- Kirke- og kulturdepartementet har overkjørt Kirkas egne organer, sier Sigrun Møgedal, leder i bispedømmerådet i Oslo.

Den pågående striden rundt hvem som skal overta etter Gunnar Stålsett som biskop i Oslo aktualiserer spørsmålet: Hva er en demokratisk kirke?

Etter første runde med avstemning, har Ole Christian Kvarme fått mer enn dobbelt så mange stemmer (162) som de to neste kandidatene; Trond Bakkevig (69) og Helen Bjørnøy (61), til sammen. Borg-biskopens konservative linje står i sterk kontrast til den linja Stålsett har stått for i Oslo, og kandidaturet har vakt sterk offentlig motstand.

Motstanden mot Kvarme har kommet fra så ulike ståsteder som ordfører Per Ditlev Simonsen via VG til Klassekampen på lederplass.

Særlig er det Kvarmes motstand mot homofile prester som har ført til debatt.

Til tross for dette, har KrF og statsråd Valgerd Svarstad Haugland signalisert at de vil følge Kirkas uttrykte mening i denne saken. Regjeringen skal utnevne biskopen blant de tre kandidatene som har fått flest interne stemmer, og blir det Kvarme, føler partiet seg nødt til å utnevne han.

Vil demokratisere Kirka

Den ene bispekandidaten, Trond Bakkevig, ledet Kirkas eget stat/kirke-utvalg for noen år tilbake, utvalget som gikk inn for å oppheve Statskirka og som er forløper til det offentlig utnevnte utvalget som arbeider med de samme spørsmålene i dag.

Dersom Bakkevig-utvalget hadde fått gjennomslag for sine forslag om demokratisering av Kirka, ville prostens muligheter til å bli biskop i Oslo økt betraktelig.

- Vi ville oppløse statskirka, men bare på betingelse om en gjennomgripende demokratisering og direktevalg til bispedømmerådet, forteller professor i teologi, Berge Furre.

På den måten ønsket de å heve engasjementet rundt valg til kirkelige organer, der valgdeltakelsen i dag er på bare to-tre prosent og at de valgte menighetsrådene både skal drifte kirkene og utnevne bispedømmeråd.

- Poenget med demokratisering er å endre det systemet som teller hummer og kanari og ender opp med nominasjonen av Kvarme. Det er et snodig system, sier Furre.

Han mener det er paradoksalt at en prost i Finnmark skal ha like stor innvirkning på hvem som blir biskop i Oslo som et menighetsråd her, og ønsker seg en sterkere grad av lokalt selvstyre for å at de geografiske motsetningene i Kirka skal få komme til uttrykk i lokale ledere.

- Det er helt utidig å kritisere ordføreren for å ha en mening i denne saken, han er like mye medlem av Statskirka han som en hvilken som helst prost, mener Furre.

I kjølvannet av bispestriden har diskusjonen rundt organisering fått ny fart, innad i Kirka og i engasjementet hos folk flest. Om og når stat/kirke-utvalget går inn for å oppheve Statskirka, kan vi ha klar en Kirke med en mer demokratisk modell som kan virke inkluderende på flere enn dem som bruker den i dag.

I Oslo er de i alle fall klare, skal vi tro bispedømmerådsleder Møgedal:

- Vi i de kirkelige organene er veldig åpne for endringer uansett tilknytning til stat, det er mange saker som viser at vi trenger noe nytt. I Oslo er vi utålmodige etter endring og vi ser etter reformer selv. Hvor mye må man vente på et sentralt program?

- Inngripen fra departementet

Bispedømmerådet nominerte i slutten av august sju kandidater til stillingen som biskop i Oslo, etter en lang prosess i samsvar med målsetningene som bispedømmet selv utformet for et drøyt år tilbake.

Oslo bispedømmeråds «Strategiplan 2003-2006» vektlegger visjonen «Kirken i storbyens liv», og ønsker å være en levende, nær og tilgjengelig kirke som kommuniserer på tvers av storbyens mangfold.

Ole Christian Kvarme ble både forespurt og nominert, men falt ut i de interne stemmerundene i bispedømmet.

- Det var ikke fordi vi ikke mente han var skikket som biskop, men fordi vi så vårt ansvar som folkevalgt kirkelig organ. I forhold til profilen vi har utarbeidet for målsetningene for Kirka i Oslo, fikk han ikke nok stemmer, sier Sigrun Møgedal.

Lista over kandidater reflekterte den retningen som bispedømmerådet hadde lagt opp i strategien for Kirka i Oslo.

- Vi så etter en bestemt lederprofil i forhold til strategien, og ønsket ikke å ta alle mulige hensyn og kandidater for alle og enhver. Det skulle være tydelig hva vi mente som folkevalgt organ, forklarer Møgedal.

