Flere tunge instanser har gått sammen for å få stoppet det allerede omstridte programmet «Nannyhjelpen» som går på TV3 for tiden. Barneombudet, Redd Barna og flere av landets fremste barnepedagoger har nå klaget programmet inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Klagerne mener programmet bryter med Vær Varsom-plakaten på flere punkter.

- Programmet viser fram barn i fortvilte og ulykkelige situasjoner og gir det et underholdningspreg. Programmet går definitivt utover etisk forsvarlige grenser.

Det sier informasjonsansvarlig i Redd Barna Norge, Marianne Borgen. Hun er sjokkert over de to programmene som til nå er sendt i serien.

- Ifølge Vær Varsom-plaktaten har barn krav på integritet, og i programmet blir både barna og foreldrene eksponert på en måte som er særdeles tvilsomt. Vi skal ikke ha slike programmer, tordner Borgen.

Ekstreme situasjoner

Hun får støtte fra professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund.

- Problemet med hele konseptet er at de har tatt familier som er i en svært vanskelig livssituasjon og viser fram problemene deres for en hel nasjon. TV3 framstiller disse som normale familier, men det hele er så ekstremt at det nesten får et komisk preg, hvilket er svært problematisk rent etisk.

Ulvund mener TV3 ikke kan vite hvilke konsekvenser programmet kan føre med seg.

- Familiene, og spesielt barna, blir eksponert på tv, og ingen kan overskue konsekvensene av hva dette kan føre til. Den usikkerheten er nok til at dette ikke burde blitt sendt.

Jeg er ikke i mot reality-programmer per se, men man burde tatt en helt vanlig familie med vanlige problemer. Jeg synes det er et stort etisk dilemma i dette. TV3 har sagt at de har plukket helt vanlige familier. Men alle kan se at utvalget er spesielt.

Både Ulvund og Borgen mener eksponeringen er spesielt stor i Norge.

- Norge er et lite og gjennomsiktig land. I USA og andre store land kan familiene som deltar så å si forsvinne i mengden, men her blir de lett kjent over hele landet.

Andre tilbud

Marianne Borgen understreker at hun ikke vil kritisere familiene som stiller opp i programmet, eller de såkalte «nannyene» som deltar. Hun synes det er synd at familier som åpenbart sliter med problemer i forhold til barneoppdragelsen, ikke får hjelp andre steder enn på tv.

- Svært mange familier trenger hjelp til grensesetting. Men det finnes masse hjelp å få uten at man trenger å blottstille seg i et tv-program. Mange sliter med lignende problemer som de som stiller opp i programmet, men det finnes da folkeopplysningsmåter utenom reality-tv.

Ulvund vil heller ikke kritisere de som deltar.

- Rådene disse «nannyene» gir til de enkelte familiene, er ikke dårlige, og mange kan nok få hjelp gjennom programmet. Men jeg spør meg hvor den lokale helsesøsteren er hen i forbindelse med de familiene i programmet?

- De tre «nannyene» alle pedagoger. Burde de ikke ha stilt opp?

- Jeg legger ikke ansvaret over på de. De har sikkert ikke stor innvirkning på hvordan programmet blir klippet. Her sitter TV3 alene med ansvaret.

- Hva synes du om at TV3 har lagt ut bilder av familiene på nettsidene sine?

- Det er et ledd i samme galskapen, sier Ulvund.

Klagerne viser også til FNs barnekonvensjons § 16, ser det heter at «ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep».

Lav terskel

PFU-klagen går først og fremst på punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

- Denne regelen ble skjerpet inn da vi reviderte plakaten i 2001, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

- Du har sett ett av programmene i serien. Hva tror du utfallet av klagen vil bli?

- Jeg kan selvsagt ikke forskuttere behandlingen i utvalget. Vi vil først hente inn uttalelser fra TV3 og fra klagerne, men jeg vel kan vel si såpass at PFU til nå har tolket 4.8-bestemmelsen strengt. Det har vært en lav terskel i forhold til barn, sier han.

Klagen vil sannsynligvis bli behandlet på PFUs møte i oktober. Klassekampen har vært i kontakt med TV3-sjef Lasse Kokvik, men han ønsket ikke å kommentere spørsmålet i går.

  Nannyhjelpen er et reality-konsept hentet fra Storbritannia.

  Tre «nannyer» som er eksperter på barneoppdragelse gir råd til fortvilte familier som sliter med grensesetting overfor barna sine.

  Alt foregår i full åpenhet og ansiktene og navnene til barna vises.

  TV3 søker etter flere deltakerfamilier.

  På nettsidene til kanalen ligger det bilder av familiene som deltar.

