- Mange av utfordringene venstresida på 1960- og 70-tallet sto overfor, er aktuelle også i dag. For eksempel er vel ikke avstanden mellom venstresidas partier og arbeiderklassen mindre i dag enn den gang, tvert imot, sier forfatter og forlegger Håkon Kolmannskog.

For ham var dette en viktig årsak til å gå i gang med biografien over ml-ideologen Tron Øgrim.

Biografien er én av fire bøker om norsk venstreside som er i anmarsj. Nærest forestående er journalist Alf Skjeseths «Sykle på vatnet - historia om avisa Klassekampen» og Frank Rossaviks bok om SVs historie - foreløpig uten tittel. I løpet av året kommer også høyskolelektor i journalistikk, Birgitte Kjos Fonn, med «Rebellenes avis» - et forskningsproskjekt som presenterer historien til avisa Orientering.

Ideologisk entreprenør

Kolmannskog er midt i skriveprosessen og vet foreløpig ikke når boka kommer. Men det han vet, er at dette ikke blir noen life and letters-biografi på 800 sider.

- Jeg skriver en politisk biografi, som handler like mye om 1960- og 70-tallet og det maoistiske prosjektet som om Øgrim selv, forteller Kolmannskog og holder den amerikanske forfatteren Mark Marqusee fram som et forbilde.

- Hvorfor trenger vi en Øgrim-biografi?

- Øgrim var fascinerende og viktig. Jeg mener han var helt avgjørende for at den norske maoistiske bevegelsen ble så stor og sterk som den ble, sammenliknet med andre vestlige land. Han var virtuos og i besittelse av en enorm retorisk begavelse og hadde stor karisma. Dessuten kunne han ha et ganske lekent forhold til politikk og samfunn, noe jeg tror er utypisk for lederfigurene innenfor det politiske ungdomsopprøret internasjonalt. Han var rett og slett egnet til å bli en ideologisk entreprenør, sier Kolmannskog.

Den tredje vei

To særegne venstresideaviser, Orientering og Klassekampen, får også sine «biografier». Tidligere Nupi-forsker, nå høyskolelektor i journalistikk, Birgitte Kjos Fonn, trekker fram hvordan Orientering fikk en stor betydning i norsk politikk - større enn utbredelsen skulle tilsi.

- I opplag ble den aldri spesielt stor, men på grunn av avisas forsøk på å stå for et «tredje standpunkt», at den var kritisk til både Moskva og Washington, ble Orientering en tydelig motstemme. Selv om avisa ikke hadde all verdens økonomi, lykkes den med å trekke til seg gode skribenter og i å bli et samlingspunkt for venstresida. Orientering ble et sted å hente selvtillit og styrke fra, sier Kjos Fonn, som har lagt særlig vekt på blant annet avisas forhold til øst-vest-problematikken, et tema hun også skrev om i «Norsk presses historie».

Å gjøre det umulige

Mens boka om Orientering er et vitenskapelig arbeid, har den erfarne journalisten Alf Skjeseth skrevet en personlig beretning om avisa Klassekampen.

- «Sykle på vatnet» er en journalistisk fortelling om å gjøre det umulige mulig. Jeg har forsøkt å gjøre den så levende, muntlig og morsom som mulig, forteller Skjeseth, som ble ansatt i Klassekampen i 1976.

- Fra 1986 til 2005 var jeg ute av avisa, men i alle disse årene jeg har jobbet her, har jeg arbeidet i de fleste redaksjonelle avdelingene, så jeg kjenner avisa godt.

- Erfaringen til tross, fikk du noen overraskelser underveis?

- Kapittelet om den dramatiske konflikten i 1997, da AKP som eier kastet redaktør Paul Bjerke og satte inn Jon Michelet, er det lengste. Og jeg har fått et mer nyansert syn på denne konflikten enn jeg hadde tidligere. Bildet av tofrontskampen mellom en demokratisk redaksjon og tyranniske eiere, blir litt forenklet, sier Skjeseth, som mener at Jon Michelet, som ble satt inn som redaktør av AKP, alt i alt kommer ganske godt fra det.

Et annet viktig tema i boka er konflikten mellom bredde og brodd.

- Noen av kreftene som satte i gang avisa, mener at prosjektet har mistet mye av sin brodd. Et av kapitlene heter «Frå arbeidarkorrespondanse til bokmagasin» og skildrer den mulige konflikten mellom å være avis for arbeiderklassen og å være en kulturavis, sier Skjeseth, som skriver om Klassekampen fram til 2010, året da Klassekampen ble opplagsvinner.

Personkonflikter

Frank Rossaviks SV-bok er planlagt utgitt i april - og blir ifølge forfatteren en ganske stor bok om SF og SVs historie fra Norge ble medlem av Nato i 1949 og til 2009 - til og med SVs første regjeringsperiode. Rossavik vil foreløpig ikke gå så mye inn på innholdet i boka, men gjør det klart at sentrale personer som Finn Gustavsen, Berge Furre, Hanna Kvanmo, Erik Solheim og Kristin Halvorsen preger boka - og også konflikter rundt og mellom disse hovedpersonene. Rossavik, som har gjort over 130 intervjuer, røper at politisk interesserte kan forvente en og annen nyhet. Litt debatt håper han også på.

- En av kildene mine sa at min oppgave måtte være å skrive en mosaikk, ikke en historie eller biografi. SV er en sammensetning av krefter som ofte trekker i ulike retninger. Så det har vært en utfordring underveis, å få til en framdrift, en linje i fortellingen, forteller Rossavik.

- Det kommer mange bøker om norsk venstreside nå - er venstresida bedre dokumentert enn høyresida?

- Ja, og det er bra for høyresida. Venstresida er overrepresentert når det gjelder biografier, selvbiografier, debattbøker og historiske verk. Det har vel sammenheng med skrivende og intellektuelles radikale tilbøyeligheter. Men også høyresida har sine skjelett i skapet, for eksempel med hensyn til udemokratiske regimer. Mye mer burde vært skrevet om dette.