- Det er helt vanlig praksis at forlag sender inn manus til juryen, som så får ettersendt bøker når de er ferdige. Fordi noen av bøkene kommer ut sent på høsten eller av ulike grunner blir utsatt, er noen av dem ikke fullstendig ferdigstilte når nominasjonene skjer, sier Lena Jensen, daglig leder i Brageprisen, til Klassekampen.

Brageprisen er forlagenes egen pris, og skal gå til årets beste utgivelser innenfor sjangrene skjønnlitteratur, barne- og ungdomsbøker og sakprosa, samt en åpen kategori som forandres fra et år til et annet. Årets priser deles ut i november. Men juryen har allerede avsluttet sitt arbeid for årets pris - og dermed har de vurdert bøker som ennå ikke er ferdige.

Aftenpostenkritikk

De siste dagene har de fleste som interesserer seg for bokbransjen vært opptatt av samme sak: den som fikk Aftenpostens anmelder Morten Haugen til å trekke seg fra sin plass i Bragejuryen. Årsaken var at han brukte et uferdig manus av Erlend Loes siste bok om Kurt, som han hadde fått tilsendt nettopp som medlem av Bragejuryen, til å skrive en anmeldelse av boka i Aftenposten.

At anmelderne forholder seg til manus som ikke er ferdigstilte, har fått representanter for forlagene til å hisse seg kraftig opp. Men når de samme bøkene skal vurderes for forleggernes egen pris, Brageprisen, er det helt vanlig at det kun er manus som er blitt lest.

- Men juryen vet at de forholder seg til uferdige produkter. Vi har en dyktig jury bestående av profesjonelle folk, som vet hvordan de skal forholde seg til manus i tidligere faser, sier Jensen, som opplyser om at statuttene til Brageprisen fastslår at alle bøker som kommer ut innen året er omme, kan meldes på, sier Lena Jensen.

- Vi har to frister for påmelding av manus og bøker; 10. august og 1. september. De må forlagene forholde seg til, fortsetter hun.

- Useriøst

- Hvordan forlagene opererer internt, kan vi ikke legge oss opp i. Men om juryarbeidet, som er del av den offentlige vurderingen av bøkene, foregår på den måten, bør det være kjent for publikum. Hvis den endelige vurderingen av en bok skjer på grunnlag av et uferdig manus, sier det sitt om hvor seriøs den vurderingen er.

Det sier hovedanmelder i Klassekampens bokmagasin Tom Egil Hverven. Han er svært kritisk til Brageprisens praksis.

- Grunnen til at det er sånn, er jo at både bøkene og prisutdelingen skal være ferdige innen julesalget. Forlagene tenker vel ofte at boka skal komme ut tre, fire uker før prisutdelingen. Dermed får boka et oppsving i november, og så kommer julesalget. Om de hadde holdt tilbake utgivelsen til etter jul, ville mye vært kjørt, mener Hverven, som understreker at dette har mindre betydning for de ukjente, ikke-selgende forfatterne.

- Det er for bestselgerne dette er viktig. Der har trykket til gjengjeld økt voldsomt de siste årene.

- Hva får deg til å si det?

- Det er bare å ta en tur innom en bokhandel og se de enorme bokstablene med de gjennomkommersialiserte omslagene. Iveren etter å få til salgsfremmende effekter - både når det gjelder distribusjon, omtaler og omslag, har økt. Brageprisen er en del av det.

Litterært forsvarlig?

Vi spør Kari Marstein, som leder Bragerådet, om det er litterært forsvarlig å dele ut litterære priser basert på manus som ikke er ferdig.

- Dette er en generell avveining. Vi vil at Brageprisen skal deles ut det året boka er ute. Alternativet ville vært å dele ut prisen i februar/mars for fjorårets bøker, og det er ikke slik Brageprisen er tenkt. Men vi tenker at juryen er oppmerksom på problemet - og så må det være underforstått at også forlaget er oppmerksom på det, sier hun.

- Men når jeg som leser går i bokhandelen og skal kjøpe en bok som nettopp har fått Brageprisen, så regner jeg jo med at juryen har forholdt seg til den samme boka som jeg skal betale 350 kroner for?

- Når juryen gjør sitt arbeid fram til slutten av oktober, er det veldig få bøker som ikke finnes i ferdig manus. Det er det forlagenes oppgave å ta stilling til - våre frister er de samme hvert år.

- To ulike ting

John Erik Riley er redaktør for barne- og ungdomslitteratur i CappelenDamm, også for Erlend Loe og Kim Hiorthøys bøker om Kurt. Han sier til Klassekampen at forlaget forholder seg til de fristene som er, og forsøker å ettersende mer materiale så snart de har det tilgjengelig.

- Da påmeldingsfristen for Brageprisen kom, hadde vi ikke fått illustrasjonene, og derfor gjorde vi det på denne måten. Kurt-universet er kjent, og det er greit å forsøke. Men i de aller fleste tilfeller er det nok sånn at juryen har lest hele den ferdige boka til prisvinnerne. Det ville overraske meg veldig om noe annet forekom, for å si det sånn.

- Er det ikke dobbeltmoralsk å i det ene øyeblikket kritisere bokanmelderne for å forholde seg til ennå ikke ferdigstilte manus, når dere selv sender inn slike manus til vurdering for forleggernes egen litteraturpris?

- Jeg synes ikke det er det samme. Juryarbeid og anmelderi er to forskjellige ting. I denne saken har Aftenposten både anmeldt en bok som ikke eksisterer, og brutt sperrefristen. At vi sendte inn denne boka til Brage, er for vår del et veldig spesielt tilfelle. Det har vi også kommunisert til Erlend. Men her er det mulig at barnebok skiller seg fra andre bokområder. På generelt grunnlag kan man nok diskutere om det bør skyves på noen frister.