Flodbølgene som rammet kyststrøk rundt Det indiske hav søndag var ekstreme, men regionen rammes jevnlig av «normale» naturkatastrofer. Kampanjeleder Truls Gullowsen i Greenpeace Norge mener menneskeskapte klimaendringer og andre miljøødeleggelser gjør kystregioner mer sårbare overfor naturkatastrofer i tropiske strøk. Ødeleggelser av korallrev legger kyststripene mer åpne for flodbølger og ekstremt vær.

Gullowsen er varsom med å koble klimaendringer til omfanget av katastrofen 2. juledag.

- Tsunamiene ville uansett gitt store ødeleggelser. Der det var moloer og brygger har det også vært enorme ødeleggelser, understreker han.

Greenpeace ønsker likevel å sette søkelys på faktorer som kan føre til at kommende naturkatastrofer vil ramme befolkningen stadig hardere.

Oppvarming

Mange steder utgjør korallrev naturlige bølgebrytere, og i enkelte kystområder har disse også dempet effekten av flodbølgene betraktelig.

Nå trues imidlertid korallrev av den globale oppvarmingen som følger av økte utslipp av drivhusgasser som CO2. En økning i gjennomsnittstemperaturen på bare én grad kan bety slutten for enkelte koraller. Men varmere hav er ikke den eneste trusselen.

- Korallrevene er mange steder ødelagt av sprenging, utbygging og tråling, advarer Gullowsen.

En internasjonal rapport som ble offentliggjort tidligere i desember viser at 70 prosent av verdens korallrev er ødelagt eller truet av menneskers aktiviteter. Rapporten har blant annet fått økonomisk støtte fra det norske utenriksdepartementet.

Greenpeace mener også nedhogging av skog og oppdrett i kystsonen gjør den mindre robust mot ekstreme værtyper og flodbølger.

Varsling

Rundt Det indiske hav foregår det nå diskusjoner om oppretting av et varslingssystem for tsunamier.

Gullowsen er glad for dette, men peker på at de menneskeskapte klimaendringene har vært varslet i 10-15 år. Han håper verdens land kan enes om tiltak for å hindre framtidige klimakatastrofer som følger av menneskeskapte klimautslipp.

Ifølge FNs klimapanel medførte økt drivhuseffekt at vannstanden steg med mellom ti og 20 cm i forrige århundre, og fram mot 2100 vil havet stige med mellom ni og 88 cm. Dette vil være katastrofalt for mange kystsamfunn - særlig i utviklingsland.

Richard Klein, forsker ved klimaforskningsinsituttet i Potsdam i Tyskland sier til nyhetsbyrået Reuters at fattigdom gir økt sårbarhet overfor naturkatastrofer.

- Nederland har råd til å bygge diker, mens u-land ikke har råd til dette, uttaler han.

10.-14. januar møtes ledere fra mange øystater til et møte på Mauritius i Det indiske hav for å diskutere blant annet global oppvarming.

Flodbølgene som rammet kyststrøk rundt Det indiske hav søndag var ekstreme, men regionen rammes jevnlig av «normale» naturkatastrofer. Kampanjeleder Truls Gullowsen i Greenpeace Norge mener menneskeskapte klimaendringer og andre miljøødeleggelser gjør kystregioner mer sårbare overfor naturkatastrofer i tropiske strøk. Ødeleggelser av korallrev legger kyststripene mer åpne for flodbølger og ekstremt vær.

Gullowsen er varsom med å koble klimaendringer til omfanget av katastrofen 2. juledag.

- Tsunamiene ville uansett gitt store ødeleggelser. Der det var moloer og brygger har det også vært enorme ødeleggelser, understreker han.

Greenpeace ønsker likevel å sette søkelys på faktorer som kan føre til at kommende naturkatastrofer vil ramme befolkningen stadig hardere.

Oppvarming
Mange steder utgjør korallrev naturlige bølgebrytere, og i enkelte kystområder har disse også dempet effekten av flodbølgene betraktelig.

Nå trues imidlertid korallrev av den globale oppvarmingen som følger av økte utslipp av drivhusgasser som CO2. En økning i gjennomsnittstemperaturen på bare én grad kan bety slutten for enkelte koraller. Men varmere hav er ikke den eneste trusselen.

- Korallrevene er mange steder ødelagt av sprenging, utbygging og tråling, advarer Gullowsen.

En internasjonal rapport som ble offentliggjort tidligere i desember viser at 70 prosent av verdens korallrev er ødelagt eller truet av menneskers aktiviteter. Rapporten har blant annet fått økonomisk støtte fra det norske utenriksdepartementet.

Greenpeace mener også nedhogging av skog og oppdrett i kystsonen gjør den mindre robust mot ekstreme værtyper og flodbølger.

Varsling
Rundt Det indiske hav foregår det nå diskusjoner om oppretting av et varslingssystem for tsunamier.

Gullowsen er glad for dette, men peker på at de menneskeskapte klimaendringene har vært varslet i 10-15 år. Han håper verdens land kan enes om tiltak for å hindre framtidige klimakatastrofer som følger av menneskeskapte klimautslipp.

Ifølge FNs klimapanel medførte økt drivhuseffekt at vannstanden steg med mellom ti og 20 cm i forrige århundre, og fram mot 2100 vil havet stige med mellom ni og 88 cm. Dette vil være katastrofalt for mange kystsamfunn - særlig i utviklingsland.

Richard Klein, forsker ved klimaforskningsinsituttet i Potsdam i Tyskland sier til nyhetsbyrået Reuters at fattigdom gir økt sårbarhet overfor naturkatastrofer.

- Nederland har råd til å bygge diker, mens u-land ikke har råd til dette, uttaler han.

10.-14. januar møtes ledere fra mange øystater til et møte på Mauritius i Det indiske hav for å diskutere blant annet global oppvarming.