
Biblioteket slår tilbake
Onsdag 9. mars, 2011
- Når stadig flere kommuner ønsker seg et sted for litteratur og debatt, må de ta en kikk på om de ikke har et sånt sted fra før, sier leder i Norsk bibliotekforening, Svein Arne Tinnesand.
- Forbigående trend
Som Klassekampen skrev i forrige uke, planlegges det nå litteraturhus i en rekke norske byer. Fritt Ord har mottatt ti ulike søknader om pengestøtte, og flere er på vei.
- Det at mange nå plutselig snakker om å bygge litteraturhus, oppfatter jeg som en trend. Jeg er imidlertid ikke så sikker på om den trenden vil vare, sier Tinnesand til Klassekampen.
Han peker i steden på det lokale biblioteket som et godt, eksisterende alternativ til nye, kostbare litteraturhus.
- Frykter du at litteraturhusene som er under oppføring kan komme til å spenne beina under folkebiblioteket?
- Det kommer an på hvor mange slike litteraturhus vi ender opp med å få. Så lenge det dreier seg om 3-4 stykker, er jeg ikke bekymret, sier Tinnesand.
- Hva må biblioteket gjøre for å framstå som relevant for folk, også i en digital framtid?
- Vi ser for oss at biblioteket i sin framtredning kommer til å være mindre knyttet til fysiske bøker, og mer til formidling av innhold.
- Bør bibliotekene satse mer på debatter, slik Litteraturhuset i Oslo har gjort?
- Helt klart. Og slik har det også blitt flere og flere steder; Biblioteket i Norge, slik det fungerer i dag, brukes til mye mer enn å låne bøker, sier Tinnesand og viser til at bibliotekene hadde over 22 millioner besøkende i 2009.
- Alle som har vært på et bibliotek, ser at det er stappfullt av mennesker der. Man kan jo lure på om folk virkelig ikke har bøker hjemme. Men i en tid der alt er tilgjengelig digitalt, er det enda vanskeligere å foreta relevante valg i forhold til det som finnes der ute, sier Tinnesand, som tror bibliotekene er nødt til å se på muligheten for å holde åpent utover kvelden, dersom de skal ta opp konkurransen mot litteraturhusene.
Bok-øl
Det grepet har man allerede tatt ved hovedfilialen til Bergen offentlige bibliotek, der man for to uker siden tok i bruk nye og store lokaler, med eget auditorium og skjenkebevilgning.
- 15. mars kommer Tomas Espedal. Det blir første gang vi kommer til å selge øl og vin i forbindelse med et arrangement. Vi gleder oss veldig, forteller avdelingsleder Karen Marie Loge.
- Med både kveldsåpent og alkoholservering, er dere ikke da i ferd med å ta over de funksjonene som det planlagte litteraturhuset i Bergen skal inneha?
- Vi har alltid ment at det er biblioteket som er litteraturhuset i Bergen, vi, sier Loge.
I Tromsø flyttet hovedbiblioteket i 2005 inn i nye lokaler i byens gamle kinobygg, som ble pusset opp for 122 millioner kroner.
At man allerede nå snakker om å etablere et eget litteraturhus i byen, tar biblioteksjef Paul Henrik Kielland med fatning.
- Det er et konkurranseelement her, helt åpenbart. Samtidig må vi ikke se på konkurranse som noe utelukkende negativt. Etableringen av et litteraturhus i Tromsø åpner, slik jeg ser det, for muligheter for samarbeid.
- Du er ikke redd for at det en dag ikke lenger skal være bruk for dere, da?
- Nei, biblioteket har funnet en plass i det moderne samfunnet som noe mer enn et boklager. Halvparten av de 500.000 besøkende som kommer inn dørene hos oss, har andre ærend enn det å låne bøker, sier Kielland til Klassekampen.
- Mangler ressurser
I skyggen av Litteraturhusets suksess, har også bibliotekene fått erfaring med publikums vilje til å stille opp på litteraturarrangementer.
På Deichmanske bibliotek, avdeling Grünerløkka, har Cathrine Strøm fått ansvaret for vårens storsatsning i samarbeid med Attåt forlag: poesiserien «Folkebiblioteket». Strøm mener biblioteket som lokal møteplass har et fantastisk utgangspunkt, men at sektoren må tilføres mer ressurser dersom den skal klare å takle framtidens arbeidsoppgaver.
- Bibliotekene mangler for eksempel ofte folk som er gode på lys og lyd, og baserer seg i stor grad på at kunnskapen om slike ting finnes tilfeldig blant dem som jobber der. Skal man få til å bli en møteplass på linje med Litteraturhuset, krever det profesjonalisering, mener Strøm.










