Regjeringen varslet fredag at det skal bli lettere å gå av med tidligpensjon fra fylte 62 år. Dette var en tilsynelatende en gladsak i en pensjonsreform som for øvrig er preget av innsparingsforslag.

Saken er imidlertid at de som går av med tidligpensjon må betale dette sjøl, og risikerer å ende opp som minstepensjonister fra fylte 67 år.

Ingenting gratis

Med regjeringens forslag vil alle som har opptjent pensjonsrettigheter ut over minstepensjon kunne gå av med tidligpensjon fra 62 år. Staten gir imidlertid ikke ei krone til tidligpensjonistene. De må selv spise av sine egne oppsparte pensjonsrettigheter, og mange av disse vil ende som minstepensjonister fra den «ordinære» pensjonsalderen, som blir 67 år.

- For veldig mange av dem som velger å av tidligere med hel eller delvis pensjon, kan resultatet bli minstepensjon fra 67 år. Dette er ingen «free lunch», opplyser pensjonsforsker Axel West Pedersen ved Nova. Minstepensjonene for enslige er nå 105.410 kroner.

Poenget er at regjeringen åpner for at folk kan bruke pensjoner de har tjent opp for bruk etter fylte 67 år, og flytte disse pengene til bruk i åra mellom 62 og 67. Folk får ikke lov til å flytte mer enn at de beholder rettigheter til minstepensjon etter 67.

Regjeringen presenterte fredag forslaget som en oppmyking av regelverket, men West Pedersen er noe kritisk til denne ordbruken.

- Oppmykingen betales av den enkelte, advarer han.

Lav utbetaling

Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten sa under fredagens framleggelse at langt flere kvinner vil kunne gå av med tidligpensjon med regjeringens opplegg, sammenlignet med hva pensjonskommisjonen foreslo.

I pensjonskommisjonens forslag ville bare 37 prosent av kvinnene kunne benytte seg av tidligpensjonen i 2010, mens regjeringens opplegg vil gi 57 prosent denne muligheten.

Den store endringen har sin bakgrunn i at regjeringen åpner for å ta ut pensjon fra fylte 62 år på et nivå som ligger under minstepensjonen. I prinsippet kan derfor folk velge å få utbetalt eksempelvis 30.000 kroner i året fra 62 år, mot at de sier fra seg rettigheter ut over minstepensjon etter 67 år.

- Utslitte pensjonister

Regjeringen forsvarer seg med at det vil bli full anledning til å jobbe uten at pensjonen blir avkortet, men nestleder Tove Stangnes i Fagforbundet er ikke overbevist.

- Det hjelper ikke de mange som går av med tidligpensjon at de kan få jobbe så mye de vil ved siden av pensjonen, for de er utslitte, minner hun om.

Det er en betydelig forskjell på tidligpensjonen AFP, som mange har tilgang til fra 62 år gjennom sin tariffavtale, og regjeringens forslag til tidligpensjon. Som AFP-pensjonist frasier en seg ikke noen rettigheter etter 67 år, og nivået på AFP-pensjonen er mye høyere enn de aller fleste vil kunne regne med som tidligpensjonist i regjeringens opplegg.

Ubalanse

Det er stor forskjell på hvor mange menn og hvor mange kvinner som vil kunne nyte godt av tidligpensjon, ut fra regjeringens forslag.

Regjeringen opplyser i pensjonsmeldingen at 30 prosent av kvinnene og 90 prosent av mennene vil kunne ta ut en tidligpensjon fra 62 år, som tilsvarer 50 prosent av minstepensjon i årlig utbetaling fram til 67 år. Regnet ut fra dagens minstepensjon vil dette gi 62.700 kroner i året, eller om lag 5.000 kroner i måneden.

Høy list

For å ta ut hel pensjon fra 62 år, ligger lista fortsatt ganske høyt. Pensjonskommisjonen foreslo en grense på 288.000 kroner i gjennomsnittlig inntekt over 40 år som krav, mens regjeringen senker lista til 282.100 kroner. Fortsatt ligger dette kravet langt over gjennomsnittlig livsløpsinntekt for kvinnelige arbeidstakere.

