Mange turer om sommeren. Vi og. Vi var til og med en tur til Vestlandet. Vi visste hvor vi skulle, og kjørte lite gæli. For å gjøre riktige vegvalg er det smart å ha tenkt igjennom hvor en skal, men ofte er ikke det nok. Om du skal til Vestlandet er det sjølsagt bare å velge rett RV, og dra rett vest. Skal du til Fjærland, derimot, er det lurt å sjekke NAF-boka og ta den ruta som går nettopp dit. Det er forresten lurt å dra nettopp dit. Vakker natur og en landsby full av brukte, billige bøker. Skal du til Førde, gjør du det samme, bruker NAF-boka altså, men dit er det ikke lurt å dra. Der er det bare biltrafikk, stengt og ølpol.Før i tida kuska vi rundt på Hadeland i Televerkets montørbiler. På det meste var det 32 medlemmer i fagforeninga til oss som kuska rundt. I dag er det ingen igjen. Også det er resultat av vegvalg, alldeles bevisste. De som valgte, visste hvor de ville, men hvor lurt valget var, kan diskuteres. Men nå har jeg tatt feil retning og kommet på vidotta. Dette skulle handle om veg og valg, ikke politikk og nostalgi. Der kan du se: Det er fort gjort å velge feil. Saken er altså at i tida da vi var tredve stykker som bygde landet og telenettet på Hadeland, skulle to av arbeidskamerata mine reparere telelinja på åsen mellom Randsfjorden og Einafjorden. På åsen er det mange veger, ingen fører til Rom, heldigvis ikke til Førde heller, men ellers kan du komme hit og dit. Disse skulle til Åstjern og visste det. Allikevel ble det en snål tur, trulig var de så opptatt av å diskutere den kommende AS-ifiseringa av selskapet de jobba i at de ikke skjønte forskjell på Høyre og Venstre i vegvalga. I hvert fall var de uenige om Venstre og Høyre. Obs, vidotta igjen. Også kara i montørkarjolen kom på vidotta. De kjørte seg bort, og kjørte og kjørte. Omsider virka terrenget kjent. De så Randsfjorden foran seg. Men, det eiendommelige hadde skjedd, at Randsfjorden hadde snudd seg. Den lå nord sør, i stedet for sør nord. Akkurat slik forklarte kara sin forvirring. Og det var virkelig forvirring. På turen hadde de vært usams om Høyre og Venstre, men nå ble de også uenige om sør og nord. Den ene påsto at de måtte ha havna på vestsida av Randsfjorden, det var han som holdt seg litt til Høyre. Den andre spurte åssen de i himmelens navn hadde havna der, de hadde da ikke vært om bord på ferja.Det gikk så langt at sjåføren stoppa bilen og forlot sitt ratt. Han pekte mot nord og sa:– Er ikke det sør, så får du ta over rattet!Hvilken fjord kara hadde kommet til, kan du gjette på. Det er lurt å være bevisst i sine valg.Stein Buan

Mange turer om sommeren. Vi og. Vi var til og med en tur til Vestlandet. Vi visste hvor vi skulle, og kjørte lite gæli. For å gjøre riktige vegvalg er det smart å ha tenkt igjennom hvor en skal, men ofte er ikke det nok. Om du skal til Vestlandet er det sjølsagt bare å velge rett RV, og dra rett vest. Skal du til Fjærland, derimot, er det lurt å sjekke NAF-boka og ta den ruta som går nettopp dit. Det er forresten lurt å dra nettopp dit. Vakker natur og en landsby full av brukte, billige bøker. Skal du til Førde, gjør du det samme, bruker NAF-boka altså, men dit er det ikke lurt å dra. Der er det bare biltrafikk, stengt og ølpol.Før i tida kuska vi rundt på Hadeland i Televerkets montørbiler. På det meste var det 32 medlemmer i fagforeninga til oss som kuska rundt. I dag er det ingen igjen. Også det er resultat av vegvalg, alldeles bevisste. De som valgte, visste hvor de ville, men hvor lurt valget var, kan diskuteres. Men nå har jeg tatt feil retning og kommet på vidotta. Dette skulle handle om veg og valg, ikke politikk og nostalgi. Der kan du se: Det er fort gjort å velge feil. Saken er altså at i tida da vi var tredve stykker som bygde landet og telenettet på Hadeland, skulle to av arbeidskamerata mine reparere telelinja på åsen mellom Randsfjorden og Einafjorden. På åsen er det mange veger, ingen fører til Rom, heldigvis ikke til Førde heller, men ellers kan du komme hit og dit. Disse skulle til Åstjern og visste det. Allikevel ble det en snål tur, trulig var de så opptatt av å diskutere den kommende AS-ifiseringa av selskapet de jobba i at de ikke skjønte forskjell på Høyre og Venstre i vegvalga. I hvert fall var de uenige om Venstre og Høyre. Obs, vidotta igjen. Også kara i montørkarjolen kom på vidotta. De kjørte seg bort, og kjørte og kjørte. Omsider virka terrenget kjent. De så Randsfjorden foran seg. Men, det eiendommelige hadde skjedd, at Randsfjorden hadde snudd seg. Den lå nord sør, i stedet for sør nord. Akkurat slik forklarte kara sin forvirring. Og det var virkelig forvirring. På turen hadde de vært usams om Høyre og Venstre, men nå ble de også uenige om sør og nord. Den ene påsto at de måtte ha havna på vestsida av Randsfjorden, det var han som holdt seg litt til Høyre. Den andre spurte åssen de i himmelens navn hadde havna der, de hadde da ikke vært om bord på ferja.Det gikk så langt at sjåføren stoppa bilen og forlot sitt ratt. Han pekte mot nord og sa:– Er ikke det sør, så får du ta over rattet!Hvilken fjord kara hadde kommet til, kan du gjette på. Det er lurt å være bevisst i sine valg.Stein Buan