten en permanent underklasse innenfor EUs regelverk. På fem år kan mye skje, håpet er at vi kommer oss ut av EØS-avtalens mer og mer lammende grep.»

Skjærvø kjøper ikke argumentasjonen om handlefrihet, og hevder det er fritt fram for Norge å etablere nye og bedre kontrollorganer for arbeidslivet også etter utvidelsen av EU og EØS.

? Er du sikker på at ikke EU vil blande seg i den norske arbeidsmarkedspolitikken?

? Jeg mener det er helt ulogisk å tro at de skal oppfatte innstramminger i norsk arbeidsmiljølovgivning som diskriminerende, så lenge loven er lik for alle arbeidstakere.

Skjærvø mener perspektivet fra enkelte tilhengere av overgangsordninger blir for nasjonalt.

? Vi driver ikke norske fagforeninger, men derimot fagforeninger for arbeidere i Norge, påpeker han.

Fellesforbundets landsmøte i oktober: Et flertall krevde videreføring av dagens strenge regime for arbeidsinnvandring i en overgangsperiode på inntil sju år. To uker seinere la LO seg på samme restriktive linje, og avviser dermed fri arbeidsinnvandring fra EUs ti nye medlemsland i en overgangsperiode.

Ikke alle i Fellesforbundet støtter denne linja.

Organisasjonsarbeider Kjell Skjærvø i Oslo-avdelingen av forbundet mener det bare vil være en fordel å avskaffe dagens regime for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene.

I dag må personer fra land utenfor EØS-området enten ha skriftlig tilbud om arbeid eller en arbeidskontrakt før de får slippe inn i landet. Da kan de få individuell arbeidstillatelse. En annen mulighet er gruppearbeidstillatelse. Regelverket forvaltes av Utlendingsdirektoratet.

? I dag reguleres arbeidsinnvandring av et halvføydalt system, der arbeidstakerne fra Øst-Europa er fullstendig prisgitt den arbeidsgiveren som har hentet dem hit. De har to valg: Enten må de gjøre som arbeidsgiveren sier, eller så blir de kastet ut av landet, sier Skjærvø.

Fritt fram
Etter EU-utvidelsen er det fritt fram for de nye EU-borgerne å søke arbeid i Norge, og skifte arbeidsgiver hvis de er misfornøyd med den de har ? vel å merke hvis Norge ikke beholder dagens system som en overgangsordning.

EU åpner for at enkeltland kan ta i bruk overgangsordninger, men foreløpig ønsker ikke regjeringen å videreføre dagens begrensninger på arbeidsinnvandring.

Skjærvø er klar i sin tale om dagens regelverk:

? Hvis Norge benytter adgangen til overgangsordninger blir dagens system videreført, men vi vil ikke ha dagens regime en dag lenger enn nødvendig, understreker Skjærvø.

Lang erfaring
Skjærvø kommer fra en sektor i det norske arbeidslivet med stort innslag av arbeidsgivere som ikke er så nøye med å betale tarifflønn til sine ansatte eller følge arbeidsmiljøloven. En del arbeidsgivere tjener også grovt på at øst-europeere jobber lange dager til lav lønn.

? Særlig det siste året har vi hatt mye folk i Oslo fra de baltiske landene, Polen, Russland og Ukraina. I dette arbeidsmarkedet er det allerede etablert et lønnsnivå på mellom 40 og 60 kroner timen, forteller Skjærvø.

Til sammenligning er minstelønnen for fagarbeidere innen byggebransjen 119 kroner timen, men ifølge Skjærvø tjener alle fagorganiserte over dette nivået.

Liten kontakt
Den erfarne organisasjonsarbeideren i Fellesforbundet besøker ofte byggeplassene. Han peker på at det er vanskelig for fagbevegelsen å komme i kontakt både med dem som er her med papirene i orden og de som kommer uten.

? De som er her illegalt løper når enten politiet, Fellesforbundet eller andre som oppfattes som «øvrigheten» kommer på besøk. Det gjør det vanskelig å drive faglig arbeid. Skal vi drive fagforeningsarbeid, forutsetter det naturlig nok at folk står stille, påpeker Skjærvø.

Situasjonen er ikke mye bedre for arbeidere med arbeidstillatelse:

? De får klar beskjed når de kommer til Norge at de må si at de får 130 kroner timen og jobber 37,5 timer, sjøl om de skulle få 60 kroner timen og jobbe lange uker, forteller Skjærvø.

Slik vil arbeidsgivere skjule at de underbetaler ansatte.

Hvis de forteller hvor mye de faktisk tjener, risikerer de ifølge Skjærvø å få beskjed om at de ikke har jobb lenger, og da bærer det rett ut av landet ? fordi arbeidstillatelsen er gitt for bare én enkelt arbeidsgiver.

? Dagens system hindrer oss i å fagorganisere østeuropeiske arbeidere, påpeker Skjærvø.

Større frihet?
Tilhengerne av overgangsordninger argumenterer med at Norge trenger å bruke tid også etter EU utvides 1. mai neste år for å forbedre regelverket mot sosial dumping.

Skjærvø er ikke enig i analysen, og viser blant annet til at fagbevegelsen med loven i hånd kan fremme krav om at alle ansatte i en bransje må jobbe etter lønn og arbeidsvilkår i tråd med tariffavtalen i den aktuelle bransjen.

Han peker på lov om allmenngjøring av tariffavtaler som trådte i kraft i 1994, samtidig som Norge ble med i EØS. Foreløpig har ikke fagbevegelsen brukt loven, men LO forbereder denne høsten en søknad om allmenngjøring av tre tariffavtaler innen olje- og gassvirksomheten.

Krav om allmenngjøring av tariffavtaler avgjøres av Tariffnemnda, som har representanter fra LO og NHO, i tillegg til en uavhengig leder.

? Utenlandske arbeidstakere som arbeider for norske arbeidsgivere omfattet av den norske arbeidsmiljøloven når de arbeider i Norge. Det er også såkalte utsendte arbeidstakere, fordi EUs utstasjoneringsdirektiv er implementert i arbeidsmiljøloven, sier Skjærvø.

Skjærvøs konklusjon er derfor klar:

? Det kan ikke bli mer ulovlig å dumpe arbeidsvilkår i Norge enn det allerede er. Regelverket er på plass, men vi mangler kontrolltiltak og kontrollinstanser, sier han.

Handlefrihet
Uttalelsene fra Skjærvø står i kontrast til påstandene fra de ivrigste tilhengerne av overgangsordninger.

Blant disse er LO-leder i Trondheim, Arne Byrkjeflot. I siste nummer av Dag og Tid skriver han at det «ikke [?] er mulig å føre en solidarisk innvandringspolitikk i Norge uten sosial dumping og uten en permanent underklasse innenfor EUs regelverk. På fem år kan mye skje, håpet er at vi kommer oss ut av EØS-avtalens mer og mer lammende grep.»

Skjærvø kjøper ikke argumentasjonen om handlefrihet, og hevder det er fritt fram for Norge å etablere nye og bedre kontrollorganer for arbeidslivet også etter utvidelsen av EU og EØS.

? Er du sikker på at ikke EU vil blande seg i den norske arbeidsmarkedspolitikken?

? Jeg mener det er helt ulogisk å tro at de skal oppfatte innstramminger i norsk arbeidsmiljølovgivning som diskriminerende, så lenge loven er lik for alle arbeidstakere.

Skjærvø mener perspektivet fra enkelte tilhengere av overgangsordninger blir for nasjonalt.

? Vi driver ikke norske fagforeninger, men derimot fagforeninger for arbeidere i Norge, påpeker han.