- Forfatterforeningen har ikke vært interessert i å vurdere den litterære kvaliteten i våre bøker fordi vi ikke skriver fiksjon.

Det sier forfatter Morten A. Strøksnes som i høst søkte om medlemskap i Den norske Forfatterforening sammen med kollega Ivo De Figueiredo. Søknaden ble avslått. Grunnen er at Strøksnes og Figueiredo skriver sakprosa og ikke skjønnlitteratur. I en kronikk i gårsdagens Aftenposten gikk de to forfatterne hardt ut mot Forfatterforeningens forsøk på å skape et kunstig skille mellom sjangerne.

- Vi vet jo utmerket godt at det ikke er så skarpe grenser mellom det skjønnlitterære feltet og sakprosaen som Forfatterforeningen forsøker å tegne opp, sier Strøksnes.

- Mange av foreningens egne medlemmer skriver både sakprosa og selvbiografier. Men så lenge man bare kaller det for en roman, så er det greit for Forfatterforeningen. De oppfordrer til å bygge en kunstig mur mellom sjangerne som de selv vet ikke finnes.

Ikke akademikere

Strøksnes og Figueiredo, som står bak publikums- og kritikersuksesser som blant annet «Et mord i Kongo» (Strøksnes) og «Henrik Ibsen. Mennesket og masken» (Figueiredo), er allerede medlemmer av Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening (NFF). Men NFF har, ifølge Strøksnes, ikke tilstrekkelige støtteordninger for de av medlemmene som lever av å skrive. De fleste norske sakprosaforfattere har stillinger ved universiteter eller høyskoler som supplerer en eventuell forfattervirksomhet. Svært få, slik som Figuereido og Strøksnes, er uavhengige. Strøksnes mener det er klare grunner til at det er vanskelig å klare seg utenfor akademia. Nettopp derfor trenger sakprosaen Forfatterforeningen.

- NFF er en forening for akademikere og ikke for forfattere, sier han.

- Et medlemskap i Forfatterforeningen vil rett og slett gi oss bedre arbeidsvilkår. Vi ville kunne søkt på mange flere stipender og hatt mulighet til å delta i et kollegialt fellesskap.

- Ville det vært en fordel å ha mer uavhengig sakprosa?

- Ja, det ville styrket sjangeren betraktelig. Universitetsprosaen skrives for å få akademiske poeng og etter føringer som ikke er litterære, mener Strøksnes.

Mangler mandat

Styreleder i Den norske Forfatterforening, Anne Oterholm, karakteriserer avslaget som en administrativ avgjørelse med bakgrunn i DnFs historie og praksis.

- Jeg har sympati for det Figueiredo og Strøksnes sier, uttaler hun til Klassekampen,

- Men bakgrunnen for avslaget er at vi de siste 30 årene har blitt betraktet som en skjønnlitterær forening. Vi i styret har ikke mandat til å endre på en så grunnleggende sedvane uten videre. Vi kan ikke ta en slik avgjørelse uten å ha med hele organisasjonen.

Oterholm avviser ikke at det kan bli aktuelt å ta dette opp til debatt i Forfatterforeningen, men understreker at det er opp til medlemmene.

- For oss er dette en sak som handler om kontrakter, arbeidskapasitet og sedvane. Vi har veldig mange faglitterære forfattere som medlemmer, men de er tatt opp på bakgrunn av sin skjønnlitterære produksjon. Vi har ikke kapasitet til å drive med begge deler.

Politisk avgjørelse

Strøksnes på sin side mener Forfatterforeningen ønsker å beskytte sine egne medlemmer.

- Dette er en rent politisk avgjørelse. De ønsker ikke å ha oss som medlemmer. De tror det er best for foreningens medlemmer om de holder oss ute.

- Hva blir konsekvensen av dette avslaget for dere?

- Vi får forsøke å klare oss som ensomme ulver, sier Strøksnes tørt.