Historisk har de to partiene hatt et anstrengt forhold seg imellom. Men i kampen mot nyliberalismen anno 2005 er RVs nestleder Pål Hellesnes og leder i Oslo SU Morten Drægni enige: – Høyrepartiene er hovedfienden! Men der bremses enigheten. Begge partiene er på mandatjakt og avviser bestemt noe form for taktisk samarbeid på tampen av valgkampen. Ifølge meningsmålingene har Rød Valgallianse bare mandatsjanse i Oslo og i Hordaland, og partiet satser knallhardt i begge fylkene og har nedprioritert resten av landet. SV, derimot, ser i dag ut til å kunne få inn representanter fra alle landets fylker. Det ser ut til å gå mot bortimot dødt løp mellom venstre- og høyresida, og SVs politikere stresser nødvendigheten av å kjempe for hver eneste stemme.Faktisk valg– Strengt tatt er motsetningen mellom oss kun interessant i Oslo og Hordaland, sier Morten Drægni.– I 17 av 19 fylker er dette et ikke-tema, for der er RV sjanseløse. Men i Oslo og i Hordaland er det langt fra ett fett hva folk på venstresida stemmer. Mange tror at sentrum-venstre-alliansen vil vinne valget uansett, men dette er langt fra sikkert. Jeg mener det er fryktelig viktig at SV får en så sterk oppslutning som mulig, med tanke på styrkeforholdet i en ny Stoltenberg-regjering. Et sterkt SV er avgjørende for å få til en ny politisk kurs i dette landet.– Jeg vil først understreke at en stemme til RV ikke er bortkastet uansett hvor i landet det gjelder. Før i tida sa Ap gjerne at en stemme til SV i «svake» SV-fylker i praksis var en stemme til de borgerlige, og nå merker jeg en tendens til at SV tenker det samme om oss. Jeg mener folk bør stemme faktisk, ikke taktisk, sier Pål Hellesnes. LysbakkenHellesnes påpeker at kampen både i Hordaland og Oslo ikke nødvendigvis står mellom RV og SV. – Skal vi tro målingene kjemper vi først og fremst med Venstre og KrF i begge fylkene. I 2001 tapte Torstein Dahle på målstreken for KrFs Ingmar Ljones, og nå står kampen mellom Torstein og Laila Dåvøy eller Lars Sponheim. Og det valget burde være enkelt for folk på venstresida. Det samme gjelder i Oslo: Der kjemper Erling Folkvord i praksis mot KrFs Hans Olav Syversen og Venstres Odd Einar Dørum. Og dette betyr at vi ikke vil krangle særlig med SV, hverken i Oslo eller i Hordaland. Vi skal feie ut den blå regjeringa, vi, og da trengs RV mer på Stortinget enn noensinne. Drægni hilser RV velkommen på Løvebakken, men vil ikke love noen «hjelpende hånd» i så måte. – Altså, jeg ser heller at folk stemmer RV enn noe annet hvis de ikke velger SV. Jeg ser også at det hadde vært positivt med en venstreopposisjon til en sentrum-venstre-regjering. Men vi må tenke på oss selv. I Hordaland er Audun Lysbakkens mandat utsatt, og nettopp han er en viktig person for å presse gjennom en ny kurs for landet. – Lysbakken har vært inne på alle målinger siden valget i 2001, så hans mandat ser jeg som nokså sikkert, kontrer Hellesnes. VenstreopposisjonMen hva med politikken? Et SV i regjering blir bundet opp gjennom en regjeringserklæring med Ap og Sp, noe som gjør spillerommet for den enkelte representant mye mindre enn i dagens behagelige opposisjonstilværelse. – Er du ikke redd for at venstresida i SV blir passivisert når SV blir regjeringsparti?– Jo, det er selvsagt et mulig problem. Men nettopp derfor er det viktig for oss at vi har god forankring i de folkelige bevegelsene utenfor Stortinget. De utenomparlamentariske bevegelsene skal vite at jo større SV blir, jo mer SV-politikk får vi gjennomslag for i eventuelle regjeringsforhandlinger, sier Drægni.– Jeg vil heller si at RV på Tinget sikrer mer SV-politikk, sier Hellesnes. – Vi vil stille de forslagene som regjeringspartiet SV ikke kan stille, for eksempel. i spørsmålet om gass- og oljeutvinning i Barentshavet. Kommer vi inn åpnes det et politisk rom for venstresida i SV, sier RV-nestlederen. – Det er sikkert noe i det, men for oss er det viktigere å understreke hvor viktig det er at vi har et godt samarbeid med de folkelige bevegelsene. Presset utenfra er nok langt viktigere enn at RV kommer inn med et mandat eller to, sier Drægni. LemenmarsjPål Hellesnes forteller at han har fått flere henvendelser fra folk som er usikre om de skal stemme RV eller SV i år.