Eiere i norske bedrifter kan i dag flytte ut eller legge ned arbeidsplasser akkurat slik de vil - selv om arbeidsplassen går med overskudd. Det er et demokratisk problem, mener arbeidsprogramkomiteen i Sosialistisk Venstreparti. Ledende krefter i SV vil nå ha med seg resten av partiet på å endre lovverket, slik at det rett og slett skal bli vanskeligere å legge ned lønnsomme arbeidsplasser i Norge.

I innstillingen fra komiteen heter det at «SV vil gi ansatte forkjøpsrett til egne arbeidsplasser i samarbeid med offentlige myndigheter når eierne vil flytte bedrifter ut av landet». Hvis en bedrift likevel blir flyttet ut, mener programkomiteen at de ansatte skal «ha krav på en etterlønn», med andre ord en «fallskjerm».

Komiteen er ledet av SVs nestleder Øystein Djupedal, og forslaget er nå til behandling i partiet.

Samfunnsansvar

- Det er to viktige grunner til dette forslaget, sier stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen Audun Lysbakken (SV) til Klassekampen.

- Vi ser for det første en utvikling der flere og flere kapitaleiere ikke tar noe samfunnsansvar, men legger ned bedrifter som kan være lønnsomme for mer enn profittens skyld. Vi må ha demokratiske mottrekk mot denne utviklingen om vi ønsker å bevare viktige industriarbeidsplasser. For det andre mener vi at økt demokratisk økonomi må være et sentralt mål for venstresida framover, og dette er et viktig forslag knyttet til hvordan vi kan utvikle demokratiet til å gjelde økonomien.

Fra Obos til Jordan

Lysbakken mener forslaget om forkjøpsrett kan gjennomføres ved at dagens aksjelov endres, slik at de ansatte får en denne retten i bestemte situasjoner, som for eksempel ved utflagging eller nedlegging av lønnsom virksomhet.

- Dette må gjøres slik at de ansatte får rett til å legge inn et bud på å overta virksomheten. Man må selvsagt finne regler for taksering, men det praktiske skal ikke være noe vanskelig. Vi har allerede ulike typer forkjøpsrett, for eksempel slik du har det i Obos, sier Lysbakken.

Siktemålet er ifølge Lysbakken å unngå situasjoner som da Jordan flagget ut produksjonen av tannbørster fra Flisa i Hedmark, eller da Hydro i fjor varslet at store deler av aluminiumsproduksjonen i Høyanger og Årdal i Sogn og Fjordane legges ned fra 2006.

- I de tilfellene der bedriftene er lønnsomme og de ansatte i tillegg ønsker å drive videre, må det være i det norske samfunnets interesse å ha reguleringer som gjør det mulig at slike overtakelser blir gjennomført, mener SV-representanten.

For at de ansatte skal kunne kjøpe opp bedrifter som er truet av nedlegging eller utflagging skal de ifølge Lysbakken kunne få lån av det offentlige.

- Vi fremmer ikke dette forslaget for å bevare bedrifter som ikke er lønnsomme, de vil uansett gå over ende. Men for bedrifter som er lønnsomme må det være mulig for de ansatte å få lån om det er utsikter til lønnsomhet, da vil det dessuten være lønnsomt å låne ut. Man må da ha en offentlig instans som kan vurdere lønnsomheten og gi lån til bedrifter som er liv laga, sier Lysbakken.

Ny ervervslov

Forslaget om forkjøpsrett er bare ett av flere forslag som ifølge Lysbakken både skal sikre arbeidsplasser i Norge og økt demokratisk styring over økonomien. For å sikre lønnsomme arbeidsplasser ønsker programkomiteen i tillegg at SV skal legge fram forslag for «en ny ervervslov som kan hindre utflytting og spekulative oppkjøp».

Gjennom den gamle erversloven som ble opphevet i 2002, ble det stilt krav om at man måtte søke for å kunne overta større bedrifter innen industrien. Slike oppkjøp måtte godkjennes av regjeringen etter at søkeren hadde opplyst om planene den hadde for bedriften. I forslaget fra SVs programkomite heter det at «en slik lov innebærer at det skal kunne stilles krav til nye eiere om at de skal trygge arbeidsplassene for at de skal få tillatelse til å overta virksomheten».