For aldersgruppene fra 63 til 66 år gir regjeringen derimot betydelig større adgang til å gå av med hel tidligpensjon. 64-åringer trenger ikke å ha tjent mer enn 205.700 kroner i året i 40 år for å gå av med tidligpensjon, men utbetalingene er ikke all verden: Regjeringen skriver at laveste beløp man kan ta ut som hel tidligpensjon er 80.000 kroner i året fram til 67 år. Tjener man under dette, blir alternativet delvis tidligpensjon, med tilsvarende lavere pensjonsutbetalinger.

Dyrt å gå av tidlig

Regjeringen skriver at «fritt valg av pensjoneringstidspunkt er et velferdsgode», men den har et ris bak speilet for den har lagt inn ytterligere en økonomisk straff for den som går av tidlig. Den som venter til 67 med å pensjonere seg, i stedet for å gjøre det i en alder av 62, vil få oppjustert hele pensjonsformuen i takt med lønnsveksten i de fem åra.

Dette er i tråd med regjeringens forslag om å øke folks pensjonsformue i takt med lønnsveksten de åra de jobber, mens pensjonene bare justeres opp som et gjennomsnitt av pris og lønnsvekst etter at de har gått av med pensjon. Prisveksten er som hovedregel bestandig lavere enn prisveksten.

Til sammenligning har årets lønnsvekst tidligere blitt beregnet til om lag 3,5 prosent, mens prisveksten ligger an til å bli én prosent i 2004. Hadde regjeringens forslag fått virke i 2004 ville pensjonistene i år fått 2,25 prosent mer å rutte med.

LO går inn i utvalget

Fagforbundets nestleder Tove Stangnes sier LO er klar for å delta i et utvalg som skal diskutere framtida for offentlige tjenestepensjoner.

Regjeringen skriver i sitt forslag til pensjonsreform at utvalget må komme fram til en løsning som ikke er gunstigere enn i dag. Når folketrygden skal kuttes i framtida betyr dette i praksis utvalget må diskutere på grunnlag av dagens bruttogarantien - som gir en pensjon tilsvarende 66 prosent av lønn - ikke kan videreføres.

Tove Stangnes er ikke enig i denne analysen, og mener utvalget ikke kan være bundet av et slikt mandat.

- Lar spørsmålet seg løse av et slikt utvalg?

- Det kan jo være arbeidstakerne vil utgjøre et mindretall for sitt syn, sier Stangnes, som dermed signaliserer fortsatt vilje til å slåss for å bruttogarantien.

Finansminister Per Kristian Foss var uklar på hvordan han skal sikre at de offentlig ansatte aksepterer kutt i sine tjenestepensjoner. Han håper at fagorganiserte solidaritet skal medføre at offentlig ansatte er villig til å samordne sine ordninger til et nivå som er mer likt nivået i privat sektor.

- Det trengs større mobilitet mellom privat og offentlig sektor, manet Foss.

- Ektefelledeling berre kakepynt

Siri Jensen, pensjonspolitisk talskvinne i AKP, karakteriserer framlegget om ektefelledeling av pensjonspoeng som ei direkte avsporing i forhold til debatten om ei god pensjonsordning for kvinner.

- Ektefelledelinga blir brukt som kakepynt på eit kvinnefiendtleg pensjonsframlegg, men har samtidig som føresetnad at andre og langt viktigare element i pensjonsreforma, blir vedteke, seier Jensen til Klassekampen.

Ho minner om at både bruttopensjonsordningane i offentleg sektor og besteårsregelen må avskaffast, og livslang opptening av pensjonspoeng gjennomførast dersom ektefelledeling skal kunna gjennomførast slik det er foreslått. Dette er endringar som kvar for seg vil ramma lågtlønte kvinner i særleg grad.

Jensen meiner også at ei slik ordning er uheldig frå kvinnepolitisk synsvinkel.

- Spørsmålet om å betra kvinners pensjon blir gjort til ei sak for den einskilde familien, og bind kvinners økonomiske situasjon til mann og ekteskap. Det er ei ordning som kan hjelpa litt for gifte, heterofile kvinner. Men sia det er dei samfunnsmessige rammene som gjer at så mange kvinner arbeider deltid, må samfunnet ta ansvaret, seier Jensen. Ho understrekar at ei pensjonsordning for framtida må byggja på at kvinner skal vera økonomisk sjølvstendige, og må verka uavhengig av familiestatus.

