Økt kommersialisering og sentralisering truer bokhandlernes yrkesstolthet.

Det uttalte Håkon Kolmannskog, sjefredaktør i forlaget Manifest, i gårsdagens Klassekampen. Han påpeker at bokhandelen lokalt har mistet makt til fordel for kjedekontorene, som tar avgjørelsen om hvilke bøker som skal eksponeres i butikkene. Økt bestselgerfokus gjør livet surt for småforlagene, mener han.

Flere forleggere Klassekampen har vært i kontakt med, sier seg enig. Strømlinjeformingen fører til ensretting i butikkene, og bokhandelkjedene Notabene og ARK utpekes som de mest sentralstyrte. For det er særlig bokhandlenes såkalte sentrale innkjøp som frustrerer. Det vil si de titlene bokhandlerkjeden velger å satse på - utover det den enkelte bokhandel er forpliktet til å ta inn gjennom abonnementsordningen, som reguleres av Bokavtalen (se undersak).

- Det blir stadig vanskeligere å trenge gjennom. Bokhandlerne ønsker ikke engang informasjon om bøkene våre. Jeg opplever dem rett og slett som ganske arrogante, forteller Gunnar Totland i Bokvennen.

Forutinntatt

Bokvennen har spesialisert seg på oversatte utenlandske klassikere i alle sjangre. Titler av Thomas Bernhard, Zygmunt Bauman, samt Platon og Aristoteles vitner om en intellektuell utgivelsesprofil.

- Men vi satser også på nye oversatte romaner, som kubanske Wendy Guerras «Alle drar sin vei». Den har høstet mye oppmerksomhet internasjonalt og burde ha stort potensial også i Norge. Jeg har full forståelse for at bokhandlerne må prioritere det de tror kommer til å selge. Det er ikke det dette handler om, sier Totland.

Ingen risiko

Dersom ei bok kommer gjennom nåløyet, og blir tatt inn sentralt av en bokhandelkjede, medfører det at boka går ut i et større antall eksemplarer til kjedens butikker. Boka får gjerne en sentral plassering, og blir kanskje eksponert i katalog og i vindusutstilling, samt gjennom avisannonser. Til gjengjeld kan forlagene bli bedt om å betale markedsstøtte og gi gunstige returordninger. Ikke sjelden forhandler bokhandlerne seg fram til 100 prosent returrett. Det er også forlaget som betaler frakt av bøkene.

- Bokhandlerne tar ingen risiko - og likevel vil de ikke ta inn bøker. Jeg mener bokhandelen har forlatt samfunnsoppdraget sitt. De er ikke lenger bevisst sin funksjon i demokratiet, sier Totland.

Han understreker at det finnes hederlige unntak, som Tronsmo og Norli i Universitetsgata i Oslo.

- Det burde jo være sånn at det var de bøkene som utfordret oss, som var mest synlig i butikken - all den tid bokhandelen nyter godt av et privilegium som nullmoms på bøker. Men kjedene blir mer og mer strømlinjeformede, sukker han.

Flere bøker

Ifølge Forleggerforeningen utga medlemsforlagene i 2002 3559 ulike bøker i Norge, mens tallet for 2009 er 5337.

- Vi må ha en viss forståelse for bokhandelens behov for å sile i det store tilbudet i Norge, sier Per Nordanger, forlagssjef i Spartacus.

Også han merker at den lokale bokhandelen ikke har like stort handlingsrom til å ta inn bøker som før.

- Det føles tungt når ei bok du virkelig har tro på, knapt nok finnes i bokhandelen. Blir ikke boka tatt inn sentralt, er mulighetene for å lykkes ganske små.

Nordanger bruker historiker Tore Skeies middelalderskildring om Alv Erlingsson som eksempel på hva det kan bety at ei bok blir del av sentralt innkjøp:

- Boka fikk svært god omtale, og ble en suksess til slutt, med 6000 solgte. Men det var på grunn av publikum. Hadde bokhandelkjedene satset på den, tror jeg boka kunne solgt rundt 10.000. Men når det er sagt, kan det være en blandet glede også å bli kjøpt inn sentralt. Tar bokhandlerkjeden inn 300 bøker, må vi kanskje betale 15.000 kr i markedsstøtte. Det blir 50 kr per bok, og da må boka selge bra for at kalkylen skal gå opp. Men alternativet er at boka blir usynlig i bokhandelen, så vi har jo ikke egentlig noe valg.

- Har bokhandelen for mye makt?

- Det råder en forsiktighet blant forleggerne. Vi vil jo ikke tråkke de som mater oss på tærne. Det er en betenkelig situasjon. Det dreier seg til dels om overproduksjon av bøker, men også om overetablering av bokhandlere. Sånn sett er bokmarkedet litt ødelagt, sier Nordanger.