Fra 1. mai neste år kan det bli fritt fram for arbeidstakere fra ti nye EU-land å ta seg arbeid i Norge. Fagbevegelsen frykter at norske arbeidsgivere skal utnytte situasjonen til å skaffe seg arbeidskraft til priser langt under norsk tariff-lønn, såkalt sosial dumping.

Det har knyttet seg stor spenning til hva Ap og SV mener om arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.

? EU-utvidelsen må ikke være høyresidens mulighet til å forringe lønns- og arbeidsvilkår i Norge, understreker SVs stortingsrepresentant Heikki Holmås.

I morgen leverer han et forslag til fem tiltak mot sosial dumping til behandling i Stortinget. Tiltakene er i tråd med kravene fra LO, med ett viktig unntak: SV ønsker ikke bruk av nasjonale overgangsordninger som kan begrense arbeidsinnvandringen etter 1. mai.

? Hvis vi får gjennomslag for våre tiltak, tror vi ikke det er behov for overgangsordninger, mener Holmås.

Ikke nytt problem

SVs Holmås minner om at sosial dumping er et problem allerede i dag, men at dette vil aktualiseres med EU-utvidelsen neste år. Han peker på at arbeiderne i de nye medlemslandene har et lønnsnivå på om lag en tidel av det vanlige i Norge.

SV krever blant annet styrking av Arbeidstilsynet, og ønsker at tilsynet skal ha ansvar for å hindre sosial dumping.

Men partiet mener fagbevegelsen må gjøre mye av jobben mot sosial dumping sjøl, gjennom å kreve såkalt allmenngjøring av tariffavtaler.

Dette innebærer at fagbevegelsen kan kreve innføring av ei minstelønn for alle som jobber i hele eller deler av en bransje, uavhengig av om de ansatte er uorganiserte eller kommer fra utlandet. Minstelønna skal bygge på tariffavtalen i bransjen, og det er lov om allmenngjøring av tariffavtaler som gir fagbevegelsen denne muligheten.

SV ønsker at Arbeidstilsynet skal overvåke om bedriftene følger opp vedtak om allmenngjøring av tariffavtaler.

? Dessuten må hovedentreprenører få ansvar for at underentreprenører følger loven. Det er dessverre slik at store norske selskaper i dag benytter useriøse underleverandører, ifølge Holmås.

Han mener hovedentreprenører må straffes hvis de bruker underleverandører som ikke tilbyr lønns- og arbeidsvilkår i tråd med norske tariffavtaler.

Annen debatt

Heikki Holmås ønsker å dreie debatten om sosial dumping vekk fra overgangsordninger.

? Overgangsordningene tar uansett slutt etter fem år. Det er dessuten ikke SVs ønske å stenge folk ute etter EØS-utvidelsen i 2004, sier Holmås.

Ifølge dagens regelverk må personer som emigrerer hit for å arbeide enten ha skriftlig tilbud om arbeid eller en arbeidskontrakt før de får slippe inn i landet. Regelverket forvaltes av Utlendingsdirektoratet, og når kontrakten går ut har de ikke arbeidstillatelse lenger.

? Et argument for overgangsordninger er at Norge står friere til å endre lovgivningen for arbeidslivet også etter EØS-utvidelsen. Hva mener du?

? Jeg mener det ikke er en riktig analyse. Vi kan fortsatt innføre tiltak for å gjøre arbeidsmarkedet bedre etter EU-utvidelsen, så lenge lovgivningen blir lik for folk fra Spania, Polen og Norge. Vi ønsker våre kamerater fra Polen velkommen, men de skal ikke bli andrerangs arbeidstakere her, understreker Holmås.

Den økende arbeidsløsheten skaper ytterligere frykt for at EU-utvidelsen vil gi større kamp om jobbene, men Holmås minner også om at det ikke er lenge siden det var mangel på arbeidskraft i mange bransjer.

Hastesak

Det er under et halvt år til EU utvides med ti nye land og 75 millioner innbyggere, og Holmås mener Stortinget har det travelt med å vurdere tiltak.

Tidligere har Frp og Sp varslet at de ønsker begrensninger på arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene, og Ap har en intern gruppe som arbeider med saken. Regjeringen ønsker i utgangspunktet fri innvandring, men har ikke endelig konkludert.

? Jeg regner med at både regjeringen og en samlet opposisjon vil være interessert i se på tiltak mot sosial dumping, sier Holmås.

Og han har et ris bak speilet:

? Hvis regjeringen er så arrogant at den ikke går med på våre krav, kan overgangsordninger bli det eneste virkemiddelet vi har igjen for arbeidsmarkedet etter EØS-utvidelsen, sier Holmås.

