Bokhandelkjedene satser stadig mer på bestselgere. Og den lokale bokhandelen taper makt til fordel for kjedekontorene. Det er her avgjørelsene om hvilke bøker som skal satses på og få bred eksponering i butikkene tas, uttalte flere forleggere i Klassekampen i forrige uke.

Gunnar Totland i Bokvennen mener situasjonen for småforleggere nå har blitt så vanskelig at bokhandelen ikke lenger tar kulturforpliktelsene sine på alvor. Flere forleggere Klassekampen har snakket med, mener at bokhandelkjedene Ark og Notabene er de mest sentralstyrte.

Men John Tørres Thuv, administrerende direktør i Ark, er ikke enig i kritikken:

- Norsk bokhandel er i løpet av de siste ti årene modernisert og profesjonalisert, og dessuten har konkurransen i bransjen økt. Alle statistikker viser at dette har vært en svært vellykket operasjon. Det selges flere bøker, til flere kunder, fra flere bokhandler og forlag enn noen gang, sier Thuv.

Snur spørsmålet

Han mener han forstår bekymringen fra de mindre forlagene, men er ikke enig i hele analysen.

- Slik vi vurderer problemstillingen, er den i stor grad knyttet til den økte konkurransen mellom forlagene. Antall forlag og antall titler som gis ut har hatt en kraftig vekst de siste årene. Selv om vi kjøper inn og selger flere titler og bøker enn noensinne, er det ikke tilstrekkelig for å kunne kompensere for denne veksten.

Thuv sender dermed spørsmålet tilbake til de forleggerne som uttaler seg:

- Er økningen i antall forlag og titler de siste årene et resultat av at forlagsbransjen tar kulturforpliktelsene mer på alvor enn tidligere, eller er det slik at mulighetene for å selge bøker lønnsomt faktisk har økt? Det er jo faktisk sånn at mange av de mest lønnsomme forlagene i bransjen er de små, understreker han.

Stolte bokhandlere

- Småforleggerne Klassekampen har snakket med mener at kommersialisering og sentralisering truer dyktige bokhandleres yrkesstolthet. Hva er din kommentar til det?

- I Ark har vi ingen begrensninger for hvilke bøker som kan kjøpes inn i butikkene. Våre interne undersøkelser viser at medarbeiderne i Ark er stoltere enn noen gang. Denne stoltheten er knyttet både til salg og litteraturformidling, sier Thuv.

- Tar dere hensyn til bokhandelens kulturforpliktelser når dere vurderer sentrale innkjøp?

- Det er en liten andel av de titlene vi selger hvert år som kjøpes inn sentralt. Den store mengden er vi avhengige av at kompetente og engasjerte bokhandlere ivaretar, sier Thuv.

Ringvirkninger

Flere bokbransjefolk Klassekampen har vært i kontakt med mener Tanum er en mindre sentralisert kjede. Anne Regine Bakstad, administrerende direktør i Tanum, sier at hovedmålet med Tanums sentrale kampanjer er å sette sammen titler slik at det blir interessant for kunden å komme inn i butikkene.

- Håpet er at kampanjene dermed skal skape ringvirkninger også til omsetning av andre bøker, sier hun.

Bakstad legger vekt på at Tanum også lar den lokale bokhandelen ta initiativ til egne kampanjer rettet mot lokalmarkedet.

- Totalt omsetter vi 65.000 titler i Tanum hvert år. Kundene våre er samfunnsorienterte, så satser vi bare på bestselgere, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.

- Hva gjør Tanum for å få bredden av bøker inn i butikkene?

- Vi er opptatt av å møte alle forlag, både store og små. Derfor har Tanum etablert egne møter med småforlagene, i tillegg til det som arrangeres av Forleggerforeningen. Det er også en utfordring at så mange av bøkene utgis i løpet av travle høstmåneder. Det hadde vært mye lettere for oss å presentere mindre kjente forfattere om forlagene spredte utgivelsene utover året, sier Bakstad og trekker fram «Morgen i Jenin» av palestinske Susan Abulhawa og «Gourmeten» av Muriel Barbery som eksempler på titler som Tanum satset på lenge før de ble norske bestselgere.

- I Tanum selger 120 titler over 1000 eksemplarer i året. Rundt 1000 titler selger over 100 eksemplarer, mens 63.000 titler selger mindre enn 100 eksemplarer. Tallene viser at det er bredden av bøker, ikke bestselgerne vi lever av, sier Bakstad.