Regjeringen varslet fredag at det skal bli lettere å gå av med tidligpensjon fra fylte 62 år. Dette var en tilsynelatende en gladsak i en pensjonsreform som for øvrig er preget av innsparingsforslag.

Saken er imidlertid at de som går av med tidligpensjon må betale dette sjøl, og risikerer å ende opp som minstepensjonister fra fylte 67 år.

Ingenting gratis
Med regjeringens forslag vil alle som har opptjent pensjonsrettigheter ut over minstepensjon kunne gå av med tidligpensjon fra 62 år. Staten gir imidlertid ikke ei krone til tidligpensjonistene. De må selv spise av sine egne oppsparte pensjonsrettigheter, og mange av disse vil ende som minstepensjonister fra den «ordinære» pensjonsalderen, som blir 67 år.

- For veldig mange av dem som velger å av tidligere med hel eller delvis pensjon, kan resultatet bli minstepensjon fra 67 år. Dette er ingen «free lunch», opplyser pensjonsforsker Axel West Pedersen ved Nova. Minstepensjonene for enslige er nå 105.410 kroner.

Poenget er at regjeringen åpner for at folk kan bruke pensjoner de har tjent opp for bruk etter fylte 67 år, og flytte disse pengene til bruk i åra mellom 62 og 67. Folk får ikke lov til å flytte mer enn at de beholder rettigheter til minstepensjon etter 67.

Regjeringen presenterte fredag forslaget som en oppmyking av regelverket, men West Pedersen er noe kritisk til denne ordbruken.

- Oppmykingen betales av den enkelte, advarer han.

Lav utbetaling
Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten sa under fredagens framleggelse at langt flere kvinner vil kunne gå av med tidligpensjon med regjeringens opplegg, sammenlignet med hva pensjonskommisjonen foreslo.

I pensjonskommisjonens forslag ville bare 37 prosent av kvinnene kunne benytte seg av tidligpensjonen i 2010, mens regjeringens opplegg vil gi 57 prosent denne muligheten.

Den store endringen har sin bakgrunn i at regjeringen åpner for å ta ut pensjon fra fylte 62 år på et nivå som ligger under minstepensjonen. I prinsippet kan derfor folk velge å få utbetalt eksempelvis 30.000 kroner i året fra 62 år, mot at de sier fra seg rettigheter ut over minstepensjon etter 67 år.

- Utslitte pensjonister
Regjeringen forsvarer seg med at det vil bli full anledning til å jobbe uten at pensjonen blir avkortet, men nestleder Tove Stangnes i Fagforbundet er ikke overbevist.

- Det hjelper ikke de mange som går av med tidligpensjon at de kan få jobbe så mye de vil ved siden av pensjonen, for de er utslitte, minner hun om.

Det er en betydelig forskjell på tidligpensjonen AFP, som mange har tilgang til fra 62 år gjennom sin tariffavtale, og regjeringens forslag til tidligpensjon. Som AFP-pensjonist frasier en seg ikke noen rettigheter etter 67 år, og nivået på AFP-pensjonen er mye høyere enn de aller fleste vil kunne regne med som tidligpensjonist i regjeringens opplegg.

Ubalanse
Det er stor forskjell på hvor mange menn og hvor mange kvinner som vil kunne nyte godt av tidligpensjon, ut fra regjeringens forslag.

Regjeringen opplyser i pensjonsmeldingen at 30 prosent av kvinnene og 90 prosent av mennene vil kunne ta ut en tidligpensjon fra 62 år, som tilsvarer 50 prosent av minstepensjon i årlig utbetaling fram til 67 år. Regnet ut fra dagens minstepensjon vil dette gi 62.700 kroner i året, eller om lag 5.000 kroner i måneden.

Høy list
For å ta ut hel pensjon fra 62 år, ligger lista fortsatt ganske høyt. Pensjonskommisjonen foreslo en grense på 288.000 kroner i gjennomsnittlig inntekt over 40 år som krav, mens regjeringen senker lista til 282.100 kroner. Fortsatt ligger dette kravet langt over gjennomsnittlig livsløpsinntekt for kvinnelige arbeidstakere.