Svertekampanje

Tilbakemeldingene fra menighetene var gode, utnevnelsen av kandidatene var i tråd med den linja de tillitsvalgte i Kirka i Oslo selv ville ha. Kirkemøtet gikk inn for at biskopen skulle velges fra de sju kandidatene.

Men så bestemte Kirke- og kulturdepartementet seg for å gripe inn.

De bestemte at det skulle være mulig å stemme også på andre, sittende biskoper - og dessuten at bare de såkalte førstestemmene, de toppnominerte fra hver stemme skulle telles, ikke topp tre, slik Kirkemøtet ønsket.

- Dette var en inngripen fra departementet, sier bispedømmerådets leder.

Hun mener det kirkelige votum ville vært bedre skikket til å utnevne en biskop, men departementets avgjørelse åpnet for alternative kandidater blant norske biskoper.

- Biskopene startet en kampanje for Kvarme, og en svertekampanje mot de sju på lista vår. Det ble et profilvalg, der Kvarme må vurderes opp mot alle de andre kandidatene på lista, sier Møgedal.

Overstyring

- Prostenes stemmer viser at de ble opptatt av dette som en kamp. Men er det embetskirken eller de valgte organene som skal bestemme, spør Møgedal.

Denne gangen er det uansett embetsmennene som bestemmer. De fra andre steder enn Oslo.

I første runde av avstemningen har alle Oslos menighetsråd, prester, kateketer, diakoner og kantorer gitt sine stemmer. I tillegg har proster, teologiske professorer ved de teologiske fakulteter og rektorene ved praktisk teologiske seminarer hatt stemmerett.

Det er stemmene fra andre steder i landet som har gitt Kvarme det store forspranget på Bjørnøy og Bakkevig.

Departementets overstyring av tellemåten i prosessen ga seg også utslag i at kirkerådsdirektør Erling Pettersen falt fra andre til fjerde plass på lista. Etter protester fra Kirkerådet, er han nå likevel med i siste runde av avstemmingen.

De fire kandidatene blir med i en intervjurunde i siste halvdel av januar, før bispedømmerådet og Kirkerådet skal avgi sine begrunnede uttalelser. Biskopene har frist til 22. februar med å si sin mening, før regjeringen ved kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland skal utnevne Gunnar Stålsetts etterfølger i mars neste år.

- Kirke- og kulturdepartementet har overkjørt Kirkas egne organer, sier Sigrun Møgedal, leder i bispedømmerådet i Oslo.

Den pågående striden rundt hvem som skal overta etter Gunnar Stålsett som biskop i Oslo aktualiserer spørsmålet: Hva er en demokratisk kirke?

Etter første runde med avstemning, har Ole Christian Kvarme fått mer enn dobbelt så mange stemmer (162) som de to neste kandidatene; Trond Bakkevig (69) og Helen Bjørnøy (61), til sammen. Borg-biskopens konservative linje står i sterk kontrast til den linja Stålsett har stått for i Oslo, og kandidaturet har vakt sterk offentlig motstand.

Motstanden mot Kvarme har kommet fra så ulike ståsteder som ordfører Per Ditlev Simonsen via VG til Klassekampen på lederplass.

Særlig er det Kvarmes motstand mot homofile prester som har ført til debatt.

Til tross for dette, har KrF og statsråd Valgerd Svarstad Haugland signalisert at de vil følge Kirkas uttrykte mening i denne saken. Regjeringen skal utnevne biskopen blant de tre kandidatene som har fått flest interne stemmer, og blir det Kvarme, føler partiet seg nødt til å utnevne han.

Vil demokratisere Kirka
Den ene bispekandidaten, Trond Bakkevig, ledet Kirkas eget stat/kirke-utvalg for noen år tilbake, utvalget som gikk inn for å oppheve Statskirka og som er forløper til det offentlig utnevnte utvalget som arbeider med de samme spørsmålene i dag.

Dersom Bakkevig-utvalget hadde fått gjennomslag for sine forslag om demokratisering av Kirka, ville prostens muligheter til å bli biskop i Oslo økt betraktelig.

- Vi ville oppløse statskirka, men bare på betingelse om en gjennomgripende demokratisering og direktevalg til bispedømmerådet, forteller professor i teologi, Berge Furre.

På den måten ønsket de å heve engasjementet rundt valg til kirkelige organer, der valgdeltakelsen i dag er på bare to-tre prosent og at de valgte menighetsrådene både skal drifte kirkene og utnevne bispedømmeråd.

- Poenget med demokratisering er å endre det systemet som teller hummer og kanari og ender opp med nominasjonen av Kvarme. Det er et snodig system, sier Furre.

