Statsviter Tor Bjørklund har forsket på FrP, og Klassekampen spør ham om hvordan klasse, populisme og politikk henger sammen i dag. I likhet med Thomas Frank mener han at det karakteristiske for høyrepopulismen er at den i motsetning til venstrepopulismen ikke retter sitt skyts mot finansinteressene. – Populisme er den lille mannen mot de store, men hvem er de store? For venstrepopulismen er det storkapitalen som utsuger den lille mann. Slik var det også i USA – bønder tynget av gjeld så hvordan finansfolk skummet fløten av andres arbeid. Men høyrepopulismen i dag er ofte på parti med finansverdenen, og man angriper i stedet det politiske etablissementet, sier Bjørklund.– Mange av dem som stiller seg bak høyrepopulistene tjener jo ikke på deres økonomiske politikk?– Nei. Høyrepopulismen er preget av markedsretorikk: Markedet er demokratisk, og tjener den lille mann som tildeles rollen som den suverene konsument med rett til selv å velge, sier Bjørklund.FrP har trukket til seg LO-velgere fra Arbeiderpartiet, selv om FrP går inn for begrensning av streikeretten og vil ha lokale tariffoppgjør. – Det er åpenbare interessekonflikter mellom velgerne og partiet. I verdispørsmål, derimot, vil FrP føre en politikk der arbeiderklassen ikke skal betale kulturelitens operagilde. Arbeiderklassen vinner også på innvandringsinnstramming. Arbeidsgiverne kan snakke om toleranse, men arbeiderklassen er redd for at lønningene skal presses ned. Bjørklund mener politikken gradvis har dreid fra økonomi til verdier fra 1980-tallet, selv om økonomi- og fordelingsspørsmål aldri vil forsvinne helt.– Dette er et viktig skifte. Partiene henvender seg ikke til velgerne med referanse til yrke og klassetilhørighet, ikke til produsenter, men konsumenter. De frir til ulike grupper av velferdsklienter, om det nå er eldre, barn og syke. En konsekvens er at valg i liten grad dreier seg om klasserelaterte spørsmål, sier Bjørklund.

Statsviter Tor Bjørklund har forsket på FrP, og Klassekampen spør ham om hvordan klasse, populisme og politikk henger sammen i dag. I likhet med Thomas Frank mener han at det karakteristiske for høyrepopulismen er at den i motsetning til venstrepopulismen ikke retter sitt skyts mot finansinteressene. – Populisme er den lille mannen mot de store, men hvem er de store? For venstrepopulismen er det storkapitalen som utsuger den lille mann. Slik var det også i USA – bønder tynget av gjeld så hvordan finansfolk skummet fløten av andres arbeid. Men høyrepopulismen i dag er ofte på parti med finansverdenen, og man angriper i stedet det politiske etablissementet, sier Bjørklund. – Mange av dem som stiller seg bak høyrepopulistene tjener jo ikke på deres økonomiske politikk?– Nei. Høyrepopulismen er preget av markedsretorikk: Markedet er demokratisk, og tjener den lille mann som tildeles rollen som den suverene konsument med rett til selv å velge, sier Bjørklund.FrP har trukket til seg LO-velgere fra Arbeiderpartiet, selv om FrP går inn for begrensning av streikeretten og vil ha lokale tariffoppgjør. – Det er åpenbare interessekonflikter mellom velgerne og partiet. I verdispørsmål, derimot, vil FrP føre en politikk der arbeiderklassen ikke skal betale kulturelitens operagilde. Arbeiderklassen vinner også på innvandringsinnstramming. Arbeidsgiverne kan snakke om toleranse, men arbeiderklassen er redd for at lønningene skal presses ned. Bjørklund mener politikken gradvis har dreid fra økonomi til verdier fra 1980-tallet, selv om økonomi- og fordelingsspørsmål aldri vil forsvinne helt.– Dette er et viktig skifte. Partiene henvender seg ikke til velgerne med referanse til yrke og klassetilhørighet, ikke til produsenter, men konsumenter. De frir til ulike grupper av velferdsklienter, om det nå er eldre, barn og syke. En konsekvens er at valg i liten grad dreier seg om klasserelaterte spørsmål, sier Bjørklund.