Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) Jens Christopher Andvig skrev i 1999 en studie av Aserbajdsjan på oppdrag for Statoil:

? Jeg vurderte regimet slik at oljeproduksjon neppe ville gi noe positivt bidrag. Jeg tror de ville ha en slik studie som en forberedelse til del-privatiseringen og internasjonaliseringen av selskapet, forteller Andvig.

Da Andvig og hans kolleger var ferdig med studien ville ikke Statoil ha den.

? Det var nok vår vurdering av regimet de ikke var fornøyd med. Vi påpekte at Heijdar Alijev, presidenten i Aserbajdsjan, var tidligere KGB-mann, at han var kjent for harde metoder, sier Andvig til Klassekampen.

Forsiktig rapport

Andvig har nå sendt studien til Statoils nye styreleder Jannik Lindbæk, men har foreløpig ikke fått noe svar. Andvig vet ikke hvorfor Statoil ikke ville ha den ferdige rapporten. Ifølge han var den veldig forsiktig.

? Det jeg ikke visste på dette tidspunktet var at Verdensbanken hadde gjort en studie som viste at utenlandske selskaper var like korrupte som de interne. Sånn sett var nok rapporten min alt for forsiktig, fremhever Andvig.

? Vi bruker en del forskere. Vi synes det er veldig viktig å konsultere med uavhengig kompetanse, sier Anne Kristin Sydnes hos Statoil.

Sydnes kjenner til Nupi-rapporten fra 1999 men ikke brevet som er sendt til styreformann Jannik Lindbæk. Derfor vil hun ikke kommenterer saken.

Fryktet lenge

Avsløringene rundt Statoil i utlandet bør ikke være overraskende, mener Andvig:

? Dette har de fryktet lenge. De har vist mer om disse landene enn mange forskere, de må ha visst endel om disse sakene før det kom opp. Men når man styrer en stor organisasjon håper man jo på det beste, sier Andvig.

Han peker på at verken oljeselskapene eller forskerne var like klar over de uheldige bivirkningene av oljeutvinning for noen år siden som de er nå.

Ikke overrasket

På bakgrunn av internasjonaliseringen av Statoil og de siste avsløringene av selskapets virksomhet i utlandet, håper nå Andvig at Jannik Lindbæk, selv tidligere leder i Transparancy International, vil ta tak i materialet fra Aserbajdsjan.

Nåværende leder for Transparancy International, Jan Borgen, sier til Klassekampen at han ikke er overrasket over at oljeselskaper hører lite på forskere.

? Ikke bare oljeselskaper, men også andre næringer bruker tid på å akseptere undersøkelser. De siste årene har det vært en del medieoppstyr rundt oljenæringen. Ofte er det ikke forskerne, men pressgrupper som blir hørt. Kanskje frykter oljeselskapene mer det presset som kommer gjennom media enn forskerrapporter, sier Borgen.

@sitat:Det var nok vår vurdering av regimet de ikke var fornøyd med

Jens Christopher Andvig, Nupi

@@sitat:De har vist mer om disse landene enn mange forskere

Jens Christopher Andvig, Nupi

@

Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) Jens Christopher Andvig skrev i 1999 en studie av Aserbajdsjan på oppdrag for Statoil:

? Jeg vurderte regimet slik at oljeproduksjon neppe ville gi noe positivt bidrag. Jeg tror de ville ha en slik studie som en forberedelse til del-privatiseringen og internasjonaliseringen av selskapet, forteller Andvig.

Da Andvig og hans kolleger var ferdig med studien ville ikke Statoil ha den.

? Det var nok vår vurdering av regimet de ikke var fornøyd med. Vi påpekte at Heijdar Alijev, presidenten i Aserbajdsjan, var tidligere KGB-mann, at han var kjent for harde metoder, sier Andvig til Klassekampen.

Forsiktig rapport
Andvig har nå sendt studien til Statoils nye styreleder Jannik Lindbæk, men har foreløpig ikke fått noe svar. Andvig vet ikke hvorfor Statoil ikke ville ha den ferdige rapporten. Ifølge han var den veldig forsiktig.

? Det jeg ikke visste på dette tidspunktet var at Verdensbanken hadde gjort en studie som viste at utenlandske selskaper var like korrupte som de interne. Sånn sett var nok rapporten min alt for forsiktig, fremhever Andvig.

? Vi bruker en del forskere. Vi synes det er veldig viktig å konsultere med uavhengig kompetanse, sier Anne Kristin Sydnes hos Statoil.

Sydnes kjenner til Nupi-rapporten fra 1999 men ikke brevet som er sendt til styreformann Jannik Lindbæk. Derfor vil hun ikke kommenterer saken.

Fryktet lenge
Avsløringene rundt Statoil i utlandet bør ikke være overraskende, mener Andvig:

? Dette har de fryktet lenge. De har vist mer om disse landene enn mange forskere, de må ha visst endel om disse sakene før det kom opp. Men når man styrer en stor organisasjon håper man jo på det beste, sier Andvig.

Han peker på at verken oljeselskapene eller forskerne var like klar over de uheldige bivirkningene av oljeutvinning for noen år siden som de er nå.

Ikke overrasket
På bakgrunn av internasjonaliseringen av Statoil og de siste avsløringene av selskapets virksomhet i utlandet, håper nå Andvig at Jannik Lindbæk, selv tidligere leder i Transparancy International, vil ta tak i materialet fra Aserbajdsjan.

Nåværende leder for Transparancy International, Jan Borgen, sier til Klassekampen at han ikke er overrasket over at oljeselskaper hører lite på forskere.

? Ikke bare oljeselskaper, men også andre næringer bruker tid på å akseptere undersøkelser. De siste årene har det vært en del medieoppstyr rundt oljenæringen. Ofte er det ikke forskerne, men pressgrupper som blir hørt. Kanskje frykter oljeselskapene mer det presset som kommer gjennom media enn forskerrapporter, sier Borgen.
@sitat:Det var nok vår vurdering av regimet de ikke var fornøyd med
Jens Christopher Andvig, Nupi

@@sitat:De har vist mer om disse landene enn mange forskere
Jens Christopher Andvig, Nupi

@