– Vi hører fra tidligere RV-velgere at de vil tenke taktisk ved dette valget. Men dette går begge veier. På standen vår i Spikersuppa har SV-folk sagt til oss at de vil stemme RV denne gangen. De sier at vi kan være et tiltrengt korrektiv på Stortinget. Drægni har ikke fått lignende henvendelser, men innser at mange tviler.– Vi må jo huske på at våre programmer er nokså like. Vi er enige på veldig mange områder. Men et SV i regjeringsposisjon er det eneste nye som kan skje med dette valget. Et sterkt og robust SV vil kjempe hardt i regjeringsforhandlingene for å få til sosiale reformer.– Men klarer dere ikke det, kan jo proteststemmene neste gang gå til helt andre partier?– Jeg er helt enig med den såkalte lemenmarsj-analysen som konkluderer med at Frp kan tjene på brutte løfter fra en sentrum-venstre-regjering. En ny regjering kan fort bli et mareritt hvis man ikke klarer å stake ut en ny kurs for Norge, sier Drægni.Tøffe forhandlinger– Den virkelige kampen mot den iskalde nyliberalismen starter uansett dagen etter valget, sier Hellesnes. – Det er da historia skal skrives. Jeg blir av og til spurt om jeg ikke heller burde jobbe i SV som tross alt er nærmere makta enn RV. Men nå er jeg svært glad for at jeg ikke er SV-er. Regjeringsforhandlingene med nyliberalisten Stoltenberg kan bli vel tøffe for SV.Drægni sukker.– Jeg håper Ap har lært de siste årene, og innsett at de i dag er et mellomstort parti som går inn i et samarbeid med utvidet horisont. Men jeg innrømmer glatt at jeg tenker mye på hvor dypfølt Stoltenberg og Aps nye linje egentlig er.– Se på de forsikringene Stoltenberg i går ga Norges rikeste menn om at de ikke har noe å frykte fra en ny regjering. Dere bør ikke ha altfor store forhåpninger, sier RVs Pål Hellesnes. Og Morten Drægni, som kan komme inn på Stortinget som vararepresentant med rødgrønn seier 12. september, nikker megetsigende.

Historisk har de to partiene hatt et anstrengt forhold seg imellom. Men i kampen mot nyliberalismen anno 2005 er RVs nestleder Pål Hellesnes og leder i Oslo SU Morten Drægni enige: – Høyrepartiene er hovedfienden! Men der bremses enigheten. Begge partiene er på mandatjakt og avviser bestemt noe form for taktisk samarbeid på tampen av valgkampen. Ifølge meningsmålingene har Rød Valgallianse bare mandatsjanse i Oslo og i Hordaland, og partiet satser knallhardt i begge fylkene og har nedprioritert resten av landet. SV, derimot, ser i dag ut til å kunne få inn representanter fra alle landets fylker. Det ser ut til å gå mot bortimot dødt løp mellom venstre- og høyresida, og SVs politikere stresser nødvendigheten av å kjempe for hver eneste stemme. Faktisk valg– Strengt tatt er motsetningen mellom oss kun interessant i Oslo og Hordaland, sier Morten Drægni.– I 17 av 19 fylker er dette et ikke-tema, for der er RV sjanseløse. Men i Oslo og i Hordaland er det langt fra ett fett hva folk på venstresida stemmer. Mange tror at sentrum-venstre-alliansen vil vinne valget uansett, men dette er langt fra sikkert. Jeg mener det er fryktelig viktig at SV får en så sterk oppslutning som mulig, med tanke på styrkeforholdet i en ny Stoltenberg-regjering. Et sterkt SV er avgjørende for å få til en ny politisk kurs i dette landet.– Jeg vil først understreke at en stemme til RV ikke er bortkastet uansett hvor i landet det gjelder. Før i tida sa Ap gjerne at en stemme til SV i «svake» SV-fylker i praksis var en stemme til de borgerlige, og nå merker jeg en tendens til at SV tenker det samme om oss. Jeg mener folk bør stemme faktisk, ikke taktisk, sier Pål Hellesnes. LysbakkenHellesnes påpeker at kampen både i Hordaland og Oslo ikke nødvendigvis står mellom RV og SV. – Skal vi tro målingene kjemper vi først og fremst med Venstre og KrF i begge fylkene. I 2001 tapte Torstein Dahle på målstreken for KrFs Ingmar Ljones, og nå står kampen mellom Torstein og Laila Dåvøy eller Lars Sponheim. Og det valget burde være enkelt for