Flammene fra peisen kaster et lunt lys over bøkene og kunsten som omgir oss. Klassekampen møter Kerstin Ekman, Sveriges store forfatter, i Aschehougs ærverdige representasjonsbolig. Omgivelsene kan få noen og hver til å føle seg liten - men også til å nyte den aldri så lille smaken av det behagelige borgerlige livet et slikt sted gjerne er kulisser for.

Den samme ambivalensen føler Pontus Revinge, hovedperson og fortellerstemme i Ekmans nye roman «Mordets praksis».

- Revinge er underdog og übermensch på samme tid. Drevet av revansjelyst og dessuten av et kvinnehat som ikke var utypisk for det patriarkalske borgerskapet ved forrige århundreskifte, sier Ekman.

Intellektuell krim

Kerstin Ekman er kjent som dronninga av intellektuell krim, med den bejublede «Hendelser ved vann» (1994), som et høydepunkt. Hennes nye roman går i dialog med den svenske klassikeren «Doktor Glas» (1905) av Hjalmar Söderberg. «Doktor Glas» beskriver hvordan tittelpersonen dreper presten Gregorius, som han mener er en dypt umoralsk person. Er det noen ganger rett å drepe, er spørsmålet romanen stiller.

- Har «Mordets praksis» noen likheter med krimsjangeren?

- Akkurat som «Doktor Glas» har min roman dagboka som form. Det er morderen Pontus Revinges nedtegnelser vi leser, og dermed blir det aldri noen spørsmål om hvem den skyldige er. Spenningen ligger heller i spørsmålet: Blir han oppdaget? Og: Ønsker leseren at han skal bli det? Her har dagbokformen gitt meg noen muligheter, forteller Ekman.

Revinge er manipulativ og selvforherligende - og dermed en ytterst upålitelig forteller. Som doktor Glas mener han at han er i sin fulle rett til å drepe - og formen kan lure leseren til å tro på ham, i alle fall et stykke på vei.

Ibsensk figur

Pontus Revinge minner om en ibsensk figur. Han har utdannet seg til lege, mot alle odds. Og for dette bærer han sine foreldres skyld på sine skuldre. Fra familiehjemmets konkursbo tar han med seg noen tiggerbrev faren har skrevet, ei bok om veien til utmerkelse og rikdom, samt en pilleeske - et frampek mot det som skal komme. Han er en lurvete kledd, usosial, gjeldstynget klassereisende, nederst på karrierestigen i Stockholms underverden. Hans jobb er å undersøke byens mange prostituerte for kjønnssykdommer.

Revinge er legen som hater sine pasienter, som hater kroppene, stankene, sumpen han har havnet i. Han er en mann blottet for empati, vil bare bort, opp.

Lekent og komplekst

Hjalmar Söderberg har selv fått en liten rolle i Ekmans lekne og komplekse roman. Hun lar Revinge møte forfatteridolet, noe som medfører at doktoren hjelper Söderberg med research til sin nye roman, som nettopp er «Doktor Glas». Hvordan ta livet av noen og få det til å se ut som et hjerteinfarkt? Revinge går helhjertet inn i oppgaven. Han ser ikke bare på seg selv som forbildet til Søderbergs hovedperson - han går så langt som til å tilvirke piller av kaliumcyanid i praksis.

- Og du vet, dersom en pistol vises i første akt, så går den av så småningom, sier Ekman.

Pontius Revinge kommer seg til slutt noen trinn opp på samfunnsstigen: Han får jobb i legen Johannes Skades praksis. I Revinge vekkes ømme følelser for familiens vakre datter, 13 år gamle Frida. Samtidig som han ikke kan unngå å legge merke til hvordan Skade - heller ikke han en mann av utpreget høy moral - ser på sin stedatter med rovdyrblikk. Det blir hans bane. Revinge dreper Skade med kaliumcyanid, gifter seg med hans kone, overtar praksisen og åpner døra til borgerskapets salonger.

Om prostitusjon

- Skade får unngjelde for det som egentlig er Revinges følelser?

- Ja, men Revinge tillegger aldri sine egne pedofile følelser noe moralsk klanderverdig. Han ser dette uskyldige barnet, i kontrast til de mer slitne kvinnene han behandler - og betrakter sine følelser som noe rent.

- Romanen din har en veldig eksplisitt tidskoloritt, både i språk og miljøskildring - peker den likevel inn i vår tid?

- Ja, det er forsøket. For meg handler denne boka om prostitusjon, om menns makt over kvinner, om maktmisbruk og hat. Jeg tror det på mange måter har blitt enklere å foreta klassereise i dag, klassesamfunnet er ikke like fornedrende som det var. Men samfunnsonder som pedofili og prostitusjon har ikke forbedret seg nevneverdig i løpet av de hundre årene som skiller oss fra tida romanens handling utspiller seg i. Industrier som trafficking og barneporno på internett tilsier at problemene har økt i omfang og intensitet.

De store fortellingene

Det er en forholdsvis liten bok Ekman har skrevet denne gangen, til tross for at hun er omtalt som «de store fortellingens forfatter». I den såkalte Vallmstadsuiten forteller Kerstin Ekman gjennom fire romaner om framveksten av arbeiderklassen, urbaniseringen og kvinners rolle i samfunnsutviklingen fra 1870-tallet og hundre år fram i tid.

- Er «Mordets praksis» del av samme prosjekt?

- Det er i alle fall et kvinneperspektiv her - noe som faller meg naturlig, siden jeg selv er kvinne, med kvinnelige erfaringer. Det som er annerledes med denne boka, er at det er en mann som fører ordet. Slik får jeg også fram noe av samfunnets holdninger til kvinner.

- Det er neppe tilfeldig at det er en kvinnelig lege som tar opp makten med den kvinnehatende doktoren?

- Nei, karakteren Ida Tjerning har mye av datidens kvinnesakspionerer i seg. Hun er, i motsetning til Revinge, en dyktig lege og gynekolog, som utfører sitt arbeid med stolthet. Og det skal sies, det fantes mannlige leger rundt forrige århundreskifte, som gikk inn i dette feltet med yrkesstolthet. Revinge er ingen prototyp - selv om de kvinnefiendtlige holdningene lå i tida. Det trenger man bare å lese Strindberg, Nietzsche eller Weininger for å se.