Pågår det en strid om Samlagets sjel?

I går gikk forfatter Anne Holt nynorskforlagets ut med støtte til avgått forlagsdirektør Tove Lie. I flere aviskommentarer har Lie fått tøff kritikk for sin innsats. Holt viste derimot til en konkret erfaring med Samlaget som ifølge forfatteren tyder på at det hersker en fordomsfull kultur i forlaget: Denne kulturen sperrer for nye tanker og kan ha blitt Tove Lies bane, mener Holt.

Men analysen får ikke gehør hos nynorskmannen Ottar Grepstad.

- Den som kjenner utgivelsesprofilen og arbeidet til Samlaget, vet at forlaget gjerne prøver seg på nye ting og nye sjangre. Derfor vil andre forlag gjerne ha kloa i mang en Samlaget-forfatter, sier direktøren for Nynorsk kultursentrum og tidligere mangeårig forlagsredaktør og ass. forlagssjef i Samlaget til Klassekampen.

Kritisk til Holts utspill

Det var i fjor Anne Holt foreslo for Samlaget at de gratis kunne få gi ut krimromanen «Flimmer» - skrevet av Holt og hennes bror Even Holt - på nynorsk, samtidig med bokmålutgaven. Daværende forlagsdirektør Tove Lie tente umiddelbart på ideen, men måtte seinere avslå tilbudet. Etter at Bergens Tidendes kulturredaktør Jan H. Landro i forrige uke skrev at det ble murret internt i Samlagets mot Lies samarbeidsforsøk med Holts forlag, Piratforlaget, har Holt gjort seg sine slutninger: Hun tror det ikke ble noen nynorskutgave av «Flimmer» fordi Samlaget har fordommer mot forlag som Piratforlaget.

- Det er farlig å gjøre egne erfaringer til generelle samfunnstrekk, sier Grepstad om utspillet til Holt.

- Men Anne Holt sier til Klassekampen at hun opplever at Piratforlaget er blitt stuereine de fleste plasser, og at hennes opplevelse av å bli møtt med fordommer i Samlaget er helt spesiell ...?

- Samlaget er like glad i og avhengig av bestselgere som andre forlag, og det er like vanskelig å få til en bestselger på bokmål som på nynorsk. Strategisk sett behøver forlaget mange samarbeidspartnere og kan derfor ikke søke ensidig mot små nisjeprosjekt som Piratforlaget.

- Og når bøker finnes i begge utgaver, viser det seg at bokhandlere og markedet generelt foretrekker bokmålutgaven. Dette vet jeg fra min egen tid i forlaget. Man har tidligere hatt dårlige erfaringer med sånne parallellutgivelser, blant annet med Snorres kongesagaer. Det er bøkene som bare finnes på nynorsk som styrker nynorsk skriftkultur, sier Grepstad.

- Men man kan også, som Anne Holt gjør, tolke dette som at det i Samlaget ikke er spesielt stort rom for nytenkning?

- Den viktigste nytenkningen Samlaget står for, er å bygge opp og fronte ny nynorsklitteratur. Ser man bort fra Carl Frode Tiller på Aschehoug, er de nesten alene om den jobben. Derfor er Samlaget så utrolig viktig og nesten det eneste av forlagene som faktisk tar kulturpolitisk ansvar. Utfordringen for forlaget handler om den nynorske sakprosaen, der har de fortsatt en jobb å gjøre. Der vet vi også at de store bokmålsforlagene gjør hva som helst for at deres forfattere ikke skal skrive sakprosabøker på nynorsk.

Kunnskap sitter i huset

Men Ottar Grepstad er optimist på Samlagets vegne til tross for Tove Lies avgang, de negative forfatter- og arbeidsmiljøundersøkelsene og at forlagssjefen for litterær avdeling Margit Walsø trakk seg i desember:

- Alle bedrifter vil merke at to ledere forsvinner, men de klarer nok å gå videre. Når det gjelder forlagets behov for å manøvrere i det politiske landskapet, står ikke det arbeidet og faller med én person i Samlaget. Den kunnskapen tror jeg faktisk sitter i huset uansett hvem som er sjef, sier Grepstad, som selv er forfatter på Samlaget med over 20 utgivelser på ulike forlag bak seg.

- Forfatterundersøkelsen legger jeg ikke altfor mye vekt på, for det er alltid flest misfornøyde som svarer på slike. Derfor viser sånne undersøkelser bare en del av sannheten. Forlaget må likevel ta dette på alvor, fordi det litterære miljøet i Samlaget er tettere enn i andre forlag og man derfor må ha med seg forfatterne.