Høyresida på Stortinget utfordret i går nok en gang landets fagorganiserte - denne gangen ved å sette Jernbaneverkets drift og vedlikehold ut på anbud.

Nå viser det seg at hardkjøret mot fagbevegelsen slår tilbake mot regjeringen. Meningsmålinger MMI har utført blant LO-medlemmene viser at regjeringen har blitt svært upopulær blant arbeidsfolk.

Kristelig Folkeparti fikk ved stortingsvalget i 2001 stemmene til 10,7 prosent av LOs medlemmer. Tre MMI-målinger utført i perioden august til oktober 2004 gir KrF bare 2,9 prosent oppslutning fra LO-medlemmene.

Også Høyre får svi: Partiet opplever en nedgang fra 18,1 prosent oppslutning i 2001 til 8,9 prosent høsten 2004.

- Liten støtte

- Meningsmålingene bekrefter at det ikke finnes noen folkelig oppslutning om privatiseringsframstøtene vi ser, uttaler Asbjørn Wahl, daglig leder i aksjonen For velferdsstaten.

Han konstaterer at regjeringen ikke lar seg affisere av dårlige meningsmålinger, men fortsetter på samme spor - med større hastighet.

- Se hvordan de legger vedlikeholdet av jernbanen ut på anbud. De forsøker ikke engang å utrede eller argumentere skikkelig for det først. Nå skjer ting veldig fort, påpeker Wahl.

LO-medlemmene vender seg nå til partiene til venstre. 42,4 prosent oppslutning for Ap, 21 prosent for SV og 3 prosent for Senterpartiet i MMI-målingene gir til sammen 65,4 prosent for det rød-grønne regjeringsalternativet. Dette gir en økning på rundt ti prosentpoeng for Ap og fem prosentpoeng for SV sammenlignet med valget i 2001.

På den andre siden har Frp gjort skikkelige innhogg i LO. 19,1 prosent av medlemmene ønsker å stemme Frp, ifølge MMI.

MMI har samlet resultater fra tre månedlige partimålinger for å få et stort nok antall LO-medlemmer til å kunne presentere sikre tall.

Snart i front

Asbjørn Wahl mener Norge lenge hang etter mange andre europeiske land når det gjaldt privatisering av offentlige virksomheter.

- Det kjennetegnet Norge at bremsene var slått på og at fagbevegelsen var sterk og velartikulert. Dagens regjeringen har gjort mye for å innhente forspranget, og må sies å være blant de mest aggressive pådriverne i Europa for markedsløsninger, hevder Wahl.

Han ser en arbeidsdeling i regjeringen, der KrF styrer «moralismen og kulturen», mens Høyre driver fram strukturelle økonomiske reformer.

Regjeringens liste over markedsframstøt er lang, og nedenfor er bare et utdrag:

? Norge åpner for full konkurranse i postmarkedet før EU krever det.

? Togruter skal ut på anbud

? Statkraft har blitt AS og Høyre ønsker privatisering

? Regjeringen fikk flertall for å selge flere aksjer i Statoil og Telenor

? Regjeringen ønsker å selge Entra (tidligere Statsbygg), og har allerede delprivatisert en rekke selskaper, som Grødegaard (tidligere Statens kantiner)

Nyanserer

Wahl minner om at offentlig sektor har blitt markedsrettet lenge før dagens regjering kom til makta.

Energiloven fra 1990 gjorde Norge til et foregangsland for frie kraftmarkeder.

- Motstanden fra fagbevegelsen var ikke all verden den gangen, og heller ikke da Posten og Televerket skulle omdannes.

Wahl mener Fagforbundet har vært sentral i motstanden mot å la markedskreftene slippe til i offentlig sektor.

- Nå endres opinionen slik at folk blir mer kritiske til privatisering. Jeg tror ikke den økte interessen for en annen politikk hadde vært mulig om ikke Kommuneforbundet (nå Fagforbundet, red. anm) hadde stått mot det bastante kjøret og utskjellingene på lederplass i avisene, uttaler Wahl.

Nær fem millioner for å vinne valget

Fagforbundet vil sette av 4,7 millioner kroner til valgkampen når de i morgen og fredag vedtar budsjett for 2005.

Potten skal fordeles mellom eget valgkamparbeid og direkte støtte til politiske partier. Før lokalvalget i 2003 fikk Ap og SV støtte fra Fagforbundet sentralt, mens enkelte lokale avdelinger også ga penger til Senterpartiet.

- Vi vil støtte partier som ønsker en bedre fordelingspolitikk og som jobber mot nedbygging av lovverket, uttaler Fagforbundets leder Jan Davidsen til Klassekampen.

Han forteller at forbundet først neste år vil vedta hvilke partier som skal få pengestøtte og eventuelt hvor mye.

Davidsen deltok i går i demonstrasjonen i Oslo mot stortingsflertallets vedtak om å sette Jernbaneverkets drift og vedlikehold ut på anbud.

- Dagens regjering øker farta på privatiseringen, og gjør ting som det kan bli vanskelig å reversere seinere, konstaterer forbundslederen.

Pengene fra de enkelte forbundene kommer i tillegg til store bevilgninger fra LO sentralt. LO bruker fire millioner på medlemskampanjen «Du bestemmer - LO på din side», og har dessuten bevilget fem millioner kroner i partistøtte til Ap i år.

På LO-kongressen i mai neste år vil det bli ny debatt om LO skal gi direkte partistøtte og eventuelt hvem som skal få slik støtte. På forrige kongress, i 2001, fikk både Ap og SV pengestøtte.

