- En forskjell på menn og kvinner, er at kvinner kan få makt mens menn forventes å skulle ha det. Jeg synes også kvinner har plikt til å ta den makten, sier Hanne-Vikebe Holst.

- Hvorfor det?

- Fordi ellers kommer vi aldri til å klare å endre noe i samfunnet. Nå er kvinner utdannet. Vi har fått bygget opp et velferdssamfunn der vi kan få barn og samtidig jobbe. Vi har nå innrettet et samfunn der kvinner kan ta på seg lederskap. Derfor synes jeg vi skal gjøre det, og ikke bruke vår utdannelse til å gå på kafé eller lage økologiske boller til våre barn. Isteden bør vi omsette de mulighetene vi har til praksis, sier Holst.

Også fordi vi med det kan være foregangskvinner for andre kvinner i verden som ikke har de mulighetene, legger hun til:

- Klassekampen skrev lørdag om kvinner som blir ofre for æresdrap. Det skjer hele tiden. Vi skandinaviske kvinner, som har disse mulighetene, bør bruke dem til å vise at det er mulig å lykkes. At det å bli slått i hjel fordi du er kvinne ikke er slik det trenger å være.

Makt koster

Klassekampen møter den danske suksessforfatteren i Stavanger, hvor hun lørdag snakket om kvinner og makt under Kapittelfestivalen. Det er et tema hun har brukt mye tid på å studere. I sin bestselgende trilogi om kvinner i toppen av dansk politikk, «Kronprinsessen», «Kongemordet» og «Dronningofferet», kommer vi tett på dilemmaene kvinner møter når de søker makt.

Hovedpersonen i bøkene, Charlotte Damgaard, er stjerneskuddet i det danske sosialdemokratiske partiet. Da døra til reell makt og innflytelse i partiet plutselig åpner seg for henne, opplever hun at kravene til tilgjengelighet og arbeidsinnsats ikke går i hop med livet sammen med ektemannen og de to barna. Kjente dilemmaer for en rekke kvinner.

- Er det mulig å forene et ønske om makt og innflytelse med familielivet?

- Nei. Det tror jeg ikke det er. Ikke hvis du med det mener et tradisjonelt familieliv, og vår oppfattelse av hva som er den «riktige» måten å leve et kvinneliv på.

- Jeg forsvarer mødrenes rett til å leve et fullt arbeidsliv, for eksempel som politiker, selv om de har barn. Fordi jeg ser jo at det kan ikke la seg gjøre å leve som toppleder eller super karrierekvinne, og samtidig være 100 prosent mor. Og det synes jeg er ok, sier Holst.

Her lener hun seg framover:

- Dette er viktig for meg. At det ikke er sånn at jeg sier at vi derfor ikke kan være sjefredaktører eller toppolitikere. For det kan vi saktens. Vi må bare erkjenne at vi ikke også samtidig kan være mødre på den måten vi forestiller oss. Det behøver ikke bety at våre barn ikke får en god barndom. De får en annerledes barndom, men ikke nødvendigvis en dårligere en.

Usynlige strukturerer

På tross av generasjoner med likestilling, eksisterer det fortsatt en rekke uuttalte forestillinger om hvordan et kvinneliv skal leves, sier Holst. Men disse idealene er ikke forenlige med virkeligheten:

- Hvis du ser på kvinners historie, har det aldri vært noen epoke, med et mulig unntak fra en periode på 50-tallet, hvor vi egentlig har klart å leve opp til våre egne forestillinger. Derfor er også mange kvinner er ulykkelige og stresset og plaget.

- Men det er jo utrolig rart at vi i vårt moderne samfunn fortsatt bærer på disse ideene?

- Ja, men de kulturelle overleveringene er utrolig sterke, sier Holst.

Og peker på at disse strukturene også blir understøttet av en patriarkalsk kultur der det fortsatte eksisterer en uuttalt enighet om at mannen har forrang. Og at kvinnen skal understøtte ham gjennom å trekke seg litt tilbake og sørge for at privatlivet går rundt.

I Holst sine bøker ender hovedpersonen opp med å snu dette mønsteret opp ned. Når hun blir statsråd, blir mannen nødt til å legge bort sine ambisjoner og steppe inn på den private arenaen.