Fra 1. mai neste år kan det bli fritt fram for arbeidstakere fra ti nye EU-land å ta seg arbeid i Norge. Fagbevegelsen frykter at norske arbeidsgivere skal utnytte situasjonen til å skaffe seg arbeidskraft til priser langt under norsk tariff-lønn, såkalt sosial dumping.

Det har knyttet seg stor spenning til hva Ap og SV mener om arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.

? EU-utvidelsen må ikke være høyresidens mulighet til å forringe lønns- og arbeidsvilkår i Norge, understreker SVs stortingsrepresentant Heikki Holmås.

I morgen leverer han et forslag til fem tiltak mot sosial dumping til behandling i Stortinget. Tiltakene er i tråd med kravene fra LO, med ett viktig unntak: SV ønsker ikke bruk av nasjonale overgangsordninger som kan begrense arbeidsinnvandringen etter 1. mai.

? Hvis vi får gjennomslag for våre tiltak, tror vi ikke det er behov for overgangsordninger, mener Holmås.

Ikke nytt problem
SVs Holmås minner om at sosial dumping er et problem allerede i dag, men at dette vil aktualiseres med EU-utvidelsen neste år. Han peker på at arbeiderne i de nye medlemslandene har et lønnsnivå på om lag en tidel av det vanlige i Norge.

SV krever blant annet styrking av Arbeidstilsynet, og ønsker at tilsynet skal ha ansvar for å hindre sosial dumping.

Men partiet mener fagbevegelsen må gjøre mye av jobben mot sosial dumping sjøl, gjennom å kreve såkalt allmenngjøring av tariffavtaler.

Dette innebærer at fagbevegelsen kan kreve innføring av ei minstelønn for alle som jobber i hele eller deler av en bransje, uavhengig av om de ansatte er uorganiserte eller kommer fra utlandet. Minstelønna skal bygge på tariffavtalen i bransjen, og det er lov om allmenngjøring av tariffavtaler som gir fagbevegelsen denne muligheten.

SV ønsker at Arbeidstilsynet skal overvåke om bedriftene følger opp vedtak om allmenngjøring av tariffavtaler.

? Dessuten må hovedentreprenører få ansvar for at underentreprenører følger loven. Det er dessverre slik at store norske selskaper i dag benytter useriøse underleverandører, ifølge Holmås.

Han mener hovedentreprenører må straffes hvis de bruker underleverandører som ikke tilbyr lønns- og arbeidsvilkår i tråd med norske tariffavtaler.

Annen debatt
Heikki Holmås ønsker å dreie debatten om sosial dumping vekk fra overgangsordninger.

? Overgangsordningene tar uansett slutt etter fem år. Det er dessuten ikke SVs ønske å stenge folk ute etter EØS-utvidelsen i 2004, sier Holmås.

Ifølge dagens regelverk må personer som emigrerer hit for å arbeide enten ha skriftlig tilbud om arbeid eller en arbeidskontrakt før de får slippe inn i landet. Regelverket forvaltes av Utlendingsdirektoratet, og når kontrakten går ut har de ikke arbeidstillatelse lenger.

? Et argument for overgangsordninger er at Norge står friere til å endre lovgivningen for arbeidslivet også etter EØS-utvidelsen. Hva mener du?

? Jeg mener det ikke er en riktig analyse. Vi kan fortsatt innføre tiltak for å gjøre arbeidsmarkedet bedre etter EU-utvidelsen, så lenge lovgivningen blir lik for folk fra Spania, Polen og Norge. Vi ønsker våre kamerater fra Polen velkommen, men de skal ikke bli andrerangs arbeidstakere her, understreker Holmås.

Den økende arbeidsløsheten skaper ytterligere frykt for at EU-utvidelsen vil gi større kamp om jobbene, men Holmås minner også om at det ikke er lenge siden det var mangel på arbeidskraft i mange bransjer.

Hastesak
Det er under et halvt år til EU utvides med ti nye land og 75 millioner innbyggere, og Holmås mener Stortinget har det travelt med å vurdere tiltak.

Tidligere har Frp og Sp varslet at de ønsker begrensninger på arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene, og Ap har en intern gruppe som arbeider med saken. Regjeringen ønsker i utgangspunktet fri innvandring, men har ikke endelig konkludert.

? Jeg regner med at både regjeringen og en samlet opposisjon vil være interessert i se på tiltak mot sosial dumping, sier Holmås.

Og han har et ris bak speilet:

? Hvis regjeringen er så arrogant at den ikke går med på våre krav, kan overgangsordninger bli det eneste virkemiddelet vi har igjen for arbeidsmarkedet etter EØS-utvidelsen, sier Holmås.