- Mediemoms betyr mindre opplag som igjen vil bety at noen av våre blader vil måtte legges ned. Dette vil gå ut over både lesere og arbeidsplasser, sier Even Trygve Hansen, direktør i Fagpressen, foreningen som ivaretar interessene til fagblader, tidsskrifter og magasiner som LO-Aktuelt, Motor, Jakt og Fiske, Kommunal Rapport, Apollon, =Oslo, Tidsskrift for Jordmødre og 223 andre.

Hansens advarsel henger sammen med at en samlet mediebransje nå venter i spenning på at Mediestøtteutvalget en av dagene før jul skal overlevere sin utredning om framtidas mediestøtte til Kulturdepartementet. Utvalget har spesifikt blitt bedt om å vurdere dagens momsfritak for aviser og fagpresse, og etter det Klassekampen erfarer vil utvalgets utredning derfor inneholde vurderinger av virkningene av en eventuell innføring av åtte eller 25 prosent moms for disse utgivelsene.

Nedslående følger

Fagpressen får momsfritak gjennom skattefritaksloven, dersom minst 80 prosent av opplaget er via abonnement eller hvis bladet hovedsakelig har religiøst, politisk eller litterært innhold.

Even Trygve Hansen forteller at det medfører at nesten alle publikasjonene i Fagpressen faller inn under momsfritaket. Og når Finansdepartementet nå rasler med moms-sablene, har Fagpressen laget en oversikt over virkningene av 8 eller 25 prosent moms på omsetning av landets fag- og organisasjonsblader.

- Våre blader selges jo ikke i kiosk, men er stort sett abonnementsblad man tilsendes som medlem av en organisasjon eller fagforening. Vi har derfor fingert en snittpris på 25 kroner og sett hvordan det vil slå ut. Resultatet er nedslående, sier Hansen.

Kan bety nedleggelser

Oversikten viser at av Fagpressens 230 blader vil de store utgivelsene Fagbladet, Bondebladet og Utdanning alle få et årlig avgiftspåslag på rundt 7 millioner kroner med åtte prosent moms og i overkant av 20 millioner med 25 prosent moms.

Hva momspåslaget betyr samlet sett har ikke Fagpressen oversikt over, fordi tallene uansett ikke blir riktige. Men i andre sammenhenger har det blitt snakket om en totalsum et sted mellom 300 og 700 millioner kroner.

- Etter det vi erfarer regner Finansdepartementet på hva staten taper på ikke ha moms på fagbladene, sier Hansen som flere ganger i år har blitt kontaktet av Finansdepartementet som ønsker svar på momsberegninger og ulike modeller på avgifter.

- Det gjør at vi naturligvis frykter at de vil innføre moms.

- Bladene som er med i Fagpressen betales i hovedsak via en kontingent. Hvem skal ta regningen dersom moms blir innført?

- Pengene må hentes fra et sted, og sannsynligvis må det gjøres sånn at medlemskontingenten korrigeres. Men siden det i organisasjonslivet ikke akkurat er lange køer med folk som vil bli medlem, vil innføring av moms gjøre at organisasjonene må velge mellom et upopulært påslag i kontingenten eller rett og slett å legge ned bladene.

Til Klassekampen sier Hansen at virkningene vil bli dramatiske og føre til en svekkelse av den frie formidling og demokratiet, siden dette vil ramme en i utgangspunktet ikke-kommersiell mediekanal.

Bransjen står samlet

Derfor er det Hansen nå roper ut sin motstand mot momspåslag på det trykte ord.

- I 40 år har det vært en politisk vilje til å verne om språket og sørge for lett tilgang på samfunnsinformasjonen. Dette er et av de viktigste virkemidlene for å verne det norske språk og formidle kunnskap til samfunnet.

- For Fagpressen spesielt er dette dramatisk fordi det er organisasjonene og deres medlemmer som rammes. Bladene er ofte en sentral identitetsbærende faktor i foreningen. Dessuten er fagpressen en viktig kanal i våre dager fordi samfunnsutviklingen går i retning av mer generalisering. Derfor er det svært viktig at vi kan legge til rette for at spesialistene kommer til orde, sier Hansen.

- Du er en sterk tilhenger av momsfritak på det trykte ord. Hva med ukebladene som i dag må forholde seg til 25 prosent moms?

- Siden ukepressen selv har sagt at åtte prosent vil være greit, er det enkelt å stille seg bak det kravet.

- Hva med Fagpressens forhold til dagspressen? Du har tidligere vært kritisk til pressestøtten som gis til aviser med fallende opplag, som Dagsavisen og BA…?

- Det er riktig at vi mener at den direkte støtten kanskje bør være mer tilpasset, men dette er egentlig to forskjellige saker. Og dersom vi har tolket signalene fra Mediestøtteutvalget riktig, så vil ikke utredningen inneholde så mye dramatisk nytt om den direkte støtten. Det virker som moms har fått hovedfokus i store deler av utvalgets arbeid, og i dette spørsmålet står mediebransjen samlet. Vi har et veldig godt samarbeid med Mediebedriftenes Landsforening og vi håper begge to at fagpressen og avisene vil bli behandlet likt.

- Sannsynligvis kommer det inn en splittet løsning fra utvalget og det er godt mulig at det ut fra dette også går ut et høringsnotat fra Kulturdepartementet med to forskjellige løsninger, tror Hansen.