Klassekampen fortalte lørdag historien om Paul Smines, som går til rettssak mot Forsvaret og Statens Pensjonskasse. Han går til sak for å få erstatning for senskadene han har pådratt seg gjennom seks kontingenter i norsk FN- og Nato-tjeneste i internasjonale operasjoner fra 1988 til 1995.

Paul sliter med psykiske lidelser etter sterke traumatiske episoder i Libanon, Bosnia og Makedonia. I 2000 overlevde han såvidt et selvmordsforsøk, og i dag er han uføretrygdet på grunn av skadene. I likhet med mange norske FN- og Nato-veteraner fikk Paul lite hjelp av Forsvaret til å takle traumene under og etter tjenesten. Han fikk liten eller ingen behandling etter selvmordsforsøket.

Nå innrømmer Forsvaret at oppfølgingen av utenlandssoldatene er altfor dårlig.

På bar bakke

- Vi avspeiler dessverre i stor grad forholdet innen sivil psykiatri. Det vil si at dette ikke prioriteres godt nok. Likevel har Forsvaret satset mye her de siste årene, mer enn på noe annet område, understreker informasjonssjef i Forsvaret, brigader Geir Anda.

Ansvaret for oppfølging av norske soldater som kommer hjem fra utenlandsoppdrag blir nemlig overført til sivile instanser etter knappe fire måneder. Og den ordinære norske helsetjenesten har verken kompetanse eller kapasitet til å ta seg av soldater med sterke minner fra krigsherjede områder. Derfor har Forsvaret selv ytret ønske om bedring av situasjonen.

- I tillegg ønsker Forsvaret å styrke stressmestringsteamet sitt for å kunne yte mer og bedre hjelp til de som trenger dette, fortsetter Anda.

- Forsvaret har videre bedret sine seleksjonsrutiner til utenlandstjeneste, styrket stressmestringsteamet som er tilgjengelig under utenlandstjeneste, men er fortsatt ikke fornøyd med tilbudet til de som kommer hjem. Stressmestringsteamet gjør noe arbeid i ettertid, selv om dette ikke er en del av deres pålagte arbeid, da de i hovedsak skal yte bistand mens personellet er i tjeneste. Forsvaret mener det er riktig at vi selv tar et større ansvar i forbindelse med oppfølging av eget personell, utover de fire månedene som i dag er regelfestet, sier Anda.

En sped begynnelse

I lørdagens Klassekampen kalte Liv Krogness poliklinikken for en god, men sped begynnelse på å rette på situasjonen. Problemet med poliklinikken som skal opprettes på Oslo militære legekontor er at den vil kunne diagnostisere veteraner med senskader, men får ikke mulighet til å behandle folk fra hele landet. Nå ligger saken hos Forsvarsdepartementet, der Martin Lohne er pressetalsmann.

- Er poliklinikken tenkt som første steg eller ses dette tilbudet som tilstrekkelig?

- Poliklinikken skal være et kontaktpunkt i Forsvaret for langtidsoppfølging av personellet, veteraner og pårørende, forteller han.

- Poliklinikken skal videreformidle behov og påse at behovene for oppfølging blir dekket i militær regi eller i det sivile helsevesenet. Både helse-, forsikrings- og trygdespørsmål skal håndteres ved poliklinikken.

Frykten hos de pårørende og veteranene ligger i at det sivile helsesystemet ikke har kompetanse til å ta vare på soldatene.

- Derfor skal det settes i gang et prøveprosjekt i løpet av kommende år, der Forsvaret skal gi oppfølging til personell som har fått psykiske og psykosomatiske belastningsskader. Her vil militær kompetanse som finnes i regionene bli benyttet til å gi personellet behandling. Erfaringene fra prøveprosjektet skal evalueres, og en eventuell videreføring av tiltaket vil bli vurdert, forteller Martin Lohne.

Håp om hjelp

Muligens blir situasjonen da bedre. Men ikke alle velmente tiltak hjelper dem de faktisk er ment for. De nye forskriftene om erstatning for soldater som har tjenestegjort i utenlandske operasjoner vil ikke omfatte tilfeller som Paul Smines. For å oppnå maksimal erstatning på 352.000 kroner, må man kunne bevise en invaliditetsgrad på 100 prosent. Posttraumatiske stresslidelser gir maksimalt 54 prosent invaliditet. Likevel forteller pressetalsmann Martin Lohne i Forsvarsdepartementet oss;

- Den nye forskriften er nettopp ment til å gi dem med posttraumatisk stressyndrom en form for billighetserstatning.

- Men disse kan maksimalt oppnå litt over halvparten av en erstatning på 352.000 kroner. Anses dette som tilstrekkelig eller er det relevant å diskutere om invaliditetsgrad bør endres til annen vurdering av uførhet? Er det aktuelt å endre yrkesskadeloven slik at også veteraner fra internasjonale operasjoner kan omfattes av den typen erstatning?