Lysbakken viser som eksempel til Carl Fredrik Seims oppkjøp av det største verftet i Bergen - Mjellem Karlsen - i juli i 2002. I sin søknad før oppkjøpet skrev Seim at han hadde tenkt å drive verftet videre. Innen søknaden var ferdig behandlet var imidlertid loven opphevet og Seim endte med å slakte bedriften.

- Dette eksempelet viser poenget med en slik lov. De som vil ta over store bedrifter må få godkjennelse og redegjøre hva slags intensjoner de har. Forslaget om ny ervervslov henger sammen med forslaget om forkjøpsrett; vi trenger demokratiske midler for å kontrollere de mange kyniske kapitalkreftene som står klare til å slakte arbeidsplasser for kortsiktig profitt, sier Lysbakken.

Styrerepresentasjon

Forslagene stanser imidlertid ikke ved å gi de ansatte forkjøpsrett og det offentlige større kontroll. Lysbakken har tidligere reist forslag om etablering av en ny selskapsform for bedrifter eid og styrt av de ansatte, kort sagt arbeiderstyrte bedrifter. Dette forslaget har Lysbakken fått tilslutning til fra resten av programkomiteen. I forslaget fra komiteen heter det at «staten må legge til rette for etablering av slike bedrifter».

Programkomiteen i SV ønsker videre å styrke de ansattes makt i bedriftene de er ansatt i. Dette er forslag som SV også tidligere har fremmet.

? De ansatte skal kunne kreve styrerepresentasjon i bedrifter med mer enn ti ansatte.

? De ansattes innflytelse i selskapene skal i første omgang økes slik at den blir inntil 40 prosent av stemmene på bedriftens generalforsamling.

? De ansatte skal få mulighet til å bestemme over deler av overskuddet i bedriftene.

- Vi ønsker å jobbe for å demokratisere de tradisjonelle bedriftene, og en god begynnelse er å si at de ansatte skal få økt representasjon og mulighet til å utøve makt over hvordan overskuddet skal brukes. Dette er tradisjonelle krav som SV har hatt i programmet før, men det er viktig at de blir konkretisert. Vi lever i en tid preget av maktkonsentrasjon og svekkelse av demokratiet og styring av markedet. Dette er forslag som effektivt vil svekke kapitalens handlingsrom og styrke demokratiet, mener Lysbakken.

Samtlige forslag er enstemmig innstilt fra arbeidsprogramkomiteen i SV.