Høyresida på Stortinget utfordret i går nok en gang landets fagorganiserte - denne gangen ved å sette Jernbaneverkets drift og vedlikehold ut på anbud.

Nå viser det seg at hardkjøret mot fagbevegelsen slår tilbake mot regjeringen. Meningsmålinger MMI har utført blant LO-medlemmene viser at regjeringen har blitt svært upopulær blant arbeidsfolk.

Kristelig Folkeparti fikk ved stortingsvalget i 2001 stemmene til 10,7 prosent av LOs medlemmer. Tre MMI-målinger utført i perioden august til oktober 2004 gir KrF bare 2,9 prosent oppslutning fra LO-medlemmene.

Også Høyre får svi: Partiet opplever en nedgang fra 18,1 prosent oppslutning i 2001 til 8,9 prosent høsten 2004.

- Liten støtte
- Meningsmålingene bekrefter at det ikke finnes noen folkelig oppslutning om privatiseringsframstøtene vi ser, uttaler Asbjørn Wahl, daglig leder i aksjonen For velferdsstaten.

Han konstaterer at regjeringen ikke lar seg affisere av dårlige meningsmålinger, men fortsetter på samme spor - med større hastighet.

- Se hvordan de legger vedlikeholdet av jernbanen ut på anbud. De forsøker ikke engang å utrede eller argumentere skikkelig for det først. Nå skjer ting veldig fort, påpeker Wahl.

LO-medlemmene vender seg nå til partiene til venstre. 42,4 prosent oppslutning for Ap, 21 prosent for SV og 3 prosent for Senterpartiet i MMI-målingene gir til sammen 65,4 prosent for det rød-grønne regjeringsalternativet. Dette gir en økning på rundt ti prosentpoeng for Ap og fem prosentpoeng for SV sammenlignet med valget i 2001.

På den andre siden har Frp gjort skikkelige innhogg i LO. 19,1 prosent av medlemmene ønsker å stemme Frp, ifølge MMI.

MMI har samlet resultater fra tre månedlige partimålinger for å få et stort nok antall LO-medlemmer til å kunne presentere sikre tall.

Snart i front
Asbjørn Wahl mener Norge lenge hang etter mange andre europeiske land når det gjaldt privatisering av offentlige virksomheter.

- Det kjennetegnet Norge at bremsene var slått på og at fagbevegelsen var sterk og velartikulert. Dagens regjeringen har gjort mye for å innhente forspranget, og må sies å være blant de mest aggressive pådriverne i Europa for markedsløsninger, hevder Wahl.

Han ser en arbeidsdeling i regjeringen, der KrF styrer «moralismen og kulturen», mens Høyre driver fram strukturelle økonomiske reformer.

Regjeringens liste over markedsframstøt er lang, og nedenfor er bare et utdrag:

? Norge åpner for full konkurranse i postmarkedet før EU krever det.

? Togruter skal ut på anbud

? Statkraft har blitt AS og Høyre ønsker privatisering

? Regjeringen fikk flertall for å selge flere aksjer i Statoil og Telenor

? Regjeringen ønsker å selge Entra (tidligere Statsbygg), og har allerede delprivatisert en rekke selskaper, som Grødegaard (tidligere Statens kantiner)

Nyanserer
Wahl minner om at offentlig sektor har blitt markedsrettet lenge før dagens regjering kom til makta.

Energiloven fra 1990 gjorde Norge til et foregangsland for frie kraftmarkeder.

- Motstanden fra fagbevegelsen var ikke all verden den gangen, og heller ikke da Posten og Televerket skulle omdannes.

Wahl mener Fagforbundet har vært sentral i motstanden mot å la markedskreftene slippe til i offentlig sektor.

- Nå endres opinionen slik at folk blir mer kritiske til privatisering. Jeg tror ikke den økte interessen for en annen politikk hadde vært mulig om ikke Kommuneforbundet (nå Fagforbundet, red. anm) hadde stått mot det bastante kjøret og utskjellingene på lederplass i avisene, uttaler Wahl.

Nær fem millioner for å vinne valget
Fagforbundet vil sette av 4,7 millioner kroner til valgkampen når de i morgen og fredag vedtar budsjett for 2005.

Potten skal fordeles mellom eget valgkamparbeid og direkte støtte til politiske partier. Før lokalvalget i 2003 fikk Ap og SV støtte fra Fagforbundet sentralt, mens enkelte lokale avdelinger også ga penger til Senterpartiet.

- Vi vil støtte partier som ønsker en bedre fordelingspolitikk og som jobber mot nedbygging av lovverket, uttaler Fagforbundets leder Jan Davidsen til Klassekampen.

Han forteller at forbundet først neste år vil vedta hvilke partier som skal få pengestøtte og eventuelt hvor mye.

Davidsen deltok i går i demonstrasjonen i Oslo mot stortingsflertallets vedtak om å sette Jernbaneverkets drift og vedlikehold ut på anbud.

- Dagens regjering øker farta på privatiseringen, og gjør ting som det kan bli vanskelig å reversere seinere, konstaterer forbundslederen.

Pengene fra de enkelte forbundene kommer i tillegg til store bevilgninger fra LO sentralt. LO bruker fire millioner på medlemskampanjen «Du bestemmer - LO på din side», og har dessuten bevilget fem millioner kroner i partistøtte til Ap i år.

På LO-kongressen i mai neste år vil det bli ny debatt om LO skal gi direkte partistøtte og eventuelt hvem som skal få slik støtte. På forrige kongress, i 2001, fikk både Ap og SV pengestøtte.