Mens Tony Blair og George W. Bush sliter med en kritisk opinion som stiller spørsmål om hvorfor de gikk til krig mot Irak hvis det ikke fantes noen masseødeleggelsesvåpen der, leter den norske styrken av ingeniørsoldater på humanitært oppdrag etter informasjon som kan legitimere krigen.

Norge støttet ikke krigen mot Irak, og godtok aldri masseødeleggelsesvåpen som begrunnelse for krigen. Soldatene Norge sendte til Irak i sommer skulle drive med ren humanitær innsats, og skulle ikke beskjeftige seg med krigen eller jakten på det gamle regimet.

Men den siste uken har altså de norske soldatene gjennomsøkt kjelleren til «Kjemiske Ali» flere ganger. Hvorfor det?

USAs fange

General Ali Hassan al-Majeed, Saddam Husseins fetter, fikk kallenavnet «Kjemiske Ali» etter å ha stått sentralt i en massakre på 5000 kurdere i 1988. Det ble brukt kjemiske våpen i angrepet. I dag er «Kjemiske Ali» tatt til fange av USAs okkupasjonsmakt.

? Det var vel mye på grunn av navnet på husets eier, at vi fattet interesse. Vi ville undersøke om det var kjemiske våpen der, sier Grete Skundberg, talskvinne ved Fellesoperativt Hovedkarter på Jåttå, som koordinerer norske soldater på utenlandsoppdrag.

? Kjelleren var full av vann, så soldatene vendte tilbake med et ABC-lag [eksperter på kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, red anm.] og dykkere. De har vært der flere ganger de siste dagene. Men de fant ingenting, forklarer Skundberg.

Selektiv dagbok

I dagboken til den norske Irak-styrken er jakten på kjemiske våpen beskrevet.

? Hvorfor står det ingenting i dagboken om at man ikke fant noe?

? Vel ? Vi skriver dagbøkene så folk skal kunne se at det er behov for de norske styrkene og få innblikk i hva de driver med. Men vi mangler en egen presse- og informasjonsoffiser i Irak for tiden, og dagbøkene er nok ikke så fullstendige som de burde være, forklarer Skundberg.

Skal rydde miner

Da den norske styrken ble sendt til Irak, ble det understreket at hele oppdaget skulle dreie seg om rydding av eksplosiver og gjenoppbygging av infrastruktur.

? Hele poenget med stabiliseringsstyrken, som Norge nå blir en del av, er å bedre vilkårene for Iraks befolkning og legge til rette for et selvstyrt og stabilt Irak, sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold i en pressemelding da styrken ble sendt avgårde i sommer.

Pressemeldingen nevnte ikke jakt på eventuelle kjemiske våpen som noe fokus for norske soldater.

? Skjønner du at det er mulig å se det soldatene har gjort den siste uken i forlengelsen av okkupasjonsmaktens jakt på ABC-våpen og diskusjonen om grunnlaget for krigføringen?

? Jeg ser det ikke slik selv, for dette er i tråd med oppdraget vårt som går ut på å sikre området for sivilbefolkningen. Jeg ser på dette som et rutineoppdrag. Men om du velger å vinkle dette i forhold til diskusjonen om krigens begrunnelse, så ser jeg at det også er mulig, sier Grete Skundberg.

Mens Tony Blair og George W. Bush sliter med en kritisk opinion som stiller spørsmål om hvorfor de gikk til krig mot Irak hvis det ikke fantes noen masseødeleggelsesvåpen der, leter den norske styrken av ingeniørsoldater på humanitært oppdrag etter informasjon som kan legitimere krigen.

Norge støttet ikke krigen mot Irak, og godtok aldri masseødeleggelsesvåpen som begrunnelse for krigen. Soldatene Norge sendte til Irak i sommer skulle drive med ren humanitær innsats, og skulle ikke beskjeftige seg med krigen eller jakten på det gamle regimet.

Men den siste uken har altså de norske soldatene gjennomsøkt kjelleren til «Kjemiske Ali» flere ganger. Hvorfor det?

USAs fange
General Ali Hassan al-Majeed, Saddam Husseins fetter, fikk kallenavnet «Kjemiske Ali» etter å ha stått sentralt i en massakre på 5000 kurdere i 1988. Det ble brukt kjemiske våpen i angrepet. I dag er «Kjemiske Ali» tatt til fange av USAs okkupasjonsmakt.

? Det var vel mye på grunn av navnet på husets eier, at vi fattet interesse. Vi ville undersøke om det var kjemiske våpen der, sier Grete Skundberg, talskvinne ved Fellesoperativt Hovedkarter på Jåttå, som koordinerer norske soldater på utenlandsoppdrag.

? Kjelleren var full av vann, så soldatene vendte tilbake med et ABC-lag [eksperter på kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, red anm.] og dykkere. De har vært der flere ganger de siste dagene. Men de fant ingenting, forklarer Skundberg.

Selektiv dagbok
I dagboken til den norske Irak-styrken er jakten på kjemiske våpen beskrevet.

? Hvorfor står det ingenting i dagboken om at man ikke fant noe?

? Vel ? Vi skriver dagbøkene så folk skal kunne se at det er behov for de norske styrkene og få innblikk i hva de driver med. Men vi mangler en egen presse- og informasjonsoffiser i Irak for tiden, og dagbøkene er nok ikke så fullstendige som de burde være, forklarer Skundberg.

Skal rydde miner
Da den norske styrken ble sendt til Irak, ble det understreket at hele oppdaget skulle dreie seg om rydding av eksplosiver og gjenoppbygging av infrastruktur.

? Hele poenget med stabiliseringsstyrken, som Norge nå blir en del av, er å bedre vilkårene for Iraks befolkning og legge til rette for et selvstyrt og stabilt Irak, sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold i en pressemelding da styrken ble sendt avgårde i sommer.

Pressemeldingen nevnte ikke jakt på eventuelle kjemiske våpen som noe fokus for norske soldater.

? Skjønner du at det er mulig å se det soldatene har gjort den siste uken i forlengelsen av okkupasjonsmaktens jakt på ABC-våpen og diskusjonen om grunnlaget for krigføringen?

? Jeg ser det ikke slik selv, for dette er i tråd med oppdraget vårt som går ut på å sikre området for sivilbefolkningen. Jeg ser på dette som et rutineoppdrag. Men om du velger å vinkle dette i forhold til diskusjonen om krigens begrunnelse, så ser jeg at det også er mulig, sier Grete Skundberg.