Eiere i norske bedrifter kan i dag flytte ut eller legge ned arbeidsplasser akkurat slik de vil - selv om arbeidsplassen går med overskudd. Det er et demokratisk problem, mener arbeidsprogramkomiteen i Sosialistisk Venstreparti. Ledende krefter i SV vil nå ha med seg resten av partiet på å endre lovverket, slik at det rett og slett skal bli vanskeligere å legge ned lønnsomme arbeidsplasser i Norge.I innstillingen fra komiteen heter det at «SV vil gi ansatte forkjøpsrett til egne arbeidsplasser i samarbeid med offentlige myndigheter når eierne vil flytte bedrifter ut av landet». Hvis en bedrift likevel blir flyttet ut, mener programkomiteen at de ansatte skal «ha krav på en etterlønn», med andre ord en «fallskjerm».Komiteen er ledet av SVs nestleder Øystein Djupedal, og forslaget er nå til behandling i partiet. Samfunnsansvar- Det er to viktige grunner til dette forslaget, sier stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen Audun Lysbakken (SV) til Klassekampen.- Vi ser for det første en utvikling der flere og flere kapitaleiere ikke tar noe samfunnsansvar, men legger ned bedrifter som kan være lønnsomme for mer enn profittens skyld. Vi må ha demokratiske mottrekk mot denne utviklingen om vi ønsker å bevare viktige industriarbeidsplasser. For det andre mener vi at økt demokratisk økonomi må være et sentralt mål for venstresida framover, og dette er et viktig forslag knyttet til hvordan vi kan utvikle demokratiet til å gjelde økonomien.Fra Obos til JordanLysbakken mener forslaget om forkjøpsrett kan gjennomføres ved at dagens aksjelov endres, slik at de ansatte får en denne retten i bestemte situasjoner, som for eksempel ved utflagging eller nedlegging av lønnsom virksomhet. - Dette må gjøres slik at de ansatte får rett til å legge inn et bud på å overta virksomheten. Man må selvsagt finne regler for taksering, men det praktiske skal ikke være noe vanskelig. Vi har allerede ulike typer forkjøpsrett, for eksempel slik du har det i Obos, sier Lysbakken.Siktemålet er ifølge Lysbakken å unngå situasjoner som da Jordan flagget ut produksjonen av tannbørster fra Flisa i Hedmark, eller da Hydro i fjor varslet at store deler av aluminiumsproduksjonen i Høyanger og Årdal i Sogn og Fjordane legges ned fra 2006. - I de tilfellene der bedriftene er lønnsomme og de ansatte i tillegg ønsker å drive videre, må det være i det norske samfunnets interesse å ha reguleringer som gjør det mulig at slike overtakelser blir gjennomført, mener SV-representanten.For at de ansatte skal kunne kjøpe opp bedrifter som er truet av nedlegging eller utflagging skal de ifølge Lysbakken kunne få lån av det offentlige.- Vi fremmer ikke dette forslaget for å bevare bedrifter som ikke er lønnsomme, de vil uansett gå over ende. Men for bedrifter som er lønnsomme må det være mulig for de ansatte å få lån om det er utsikter til lønnsomhet, da vil det dessuten være lønnsomt å låne ut. Man må da ha en offentlig instans som kan vurdere lønnsomheten og gi lån til bedrifter som er liv laga, sier Lysbakken.Ny ervervslovForslaget om forkjøpsrett er bare ett av flere forslag som ifølge Lysbakken både skal sikre arbeidsplasser i Norge og økt demokratisk styring over økonomien. For å sikre lønnsomme arbeidsplasser ønsker programkomiteen i tillegg at SV skal legge fram forslag for «en ny ervervslov som kan hindre utflytting og spekulative oppkjøp». Gjennom den gamle erversloven som ble opphevet i 2002, ble det stilt krav om at man måtte søke for å kunne overta større bedrifter innen industrien. Slike oppkjøp måtte godkjennes av regjeringen etter at søkeren hadde opplyst om planene den hadde for bedriften. I forslaget fra SVs programkomite heter det at «en slik lov innebærer at det skal kunne stilles krav til nye eiere om at de skal trygge arbeidsplassene for at de skal få tillatelse til å overta virksomheten».Lysbakken viser som eksempel til Carl Fredrik Seims oppkjøp av det største verftet i Bergen - Mjellem Karlsen - i juli i 2002. I sin søknad før oppkjøpet skrev Seim at han hadde tenkt å drive verftet videre. Innen søknaden var ferdig behandlet var imidlertid loven opphevet og Seim endte med å slakte bedriften.- Dette eksempelet viser poenget med en slik lov. De som vil ta over store bedrifter må få godkjennelse og redegjøre hva slags intensjoner de har. Forslaget om ny ervervslov henger sammen med forslaget om forkjøpsrett; vi trenger demokratiske midler for å kontrollere de mange kyniske kapitalkreftene som står klare til å slakte arbeidsplasser for kortsiktig profitt, sier Lysbakken.StyrerepresentasjonForslagene stanser imidlertid ikke ved å gi de ansatte forkjøpsrett og det offentlige større kontroll. Lysbakken har tidligere reist forslag om etablering av en ny selskapsform for bedrifter eid og styrt av de ansatte, kort sagt arbeiderstyrte bedrifter. Dette forslaget har Lysbakken fått tilslutning til fra resten av programkomiteen. I forslaget fra komiteen heter det at «staten må legge til rette for etablering av slike bedrifter».Programkomiteen i SV ønsker videre å styrke de ansattes makt i bedriftene de er ansatt i. Dette er forslag som SV også tidligere har fremmet.? De ansatte skal kunne kreve styrerepresentasjon i bedrifter med mer enn ti ansatte.? De ansattes innflytelse i selskapene skal i første omgang økes slik at den blir inntil 40 prosent av stemmene på bedriftens generalforsamling.? De ansatte skal få mulighet til å bestemme over deler av overskuddet i bedriftene.- Vi ønsker å jobbe for å demokratisere de tradisjonelle bedriftene, og en god begynnelse er å si at de ansatte skal få økt representasjon og mulighet til å utøve makt over hvordan overskuddet skal brukes. Dette er tradisjonelle krav som SV har hatt i programmet før, men det er viktig at de blir konkretisert. Vi lever i en tid preget av maktkonsentrasjon og svekkelse av demokratiet og styring av markedet. Dette er forslag som effektivt vil svekke kapitalens handlingsrom og styrke demokratiet, mener Lysbakken.Samtlige forslag er enstemmig innstilt fra arbeidsprogramkomiteen i SV.