- En slik erstatning som forskriften gir grunnlag for er en grunnerstatning. Det er vanskelig å gi noe generelt svar på hva som ellers kan ytes, da dette vil være avhengig av hvordan skadetilfellene arter seg og hvilke rettslige grunnlag som kan legges til grunn, svarer Lohne.

- Dessuten er mange av tilfellene svært gamle. Dette skaper problemer med hensyn til dokumentasjon. For øvrig arbeider vi seriøst med ethvert krav som kommer inn, men det er ikke alle tilfeller som gir grunnlag for erstatning etter de alminnelige erstatningsreglene.

Hull i rulleblader

Nettopp dokumentasjonen av militære rulleblad er det siste av problemområdene Smines og Krogness nå setter søkelys på. Etter å ha tjenestegjort i fem kontingenter måtte Paul Smines selv fylle ut sitt militære rulleblad, og Nettverksgruppa for pårørende kjenner til en rekke soldater som har slitt med å få dokumentert oppdragene de har vært på. I tillegg har Forsvaret avbrutt et prosjekt der tre pensjonister jobbet med å registrere rullebladene.

Informasjonssjefen i Forsvaret bekrefter at Forsvaret fremdeles har et stort etterslep av registreringer fra midten av 1990-tallet. Likevel hevder han nå at arbeidet med å føre etterslepet av gamle rulleblad er gjenopptatt etter en midlertidig stans, og at Forsvaret i dag fører rulleblad fortløpende, og derfor ikke vil oppleve slike utfordringer i framtida.

- Vi har hatt for mange hull i føringen av rulleblad til personell som har vært i utenlandstjeneste. Forsvaret har brukt og kommer til å bruke ressurser også i årene fremover for å få rutinene bedret slik at vi ikke opplever slikt i fremtiden, sier brigader Geir Anda.

@sitat:«Vi har hatt for mange hull i føringen av rulleblad til personell som har vært i utenlandstjeneste»

Geir Anda, informasjonssjef i Forsvaret

@@sitat:«Vi avspeiler dessverre i stor grad forholdet innen sivil psykiatri. Det vil si at dette ikke prioriteres godt nok»

Geir Anda, informasjonssjef i Forsvaret

@

Klassekampen fortalte lørdag historien om Paul Smines, som går til rettssak mot Forsvaret og Statens Pensjonskasse. Han går til sak for å få erstatning for senskadene han har pådratt seg gjennom seks kontingenter i norsk FN- og Nato-tjeneste i internasjonale operasjoner fra 1988 til 1995.

Paul sliter med psykiske lidelser etter sterke traumatiske episoder i Libanon, Bosnia og Makedonia. I 2000 overlevde han såvidt et selvmordsforsøk, og i dag er han uføretrygdet på grunn av skadene. I likhet med mange norske FN- og Nato-veteraner fikk Paul lite hjelp av Forsvaret til å takle traumene under og etter tjenesten. Han fikk liten eller ingen behandling etter selvmordsforsøket.

Nå innrømmer Forsvaret at oppfølgingen av utenlandssoldatene er altfor dårlig.

På bar bakke
- Vi avspeiler dessverre i stor grad forholdet innen sivil psykiatri. Det vil si at dette ikke prioriteres godt nok. Likevel har Forsvaret satset mye her de siste årene, mer enn på noe annet område, understreker informasjonssjef i Forsvaret, brigader Geir Anda.

Ansvaret for oppfølging av norske soldater som kommer hjem fra utenlandsoppdrag blir nemlig overført til sivile instanser etter knappe fire måneder. Og den ordinære norske helsetjenesten har verken kompetanse eller kapasitet til å ta seg av soldater med sterke minner fra krigsherjede områder. Derfor har Forsvaret selv ytret ønske om bedring av situasjonen.

- I tillegg ønsker Forsvaret å styrke stressmestringsteamet sitt for å kunne yte mer og bedre hjelp til de som trenger dette, fortsetter Anda.

- Forsvaret har videre bedret sine seleksjonsrutiner til utenlandstjeneste, styrket stressmestringsteamet som er tilgjengelig under utenlandstjeneste, men er fortsatt ikke fornøyd med tilbudet til de som kommer hjem. Stressmestringsteamet gjør noe arbeid i ettertid, selv om dette ikke er en del av deres pålagte arbeid, da de i hovedsak skal yte bistand mens personellet er i tjeneste. Forsvaret mener det er riktig at vi selv tar et større ansvar i forbindelse med oppfølging av eget personell, utover de fire månedene som i dag er regelfestet, sier Anda.

