De siste ukene har nyhetsvarsler og breaking news kommet tettere enn vi er vant til. Opprørene i Midtøsten, jordskjelvet og den etterfølgende tsunamien i Japan, og vestlige styrkers inngripen i Libya er alle saker som har fått norske nyhetsredaksjoner til å satse stort.

Og med satsningen, kommer nyvinningen, mener Jens Barland. Han har bakgrunn fra en rekke av landets største redaksjoner, og er nå forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Nye former

- Hver gang katastrofen rammer, drives nyhetsjournalistikken framover i nye former. Selv om utviklingen selvsagt er mer langsiktig enn som så, har vi spesielt sett det siden tsunamien i 2004. Man utvikler stadig nye funksjoner innen de journalistiske virkemidlene, og journalistikken som sådan har på noen måter tatt en ny rolle, sier han.

Sportsredaksjonene er svært ofte pådrivere og inspiratorer for denne utviklingen, mener Barland, og lister opp en rekke eksempler fra bildebruk og presentasjon til bruk av eksperter, kjendisfokus og bruk av journalistiske grep som «fotballbørsen».

- Før var karaktergivning noe sportsjournalister brukte for å vurdere fotballspillere. Nå er det også en naturlig del av den politiske journalistikken, sier han, og understreker at det ikke er sporten alene som skaper nyutviklingen i nyhetsjournalistikken.

- Men jeg mener den er en veldig viktig og undervurdert bidragsyter hvis man skal forstå hvorfor og hvordan journalistikken over tid forandrer seg, sier han.

Mer funksjonelle

Under dekningen av Kongo-saken tok norske nettaviser i bruk «livestudioer» laget etter modell fra fotballstudio. Dette har de fortsatt med både under dekningen av tsunamien i Japan og krigen i Libya (se også sidesak). Live-dekningen er basert på at journalistene kommer med kontinuerlige oppdateringer, samtidig som de svarer på spørsmål fra leserne.

- For hver runde får disse studioene mer funksjonalitet. Det begynte med rene nyhetsoppdateringer, nå bruker de også mer levende bilder.

Blir parodisk

- Er det presseetisk betenkelig at journalister opptrer som eksperter når de svarer på spørsmål fra publikum?

- Vi må forutsette at redaksjonene bruker journalister som kan stoffet, og jeg regner med at redaktørene er smarte nok til å bruke kompetente folk. Men det bekymrer meg uansett lite at både journalister, profesjonelle synsere og hverdagssynsere opptrer som eksperter. I et så åpent medielandskap vil feil fort bli rettet opp av leserne, sier Barland.

Men når alle mediene løper etter de samme, i utgangspunktet viktige sakene, kan det føre til mindre bevissthet om hva som er virkelige nyheter, mener forskeren.

- Noen av nyhetsoppdateringene blir som parodier. Nå i formiddag så jeg en nyhetssending hvor man brøt inn i sendingen for å si at norske fly til Libya skal lette klokken elleve - selv om vi har visst i dagevis at de skal dra i dag. Med forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe akkurat i den saken, viser det at det kan være litt vel fristende å bruke «breaking news»-funksjonen fordi man har erfart at det trekker seere, sier han.