Det nye ungdomsopprøret
Et forskningsarbeid gjort av de danske religionsforskerne Tina G. Jensen og Kate Østergaard viser at et stadig høyere antall av dansker som konverterer til islam er tenåringer. Fem til ti dansker konverterer til islam hver uke, ifølge forskerne, som mener det handler om et ungdomsopprør. Forskerne har intervjuet omkring 300 danske muslimer om deres valg, særlig i områder der danske barn lever side om side med muslimske. «Fællestrækket for de unge er, at de kommer fra områder, hvor der bor mange muslimer. De har venskaber med muslimer, der er knyttet tidligt, og de er fascinerede af de muslimske tanker og den muslimske livsstil. Derfor ligger islam lige for», sier Tina G. Jensen til Politiken. Jensen og Østergaard konkluderer med at konverteringen har preg av å være et opprør mot storsamfunnets verdier. «Der ligger en ungdommelig protest over det at vælge islam. Ligesom man for tyve år siden var venstreorienteret for at være i opposition til det etablerede», sier Kate Østergaard.Forskerne mener økningen i antall konvertitter er «voldsom», og at flere av de nyomvendte dras mot en radikal versjon av islam. Dansk politi undersøker for tiden om det skal reises straffesak mot de som står bak den ytterliggående nettsiden tawhid.dk, som henviser besøkende til al-Qaida-sider på nettet. Ifølge Politiken er hovedmannen bak hjemmesiden en 23-årig etnisk dansk konvertitt. Forskerne anser dog ikke dette for å være et problem i særlig stor skala. Nyreligiøsitet har en tendens til å falme med tiden, hevder Jensen: «Det er typisk, at nye konvertitter vil være mere ekstreme i deres udøvelse af islam. Men folks religiøsitet ændrer sig over tid. Og mange af konvertitterne vil blive mere danske, når de har været muslimer i mange år.» Parallellen til politiske ungdomsbevegelser som Black Panther og ml-bevegelsen er påfallende. Unge, opprørske mennesker ønsker til alle tider å gå på tvers av storsamfunnets rådende oppfatninger og i dag framstår radikal islam på mange måter atskillig mer potent enn venstreradikale miljøer. Det er et kjent fenomen, også i Norge, at barn av sosialistisk orienterte foreldre med minoritetsbakgrunn dras mot religionen som et opprør både mot sekulære foreldre og «samfunnet». Society is to blame!, som det heter i Monty Python-sketsjen. Og denne utviklingen bør få i gang en del tanker hos Frp-ere og andre som forlanger sterkere lut overfor miljøer som truer den norske orden. Jo hardere og mer unyansert ordbruken er, jo bedre gror antiholdningene. Når Frp går på snørra i en valgbrosjyre og serverer gullkorn som «For Frp handler en strengere innvandringspolitikk og en strengere kriminalitetspolitikk som trygghet for at folk kan gå på gaten uten redsel for å bli voldtatt eller ranet», heller de bensin på glørne. Og viktigere: Når de skandinaviske regjeringene støtter opp om USAs korstog i Midt-Østen, får anti-vestlige stemmer økt oppslutning blant innvandrerungdom og deres norsking-kamerater, gjerne i svært radikal form. Radikalere i Vesten har alltid reagert mot vestlig imperialisme av ulike avskygninger. Med kommunismens fall og bortfallet av alternative politiske systemer, står religionen fram som den negasjonen man søker. Osama er kanskje i drøyeste laget, men faen heller: han er tøff som tar opp kampen mot Bushbandens herjinger som jo er godt støttet opp av underdanige, logrende vestlige regjeringer.Dermed kan radikal islam virke som en kul greie, akkurat som maoismen var det for femogtredve år siden. Mekanismene er de samme: maoistene var forbannet på myndighetenes servile linje overfor USA i Vietnam-spørsmålet og like forbannet på tafatte «raddiser» på venstresiden som ikke hadde verken evne eller pågangsmot til å utfordre det etablerte på en potent måte. Veien fra raddis til kader ble kort i en tid hvor frontene var tydelige og fiendebildene glassklare. For unge mennesker i dag kan den radikale versjonen av islam tilby en lignende annerledeshet som virker forlokkende i de stadig kaldere vestlige samfunnene der alle, tilsynelatende, er sin egen øy.