Han mener det er paradoksalt at en prost i Finnmark skal ha like stor innvirkning på hvem som blir biskop i Oslo som et menighetsråd her, og ønsker seg en sterkere grad av lokalt selvstyre for å at de geografiske motsetningene i Kirka skal få komme til uttrykk i lokale ledere.

- Det er helt utidig å kritisere ordføreren for å ha en mening i denne saken, han er like mye medlem av Statskirka han som en hvilken som helst prost, mener Furre.

I kjølvannet av bispestriden har diskusjonen rundt organisering fått ny fart, innad i Kirka og i engasjementet hos folk flest. Om og når stat/kirke-utvalget går inn for å oppheve Statskirka, kan vi ha klar en Kirke med en mer demokratisk modell som kan virke inkluderende på flere enn dem som bruker den i dag.
I Oslo er de i alle fall klare, skal vi tro bispedømmerådsleder Møgedal:

- Vi i de kirkelige organene er veldig åpne for endringer uansett tilknytning til stat, det er mange saker som viser at vi trenger noe nytt. I Oslo er vi utålmodige etter endring og vi ser etter reformer selv. Hvor mye må man vente på et sentralt program?

- Inngripen fra departementet
Bispedømmerådet nominerte i slutten av august sju kandidater til stillingen som biskop i Oslo, etter en lang prosess i samsvar med målsetningene som bispedømmet selv utformet for et drøyt år tilbake.

Oslo bispedømmeråds «Strategiplan 2003-2006» vektlegger visjonen «Kirken i storbyens liv», og ønsker å være en levende, nær og tilgjengelig kirke som kommuniserer på tvers av storbyens mangfold.

Ole Christian Kvarme ble både forespurt og nominert, men falt ut i de interne stemmerundene i bispedømmet.

- Det var ikke fordi vi ikke mente han var skikket som biskop, men fordi vi så vårt ansvar som folkevalgt kirkelig organ. I forhold til profilen vi har utarbeidet for målsetningene for Kirka i Oslo, fikk han ikke nok stemmer, sier Sigrun Møgedal.

Lista over kandidater reflekterte den retningen som bispedømmerådet hadde lagt opp i strategien for Kirka i Oslo.

- Vi så etter en bestemt lederprofil i forhold til strategien, og ønsket ikke å ta alle mulige hensyn og kandidater for alle og enhver. Det skulle være tydelig hva vi mente som folkevalgt organ, forklarer Møgedal.

Svertekampanje
Tilbakemeldingene fra menighetene var gode, utnevnelsen av kandidatene var i tråd med den linja de tillitsvalgte i Kirka i Oslo selv ville ha. Kirkemøtet gikk inn for at biskopen skulle velges fra de sju kandidatene.

Men så bestemte Kirke- og kulturdepartementet seg for å gripe inn.

De bestemte at det skulle være mulig å stemme også på andre, sittende biskoper - og dessuten at bare de såkalte førstestemmene, de toppnominerte fra hver stemme skulle telles, ikke topp tre, slik Kirkemøtet ønsket.

- Dette var en inngripen fra departementet, sier bispedømmerådets leder.

Hun mener det kirkelige votum ville vært bedre skikket til å utnevne en biskop, men departementets avgjørelse åpnet for alternative kandidater blant norske biskoper.

- Biskopene startet en kampanje for Kvarme, og en svertekampanje mot de sju på lista vår. Det ble et profilvalg, der Kvarme må vurderes opp mot alle de andre kandidatene på lista, sier Møgedal.

Overstyring
- Prostenes stemmer viser at de ble opptatt av dette som en kamp. Men er det embetskirken eller de valgte organene som skal bestemme, spør Møgedal.

Denne gangen er det uansett embetsmennene som bestemmer. De fra andre steder enn Oslo.

I første runde av avstemningen har alle Oslos menighetsråd, prester, kateketer, diakoner og kantorer gitt sine stemmer. I tillegg har proster, teologiske professorer ved de teologiske fakulteter og rektorene ved praktisk teologiske seminarer hatt stemmerett.

Det er stemmene fra andre steder i landet som har gitt Kvarme det store forspranget på Bjørnøy og Bakkevig.

Departementets overstyring av tellemåten i prosessen ga seg også utslag i at kirkerådsdirektør Erling Pettersen falt fra andre til fjerde plass på lista. Etter protester fra Kirkerådet, er han nå likevel med i siste runde av avstemmingen.

De fire kandidatene blir med i en intervjurunde i siste halvdel av januar, før bispedømmerådet og Kirkerådet skal avgi sine begrunnede uttalelser. Biskopene har frist til 22. februar med å si sin mening, før regjeringen ved kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland skal utnevne Gunnar Stålsetts etterfølger i mars neste år.