- Er det den eneste løsningen?

- Jeg har problemer med å se at det for kvinner i høye maktposisjoner kan være mulig komme hjem fra jobb klokken tre. Det er et enormt arbeidspress i slike stillinger, og hvis de skal kunne svare til det, kommer det til å gå ut over deres nærværenhet i familien.

- Men: Vi kan selvfølgelig håpe at det vil kunne la seg gjøre å utøve makt på en mindre altoppslukende måte, sier Holst.

Reell makt

For å komme dit, må kvinner erobre posisjoner der de kan få en reell innflytelse på samfunnsutviklingen, fortsetter Holst:

- Det var derfor jeg ble interessert i den politiske arenaen, hvor man har mulighet til å oppnå det.

Holst fulgte dansk politikk og det danske sosialdemokratiske partiet tett i forbindelse med Kronpronsesse-trilogien.

- En ting jeg lærte av det arbeidet, er at menn med makt fascinerer mens kvinner med makt provoserer, sier Holst.

Dette gjenspeiler seg også i mediene, påpeker hun. I både norsk og dansk politikk har det de siste årene vært flere saker der kvinnelige politikere har blitt utsatt for et enormt trykk fra pressen. Et ferskt eksempel er de danske sosialdemokratenes leder, Helle Thorning-Schmith, som havnet under et enormt press etter at hennes mann ble anklaget for å ha brutt skattereglene. For to uker siden ble han frikjent.

- Selvfølgelig blir både menn og kvinner grillet. Men det er ingen tvil om at kritikken av kvinner er mye hardere. Og de har vanskeligere for å bli tilgitt, sier Holst.

For mange kvinner blir ikke det problematiske med å være født som kvinne tydelig før de får barn. Det kan bli en tøff oppvåkning, sier Holst:

- Jeg fik barn da jeg var 28. Det ble veldig vanskelig for meg, jeg klarte ikke håndtere det. Jeg hadde jeg helt siden jeg var ganske ung hatt et sterkt feministisk engasjement, og var så maskulinisert i min oppfattelse av meg selv, at jeg ikke kunne ikke forestille meg det å bli mor. Da det skjedde opplevde jeg det selvfølgelig som en enorm lykke, et stort mirakel. Samtidig opplevde jeg også et ekstremt stort identitetstap, som jeg ikke var forberedt på, forteller Holst.

Lever gjennom barna

For mange kvinner blir løsningen på konfliktene som oppstår mellom egne ambisjoner, for eksempel i arbeidslivet, og hensynet til familien, å trekke seg ut av hele konflikten.

- Jeg har alltid vært imot det når barn blir kvinners prosjekt. Det kan jeg simpelthen ikke holde ut, det provoserer meg enormt. Etter min mening er barn selvstendige vesener, og meningen med å sette dem til verden er å sette dem fri. Ikke at du skal kunne realisere ditt moderskap eller din forestilling om deg selv.

Det er en stor misforståelse, en stor bløff kvinner går på, når de tror at bare fordi de baker økologiske boller og går på kafé med babyene sine, så er de ikke husmødre, sier Holst:

- Men det er de. Akkurat som deres mødre og bestemødre var det. Det er det samme. Fordi de i bunn og grunn er avhengige av sin mann, av hans lommebok, sier forfatteren.

- Jeg har alltid ment, og mener fortsatt, at kvinners frihet ligger i hennes lommebok. Om hun deponerer den friheten til mannens lommebok, så har hun tapt.

- Hva er alternativet?

- At vi blir nødt til å erobre et rom for oss selv. Innse at vi er kvinner, at vi er andreledes enn menn, at vi har noen andre kulturelle normer, andre erfaringer. Saken er at de erfaringene, normene og verdiene er like så mye verdt som de menn har. Vi må ikke akseptere at det likevel er mennene som skal få definere reglene for dette gamet. Derfor er vi nødt til å gå inn og erobre vår plass på denne arenaen, sier Holst.

- Vi blir nødt til å kjempe denne kampen. Det er ingen snarveier. Jeg sier ikke at alle kvinner bør bli karrierekvinner. Men du skal bare vite hva du gjør om du velger det bort.