En sped begynnelse
I lørdagens Klassekampen kalte Liv Krogness poliklinikken for en god, men sped begynnelse på å rette på situasjonen. Problemet med poliklinikken som skal opprettes på Oslo militære legekontor er at den vil kunne diagnostisere veteraner med senskader, men får ikke mulighet til å behandle folk fra hele landet. Nå ligger saken hos Forsvarsdepartementet, der Martin Lohne er pressetalsmann.

- Er poliklinikken tenkt som første steg eller ses dette tilbudet som tilstrekkelig?

- Poliklinikken skal være et kontaktpunkt i Forsvaret for langtidsoppfølging av personellet, veteraner og pårørende, forteller han.

- Poliklinikken skal videreformidle behov og påse at behovene for oppfølging blir dekket i militær regi eller i det sivile helsevesenet. Både helse-, forsikrings- og trygdespørsmål skal håndteres ved poliklinikken.

Frykten hos de pårørende og veteranene ligger i at det sivile helsesystemet ikke har kompetanse til å ta vare på soldatene.

- Derfor skal det settes i gang et prøveprosjekt i løpet av kommende år, der Forsvaret skal gi oppfølging til personell som har fått psykiske og psykosomatiske belastningsskader. Her vil militær kompetanse som finnes i regionene bli benyttet til å gi personellet behandling. Erfaringene fra prøveprosjektet skal evalueres, og en eventuell videreføring av tiltaket vil bli vurdert, forteller Martin Lohne.

Håp om hjelp
Muligens blir situasjonen da bedre. Men ikke alle velmente tiltak hjelper dem de faktisk er ment for. De nye forskriftene om erstatning for soldater som har tjenestegjort i utenlandske operasjoner vil ikke omfatte tilfeller som Paul Smines. For å oppnå maksimal erstatning på 352.000 kroner, må man kunne bevise en invaliditetsgrad på 100 prosent. Posttraumatiske stresslidelser gir maksimalt 54 prosent invaliditet. Likevel forteller pressetalsmann Martin Lohne i Forsvarsdepartementet oss;

- Den nye forskriften er nettopp ment til å gi dem med posttraumatisk stressyndrom en form for billighetserstatning.

- Men disse kan maksimalt oppnå litt over halvparten av en erstatning på 352.000 kroner. Anses dette som tilstrekkelig eller er det relevant å diskutere om invaliditetsgrad bør endres til annen vurdering av uførhet? Er det aktuelt å endre yrkesskadeloven slik at også veteraner fra internasjonale operasjoner kan omfattes av den typen erstatning?

- En slik erstatning som forskriften gir grunnlag for er en grunnerstatning. Det er vanskelig å gi noe generelt svar på hva som ellers kan ytes, da dette vil være avhengig av hvordan skadetilfellene arter seg og hvilke rettslige grunnlag som kan legges til grunn, svarer Lohne.

- Dessuten er mange av tilfellene svært gamle. Dette skaper problemer med hensyn til dokumentasjon. For øvrig arbeider vi seriøst med ethvert krav som kommer inn, men det er ikke alle tilfeller som gir grunnlag for erstatning etter de alminnelige erstatningsreglene.

Hull i rulleblader
Nettopp dokumentasjonen av militære rulleblad er det siste av problemområdene Smines og Krogness nå setter søkelys på. Etter å ha tjenestegjort i fem kontingenter måtte Paul Smines selv fylle ut sitt militære rulleblad, og Nettverksgruppa for pårørende kjenner til en rekke soldater som har slitt med å få dokumentert oppdragene de har vært på. I tillegg har Forsvaret avbrutt et prosjekt der tre pensjonister jobbet med å registrere rullebladene.

Informasjonssjefen i Forsvaret bekrefter at Forsvaret fremdeles har et stort etterslep av registreringer fra midten av 1990-tallet. Likevel hevder han nå at arbeidet med å føre etterslepet av gamle rulleblad er gjenopptatt etter en midlertidig stans, og at Forsvaret i dag fører rulleblad fortløpende, og derfor ikke vil oppleve slike utfordringer i framtida.

- Vi har hatt for mange hull i føringen av rulleblad til personell som har vært i utenlandstjeneste. Forsvaret har brukt og kommer til å bruke ressurser også i årene fremover for å få rutinene bedret slik at vi ikke opplever slikt i fremtiden, sier brigader Geir Anda.
@sitat:«Vi har hatt for mange hull i føringen av rulleblad til personell som har vært i utenlandstjeneste»
Geir Anda, informasjonssjef i Forsvaret
@@sitat:«Vi avspeiler dessverre i stor grad forholdet innen sivil psykiatri. Det vil si at dette ikke prioriteres godt nok»
Geir Anda, informasjonssjef i Forsvaret

@