Jeg blåser ut lys og skrur pærer løsMin skygge og jeg bytter rollerJeg favner skjelettet i kvinnenDa sier hun: Kom inn i min skyggeMen hvor hun vender seger det alltid lys og øyneDu så ned i et svart gulvDu skalv voldsomtVi var inne i solen og plaget hverandreRetoriker og riksprovokatør Georg Johannesen avslørte under den nylig avholdte Oslo Poesifestival at han ikke er like skeptisk til norske romaner som han vanligvis gir uttrykk for: Han har lest Per Petterson med stor glede. Det feirer vi med å trykke et dikt fra Johannesens «Ars Moriendi» (Cappelen, 1965)

Jeg blåser ut lys og skrur pærer løsMin skygge og jeg bytter rollerJeg favner skjelettet i kvinnenDa sier hun: Kom inn i min skyggeMen hvor hun vender seger det alltid lys og øyneDu så ned i et svart gulvDu skalv voldsomtVi var inne i solen og plaget hverandre Retoriker og riksprovokatør Georg Johannesen avslørte under den nylig avholdte Oslo Poesifestival at han ikke er like skeptisk til norske romaner som han vanligvis gir uttrykk for: Han har lest Per Petterson med stor glede. Det feirer vi med å trykke et dikt fra Johannesens «Ars Moriendi» (Cappelen, 1965)