Et forskningsarbeid gjort av de danske religionsforskerne Tina G. Jensen og Kate Østergaard viser at et stadig høyere antall av dansker som konverterer til islam er tenåringer. Fem til ti dansker konverterer til islam hver uke, ifølge forskerne, som mener det handler om et ungdomsopprør. Forskerne har intervjuet omkring 300 danske muslimer om deres valg, særlig i områder der danske barn lever side om side med muslimske. «Fællestrækket for de unge er, at de kommer fra områder, hvor der bor mange muslimer. De har venskaber med muslimer, der er knyttet tidligt, og de er fascinerede af de muslimske tanker og den muslimske livsstil. Derfor ligger islam lige for», sier Tina G. Jensen til Politiken. Jensen og Østergaard konkluderer med at konverteringen har preg av å være et opprør mot storsamfunnets verdier. «Der ligger en ungdommelig protest over det at vælge islam. Ligesom man for tyve år siden var venstreorienteret for at være i opposition til det etablerede», sier Kate Østergaard.Forskerne mener økningen i antall konvertitter er «voldsom», og at flere av de nyomvendte dras mot en radikal versjon av islam. Dansk politi undersøker for tiden om det skal reises straffesak mot de som står bak den ytterliggående nettsiden tawhid.dk, som henviser besøkende til al-Qaida-sider på nettet. Ifølge Politiken er hovedmannen bak hjemmesiden en 23-årig etnisk dansk konvertitt. Forskerne anser dog ikke dette for å være et problem i særlig stor skala. Nyreligiøsitet har en tendens til å falme med tiden, hevder Jensen: «Det er typisk, at nye konvertitter vil være mere ekstreme i deres udøvelse af islam. Men folks religiøsitet ændrer sig over tid. Og mange af konvertitterne vil blive mere danske, når de har været muslimer i mange år.» Parallellen til politiske ungdomsbevegelser som Black Panther og ml-bevegelsen er påfallende. Unge, opprørske mennesker ønsker til alle tider å gå på tvers av storsamfunnets rådende oppfatninger og i dag framstår radikal islam på mange måter atskillig mer potent enn venstreradikale miljøer. Det er et kjent fenomen, også i Norge, at barn av sosialistisk orienterte foreldre med minoritetsbakgrunn dras mot religionen som et opprør både mot sekulære foreldre og «samfunnet». Society is to blame!, som det heter i Monty Python-sketsjen. Og denne utviklingen bør få i gang en del tanker hos Frp-ere og andre som forlanger sterkere lut overfor miljøer som truer den norske orden. Jo hardere og mer unyansert ordbruken er, jo bedre gror antiholdningene. Når Frp går på snørra i en valgbrosjyre og serverer gullkorn som «For Frp handler en strengere innvandringspolitikk og en strengere kriminalitetspolitikk som trygghet for at folk kan gå på gaten uten redsel for å bli voldtatt eller ranet», heller de bensin på glørne. Og viktigere: Når de skandinaviske regjeringene støtter opp om USAs korstog i Midt-Østen, får anti-vestlige stemmer økt oppslutning blant innvandrerungdom og deres norsking-kamerater, gjerne i svært radikal form. Radikalere i Vesten har alltid reagert mot vestlig imperialisme av ulike avskygninger. Med kommunismens fall og bortfallet av alternative politiske systemer, står religionen fram som den negasjonen man søker. Osama er kanskje i drøyeste laget, men faen heller: han er tøff som tar opp kampen mot Bushbandens herjinger som jo er godt støttet opp av underdanige, logrende vestlige regjeringer.Dermed kan radikal islam virke som en kul greie, akkurat som maoismen var det for femogtredve år siden. Mekanismene er de samme: maoistene var forbannet på myndighetenes servile linje overfor USA i Vietnam-spørsmålet og like forbannet på tafatte «raddiser» på venstresiden som ikke hadde verken evne eller pågangsmot til å utfordre det etablerte på en potent måte. Veien fra raddis til kader ble kort i en tid hvor frontene var tydelige og fiendebildene glassklare. For unge mennesker i dag kan den radikale versjonen av islam tilby en lignende annerledeshet som virker forlokkende i de stadig kaldere vestlige samfunnene der alle, tilsynelatende, er sin egen øy.
