Hedda Kise svømmende i et tjern, Ingeborg Gjærum i et badekar fylt av oljeliknende væske. Linn Skåber i bare trusa hjemme på sitt eget bad. De KLER AV SEG FOR KVINNEKAMPEN, slo VG fast på forsida.

Det var helt tilfeldig at utgivelsen av fotoboka «Bra damer» havnet i kjølvannet av den mye omtalte nakenbølgen på Twitter, hvor Marianne Aulie og Helle Vaagland tok hovedrollene. Sannsynligvis hadde ikke en slik timing vært nødvendig for å gi boka oppmerksomhet. For en fotobok med bilder av 25 kjente norske kvinner - en rekke av dem nakne - er vanligvis uansett godt stoff for pressen.

Litt mer enn nakenhet

- I begynnelsen tenkte vi at det var litt dumt, og vi ville jobbe hardt for å få fram at boka er noe mer enn kjente kvinner som lar seg avbilde nakne. Men dét tror jeg er noe folk skjønner. Ut over det, synes jeg bare det er fint med en debatt om hvordan kvinner framstilles og hvordan de framstiller seg selv, sier journalist Marie Laland Ekeli, som har skrevet intervjuene med de 25 kvinnene som har latt seg fotografere av Lisbeth Michelsen.

For boka er ikke bare bilder, de godt og vel 220 sidene inneholder like mange verbale refleksjoner om dagens kvinners forhold til egen kropp, utseende og aldring.

Kjente damer

- Var det naivt å tro at det går an å lage en fotobok med bilder av nakne kjendiskvinner uten at hovedfokus rettes nettopp mot nakne kjendiskvinner?

- Vi hadde ikke regnet med at vi skulle få noe annet enn den tabloide vinklingen, og var forberedt på at de nakne kjente damene ville vekke interesse. Men vi brukte ikke disse bildene for å få oppmerksomhet, heller ikke «for kvinnekampen», som VG slo fast, eller for å protestere mot noe. Vi syntes rett og slett at det er vakre bilder, og denne avbildningen skjer på en måte som er om ikke nyskapende, så i hvert fall annerledes enn det man ellers ser i offentligheten.

- Men om poenget er å få fram en annen estetikk - kunne dere ikke like gjerne brukt vanlige, ukjente kvinner?

- Jo, det kunne vi gjort. Og kanskje vi gjør det i fortsettelsen. Noe av grunnen til at vi gjorde det slik nå, var at vi ville kommunisere bredere. Det er lettere med kjente kvinner. Så synes vi heller ikke det er noe i veien med å bruke de vi har valgt - de er dyktige kulturformidlere som har evne til å si gode ting og formidle reflekterte tanker. De har mer ved seg enn det å være kjente.

- Er ikke nakenhet ganske mainstream?

- Synes du det? Det er kanskje mye nakenhet i offentligheten, men da er det alltid en slags pornoestetikk over den. Vi vil vise en annen nakenhet, formidle den på en annen og roligere måte, med en vakrere estetikk. Jeg tror ikke det eneste alternativet til den pornofiserte offentligheten er å bare ta bilder av folk som er påkledd.

- Vil ikke alle former for nakenhet i offentligheten bare bli til en annen variant av det man forsøker å kritisere?

- Det tror jeg ikke. Det er lett å se at disse bildene er annerledes. Mange menn som ser disse bildene, sier til oss at «dette må kjæresten se». Jeg tror mange menn synes det er deilig å se kvinner som er så avslappet i forhold til egen kropp, selv om de har strekkmerker og hår under armene. Kvinner som ser de samme bildene, har oftere tendens til å stille spørsmål: kan jeg også ha hår under armene? Er det vakkert?

Seksualisering

Tidligere i høst ga sosiolog Hannah Helseth ut boka «Generasjon sex», som handler om generasjonen unge mennesker som vokser opp i en virkelighet hvor det å framstille seg selv på en seksualisert måte er blitt viktigere enn noen gang tidligere. Mens det tidligere har blitt hevdet at denne seksualiseringen av offentligheten gir kvinner makt, påpeker Helseth at makten det i tilfelle gir, er ekstremt begrenset. Ei viktig bok, mener Laland Ekeli.

- Helseth løfter fram en viktig debatt. Noe av det viktigste man kan gjøre for å motarbeide seksualiseringen av offentligheten, er nettopp å debattere og lete etter en alternativ måte å framstille kvinnelighet på. Det er tydelig klima for å snakke om disse tingene nå. Jeg tror uansett ikke svaret er å kle på alle kvinner. Framstilling av nakne kvinner i kunsten har eksistert til alle tider.

- Elin Ørjasæter etterlyste nylig unge feminister som sier «kle på dere» til sine medsøster.

- Det virker jo som det er dét Helseth mener, selv om hun ikke sier det direkte. Men jeg er usikker på om det finnes én parole man kan trykke ned over hodene på alle for å få fram en endring. Det vi derimot kan forsøke å gjøre, er å plante en bevissthet rundt hvorfor og hvordan man bruker bilder av nakne kvinner.

- Kunne dere laget en liknende bok uten nakenbildene?

- Ja, det tror jeg - men de fleste av bildene i denne boka viser også påkledde damer. Bare ti prosent er nakenbilder. Men om de ikke hadde vært der, ville en side av kvinneligheten vært borte. Og rent fotografisk finnes det ikke noe som er så vakkert som naken hud.