- Det er ikke byråkratiske ordninger som skal bestemme hvordan litteraturen utvikler seg.

Det sier forfatter Espen Haavardsholm til Klassekampen etter at årsmøtet i Den norske Forfatterforening søndag vedtok å utrede forholdet mellom skjønnlitterære og faglitterære forfattere.

Trenger Den norske Forfatterforening å presisere at den er en skjønnlitterære forening?

Det var spørsmålet som var gjenstand for diskusjon. Bakgrunnen er søknaden de to sakprosaforfatterne Morten A. Strøksnes og Ivo de Figueiredo sendte inn til Forfatterforeningen før jul i fjor.

Advarer mot utvanning

På tross av at Forfatterforeningen er en organisasjon for skjønnlitterære forfattere, valgte Strøksnes og de Figueiredo å søke, fordi Forfatterforeningens medlemskapsparagraf ikke sier noe om litterær sjanger - bare at søkeren må ha skrevet og offentliggjort «verker av litterær verdi».

Strøksnes og de Figueiredos søknad ble avvist - uten at kvaliteten på bøkene deres ble vurdert - med den begrunnelse at Forfatterforeningen med «litterær verdi» sikter til «skjønnlitterære bøkers litterære verdi».

Anne Oterholm, leder i Forfatterforeningen, presiserer at hun ikke er mot å utrede spørsmålet om hvorvidt Forfatterforeningen bør åpnes også for forfattere som skriver sakprosa. Men hun advarer mot at ressursene utvannes:

- Det er en grunn til at vi i Norge har ulike forfatterforeninger for ulike typer forfattere. Det er fordi rammebetingelsene forfatterne jobber under er forskjellige. Skjønnlitterære forfattere har andre royaltysatser, en annen innkjøpsordning og andre stipender enn faglitterære forfattere, sier Oterholm.

Hun minner også om at dette handler om kapasitet.

- Skal Forfatterforeningen arbeide for bedre vilkår også for nye grupper av forfattere, så må vi ha flere folk til å gjøre den jobben. Og vi risikerer å drive dobbeltarbeid i forhold til virksomheten i de andre forfatterforeningene.

Slektskap

Morten Strøksnes og Ivo de Figueiredo har på sin side argumentert for at de føler seg mer beslektet med en skjønnlitterær heltidsforfattere enn det typiske medlemmet i deres egen fagforening: Norsk Faglitterær Forfatter og oversetterforening (NFF). Begge er de forfattere som benytter seg av litterære virkemidler i tekstene sine, og begge lever av å skrive bøker. NFF, derimot, organiserer i stor grad akademikere som har fast jobb ved siden av forfattergjerningen.

Det som forener sakprosaen og skjønnlitteraturen er dessuten langt mer interessant enn det som skiller sjangrene, ifølge Strøksnes og de Figuereido.

Det er et synspunkt forfatterne Tor Obrestad og Espen Haavardsholm deler.

- Det er ikke snakk om at NFFs over 5000 medlemmer nå skal overstrømme Forfatterforeningen. Det er snakk om å vurdere hvorvidt noen få frilansforfattere, som jobber med sakprosa av høy litterær kvalitet, skal kunne få innpass hos oss, sier Haavardsholm.

Han trekker fram den svenske forfatteren P.O. Enquist, som i mange år har jobbet overskridende mellom fakta og fiksjon - og blitt belønnet med Nordisk Råds Litteraturpris.

- Det er ikke alltid så enkelt, eller så interessant, å på død og liv skulle skille de to måtene å skrive på. Tvert om vil det være en fordel for Forfatterforeningen å få med folk som Strøksnes og Figueiredo, sier Haavardsholm.

- Du frykter ikke for de økonomiske rammevilkårene?

- Nei, jeg føler lojalitet med de forfatterne som jobber i grenselandet mellom fakta og fiksjon. Et første tiltak må være at Forfatterforeningen og NFF arrangerer et felles møte der erfaringer og synspunkter kan utveksles, sier Haavardsholm.

Tilpass kartet

Tor Obrestad fremmet forslaget til det nye punktet i handlingsprogrammet. Et forslag som ble vedtatt med solid flertall - bare fire stemte mot.

- Virkeligheten er det mest spennende utgangspunktet for en forfatter, enten man skriver sakprosa eller skjønnlitteratur, sier han.

- Så gjelder det å finne en form eller metode å formidle virkeligheten med. Men i dag har vi et kart som ikke passer til terrenget. Nemlig støtteordninger og rammebetingelser som ikke tar høyde for at sakprosaen og skjønnlitteraturen kan gli over i hverandre. Forfatterforeningen må nå bidra til å tegne kartet på nytt.