Flere tunge instanser har gått sammen for å få stoppet det allerede omstridte programmet «Nannyhjelpen» som går på TV3 for tiden. Barneombudet, Redd Barna og flere av landets fremste barnepedagoger har nå klaget programmet inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Klagerne mener programmet bryter med Vær Varsom-plakaten på flere punkter.

- Programmet viser fram barn i fortvilte og ulykkelige situasjoner og gir det et underholdningspreg. Programmet går definitivt utover etisk forsvarlige grenser.

Det sier informasjonsansvarlig i Redd Barna Norge, Marianne Borgen. Hun er sjokkert over de to programmene som til nå er sendt i serien.

- Ifølge Vær Varsom-plaktaten har barn krav på integritet, og i programmet blir både barna og foreldrene eksponert på en måte som er særdeles tvilsomt. Vi skal ikke ha slike programmer, tordner Borgen.

Ekstreme situasjoner
Hun får støtte fra professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund.

- Problemet med hele konseptet er at de har tatt familier som er i en svært vanskelig livssituasjon og viser fram problemene deres for en hel nasjon. TV3 framstiller disse som normale familier, men det hele er så ekstremt at det nesten får et komisk preg, hvilket er svært problematisk rent etisk.

Ulvund mener TV3 ikke kan vite hvilke konsekvenser programmet kan føre med seg.

- Familiene, og spesielt barna, blir eksponert på tv, og ingen kan overskue konsekvensene av hva dette kan føre til. Den usikkerheten er nok til at dette ikke burde blitt sendt.

Jeg er ikke i mot reality-programmer per se, men man burde tatt en helt vanlig familie med vanlige problemer. Jeg synes det er et stort etisk dilemma i dette. TV3 har sagt at de har plukket helt vanlige familier. Men alle kan se at utvalget er spesielt.

Både Ulvund og Borgen mener eksponeringen er spesielt stor i Norge.

- Norge er et lite og gjennomsiktig land. I USA og andre store land kan familiene som deltar så å si forsvinne i mengden, men her blir de lett kjent over hele landet.

Andre tilbud
Marianne Borgen understreker at hun ikke vil kritisere familiene som stiller opp i programmet, eller de såkalte «nannyene» som deltar. Hun synes det er synd at familier som åpenbart sliter med problemer i forhold til barneoppdragelsen, ikke får hjelp andre steder enn på tv.

- Svært mange familier trenger hjelp til grensesetting. Men det finnes masse hjelp å få uten at man trenger å blottstille seg i et tv-program. Mange sliter med lignende problemer som de som stiller opp i programmet, men det finnes da folkeopplysningsmåter utenom reality-tv.

Ulvund vil heller ikke kritisere de som deltar.

- Rådene disse «nannyene» gir til de enkelte familiene, er ikke dårlige, og mange kan nok få hjelp gjennom programmet. Men jeg spør meg hvor den lokale helsesøsteren er hen i forbindelse med de familiene i programmet?

- De tre «nannyene» alle pedagoger. Burde de ikke ha stilt opp?

- Jeg legger ikke ansvaret over på de. De har sikkert ikke stor innvirkning på hvordan programmet blir klippet. Her sitter TV3 alene med ansvaret.

- Hva synes du om at TV3 har lagt ut bilder av familiene på nettsidene sine?

- Det er et ledd i samme galskapen, sier Ulvund.

Klagerne viser også til FNs barnekonvensjons § 16, ser det heter at «ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep».

Lav terskel
PFU-klagen går først og fremst på punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

- Denne regelen ble skjerpet inn da vi reviderte plakaten i 2001, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

- Du har sett ett av programmene i serien. Hva tror du utfallet av klagen vil bli?

- Jeg kan selvsagt ikke forskuttere behandlingen i utvalget. Vi vil først hente inn uttalelser fra TV3 og fra klagerne, men jeg vel kan vel si såpass at PFU til nå har tolket 4.8-bestemmelsen strengt. Det har vært en lav terskel i forhold til barn, sier han.

Klagen vil sannsynligvis bli behandlet på PFUs møte i oktober. Klassekampen har vært i kontakt med TV3-sjef Lasse Kokvik, men han ønsket ikke å kommentere spørsmålet i går.

  Nannyhjelpen er et reality-konsept hentet fra Storbritannia.

  Tre «nannyer» som er eksperter på barneoppdragelse gir råd til fortvilte familier som sliter med grensesetting overfor barna sine.

  Alt foregår i full åpenhet og ansiktene og navnene til barna vises.

  TV3 søker etter flere deltakerfamilier.

  På nettsidene til kanalen ligger det bilder av familiene som deltar.