For aldersgruppene fra 63 til 66 år gir regjeringen derimot betydelig større adgang til å gå av med hel tidligpensjon. 64-åringer trenger ikke å ha tjent mer enn 205.700 kroner i året i 40 år for å gå av med tidligpensjon, men utbetalingene er ikke all verden: Regjeringen skriver at laveste beløp man kan ta ut som hel tidligpensjon er 80.000 kroner i året fram til 67 år. Tjener man under dette, blir alternativet delvis tidligpensjon, med tilsvarende lavere pensjonsutbetalinger.

Dyrt å gå av tidlig
Regjeringen skriver at «fritt valg av pensjoneringstidspunkt er et velferdsgode», men den har et ris bak speilet for den har lagt inn ytterligere en økonomisk straff for den som går av tidlig. Den som venter til 67 med å pensjonere seg, i stedet for å gjøre det i en alder av 62, vil få oppjustert hele pensjonsformuen i takt med lønnsveksten i de fem åra.

Dette er i tråd med regjeringens forslag om å øke folks pensjonsformue i takt med lønnsveksten de åra de jobber, mens pensjonene bare justeres opp som et gjennomsnitt av pris og lønnsvekst etter at de har gått av med pensjon. Prisveksten er som hovedregel bestandig lavere enn prisveksten.

Til sammenligning har årets lønnsvekst tidligere blitt beregnet til om lag 3,5 prosent, mens prisveksten ligger an til å bli én prosent i 2004. Hadde regjeringens forslag fått virke i 2004 ville pensjonistene i år fått 2,25 prosent mer å rutte med.

LO går inn i utvalget
Fagforbundets nestleder Tove Stangnes sier LO er klar for å delta i et utvalg som skal diskutere framtida for offentlige tjenestepensjoner.

Regjeringen skriver i sitt forslag til pensjonsreform at utvalget må komme fram til en løsning som ikke er gunstigere enn i dag. Når folketrygden skal kuttes i framtida betyr dette i praksis utvalget må diskutere på grunnlag av dagens bruttogarantien - som gir en pensjon tilsvarende 66 prosent av lønn - ikke kan videreføres.

Tove Stangnes er ikke enig i denne analysen, og mener utvalget ikke kan være bundet av et slikt mandat.

- Lar spørsmålet seg løse av et slikt utvalg?

- Det kan jo være arbeidstakerne vil utgjøre et mindretall for sitt syn, sier Stangnes, som dermed signaliserer fortsatt vilje til å slåss for å bruttogarantien.

Finansminister Per Kristian Foss var uklar på hvordan han skal sikre at de offentlig ansatte aksepterer kutt i sine tjenestepensjoner. Han håper at fagorganiserte solidaritet skal medføre at offentlig ansatte er villig til å samordne sine ordninger til et nivå som er mer likt nivået i privat sektor.

- Det trengs større mobilitet mellom privat og offentlig sektor, manet Foss.

- Ektefelledeling berre kakepynt
Siri Jensen, pensjonspolitisk talskvinne i AKP, karakteriserer framlegget om ektefelledeling av pensjonspoeng som ei direkte avsporing i forhold til debatten om ei god pensjonsordning for kvinner.

- Ektefelledelinga blir brukt som kakepynt på eit kvinnefiendtleg pensjonsframlegg, men har samtidig som føresetnad at andre og langt viktigare element i pensjonsreforma, blir vedteke, seier Jensen til Klassekampen.
Ho minner om at både bruttopensjonsordningane i offentleg sektor og besteårsregelen må avskaffast, og livslang opptening av pensjonspoeng gjennomførast dersom ektefelledeling skal kunna gjennomførast slik det er foreslått. Dette er endringar som kvar for seg vil ramma lågtlønte kvinner i særleg grad.
Jensen meiner også at ei slik ordning er uheldig frå kvinnepolitisk synsvinkel.

- Spørsmålet om å betra kvinners pensjon blir gjort til ei sak for den einskilde familien, og bind kvinners økonomiske situasjon til mann og ekteskap. Det er ei ordning som kan hjelpa litt for gifte, heterofile kvinner. Men sia det er dei samfunnsmessige rammene som gjer at så mange kvinner arbeider deltid, må samfunnet ta ansvaret, seier Jensen. Ho understrekar at ei pensjonsordning for framtida må byggja på at kvinner skal vera økonomisk sjølvstendige, og må verka uavhengig av familiestatus.