folk på venstresida. Det samme gjelder i Oslo: Der kjemper Erling Folkvord i praksis mot KrFs Hans Olav Syversen og Venstres Odd Einar Dørum. Og dette betyr at vi ikke vil krangle særlig med SV, hverken i Oslo eller i Hordaland. Vi skal feie ut den blå regjeringa, vi, og da trengs RV mer på Stortinget enn noensinne. Drægni hilser RV velkommen på Løvebakken, men vil ikke love noen «hjelpende hånd» i så måte. – Altså, jeg ser heller at folk stemmer RV enn noe annet hvis de ikke velger SV. Jeg ser også at det hadde vært positivt med en venstreopposisjon til en sentrum-venstre-regjering. Men vi må tenke på oss selv. I Hordaland er Audun Lysbakkens mandat utsatt, og nettopp han er en viktig person for å presse gjennom en ny kurs for landet. – Lysbakken har vært inne på alle målinger siden valget i 2001, så hans mandat ser jeg som nokså sikkert, kontrer Hellesnes. VenstreopposisjonMen hva med politikken? Et SV i regjering blir bundet opp gjennom en regjeringserklæring med Ap og Sp, noe som gjør spillerommet for den enkelte representant mye mindre enn i dagens behagelige opposisjonstilværelse. – Er du ikke redd for at venstresida i SV blir passivisert når SV blir regjeringsparti?– Jo, det er selvsagt et mulig problem. Men nettopp derfor er det viktig for oss at vi har god forankring i de folkelige bevegelsene utenfor Stortinget. De utenomparlamentariske bevegelsene skal vite at jo større SV blir, jo mer SV-politikk får vi gjennomslag for i eventuelle regjeringsforhandlinger, sier Drægni.– Jeg vil heller si at RV på Tinget sikrer mer SV-politikk, sier Hellesnes. – Vi vil stille de forslagene som regjeringspartiet SV ikke kan stille, for eksempel. i spørsmålet om gass- og oljeutvinning i Barentshavet. Kommer vi inn åpnes det et politisk rom for venstresida i SV, sier RV-nestlederen. – Det er sikkert noe i det, men for oss er det viktigere å understreke hvor viktig det er at vi har et godt samarbeid med de folkelige bevegelsene. Presset utenfra er nok langt viktigere enn at RV kommer inn med et mandat eller to, sier Drægni. LemenmarsjPål Hellesnes forteller at han har fått flere henvendelser fra folk som er usikre om de skal stemme RV eller SV i år.– Vi hører fra tidligere RV-velgere at de vil tenke taktisk ved dette valget. Men dette går begge veier. På standen vår i Spikersuppa har SV-folk sagt til oss at de vil stemme RV denne gangen. De sier at vi kan være et tiltrengt korrektiv på Stortinget. Drægni har ikke fått lignende henvendelser, men innser at mange tviler.– Vi må jo huske på at våre programmer er nokså like. Vi er enige på veldig mange områder. Men et SV i regjeringsposisjon er det eneste nye som kan skje med dette valget. Et sterkt og robust SV vil kjempe hardt i regjeringsforhandlingene for å få til sosiale reformer. – Men klarer dere ikke det, kan jo proteststemmene neste gang gå til helt andre partier?– Jeg er helt enig med den såkalte lemenmarsj-analysen som konkluderer med at Frp kan tjene på brutte løfter fra en sentrum-venstre-regjering. En ny regjering kan fort bli et mareritt hvis man ikke klarer å stake ut en ny kurs for Norge, sier Drægni. Tøffe forhandlinger– Den virkelige kampen mot den iskalde nyliberalismen starter uansett dagen etter valget, sier Hellesnes. – Det er da historia skal skrives. Jeg blir av og til spurt om jeg ikke heller burde jobbe i SV som tross alt er nærmere makta enn RV. Men nå er jeg svært glad for at jeg ikke er SV-er. Regjeringsforhandlingene med nyliberalisten Stoltenberg kan bli vel tøffe for SV.Drægni sukker.– Jeg håper Ap har lært de siste årene, og innsett at de i dag er et mellomstort parti som går inn i et samarbeid med utvidet horisont. Men jeg innrømmer glatt at jeg tenker mye på hvor dypfølt Stoltenberg og Aps nye linje egentlig er.– Se på de forsikringene Stoltenberg i går ga Norges rikeste menn om at de ikke har noe å frykte fra en ny regjering. Dere bør ikke ha altfor store forhåpninger, sier RVs Pål Hellesnes. Og Morten Drægni, som kan komme inn på Stortinget som vararepresentant med rødgrønn seier 12. september, nikker megetsigende.