Kinas vekst som stormakt har ført til et hardere klima med USA, både på det økonomiske og militære området. Beijing utfordrer USAs interesser både i Afrika og Latin-Amerika ved siden av nærområdene i Asia. Det militære samarbeidet har gått i stå, og den amerikanske regjeringen klager over manglende åpninger til innsyn fra kinesernes side.

I august gjennomførte USA to store marineøvelser i Øst-Asia. Det vekker reaksjoner i Kina.

USAs marinestrategi

Generalmajor Luo Yuan, visegeneralsekretær Kinas militærvitenskapelige selskap, anklager USA for å ville «manifestere skjebnen» og verdenshegemoni ved å peke på «Naval Operations Concept 2010: A Cooperative Strategy for 21st Century Seapower», som president Barack Obama skrev under på i mai.

Strategien har seks hovedstolper: Framskutt nærvær, avskrekking, maritim sikkerhet, kontroll av havene, maktutøvelse og humanitær bistand, for eksempel i forbindelse med store naturkatastrofer som tsunamien i 2004 der USAs militære rykket inn i Aceh i Indonesia.

Beijing ser strategien som innringing av Kina gjennom allianser med andre asiatiske land og kontroll av skipsleiene som kinesisk eksport og råvareimport er avhengig av.

- Ut fra et historisk perspektiv har USA hele tida funnet fiender og gått til krig. Uten fiender kan ikke USA holde på hele nasjonens vilje, mener oberst i det kinesiske flyvåpenet, Dai Xu, etter å ha gått gjennom Pentagon-rapporten for 2010.

Han viser til Washingtons bestrebelser med å omforme samarbeidsorganisasjonen for Sørøst-Asia, Asean, til et asiatisk Nato. Samtidig gjennomførte USA i forrige måned sin største marineøvelse siden med Sør-Korea siden Korea-krigen i Gulehavet, og dessuten en flåteøvelse med Vietnam.

Marineøvelser

Kontreadmiral Yang Yi, som regnes som en av Kinas fremste militærstrateger, skriver i Folkets frigjøringshærs dagblad: «På den ene siden ønsker USA at Kina skal spille en rolle i regionale sikkerhetsspørsmål. På den andre siden er USA involvert i å stramme til innringingen av Kina og utfordrer konstant Kinas kjerneinteresser.»

«Sjelden har det vært så stor vingling og kaos i USAs politikk overfor Kina,» konstaterer Yang som er tilknyttet Kinas nasjonale forsvarsuniversitet. «Washington vil uunngåelig betale en høy pris for sine grumsete beslutninger,» konkluderte han i den engelskspråklige China Daily dagen etter.

Korea-øvelsen ble begrunnet med anklagene om at Nord-Korea senket den sørkoreanske korvetten «Cheonan» under en annen sørkoreansk-amerikansk øvelse i Sør-Koreas mest overvåkete farvann i mars. Den ble etterfulgt av nye amerikanske sanksjoner mot Pyongyang i forrige uke.

Vietnam lovpriste tilbudet som USAs utenriksminister Hillary Rodham Clinton kom med i Hanoi i juli om å mekle med Kina om Spratley- og Paraceløyene, som også Malaysia, Filippinene, Brunei og utbryterrepublikken Taiwan gjør krav på, i antatt oljerike farvann i Sør-Kinahavet (som kineserne kaller Nan Hai, Sørhavet). Øyene ligger strategisk til i forhold til skipsleiene til og fra Øst-Asia. Beijing har oppfordret de asiatiske landene til ikke å diskutere territorialspørsmålet mellom seg, men samlet.

Vietnam kom med i Asean i 1995, var vertskap for Asean-toppmøtet i april og vil være det for et østasiatisk minitoppmøte i Asean-regi i oktober. Utspillet fra Clinton blir sett på som et vink om kommende diplomatiske slag i Asia mellom Washington og Beijing.

Beijing betegner øystriden som «kjerneinteresse» på linje med Taiwan og Tibet.

Spente forhold

India og Japan holder øye med den kinesiske opprustningen av den havgående flåten. Delhi, som selv bygger ut sin havgående flåte, ser med uro at Kina legger et «perlekjede» med baser langs forsyningsleiene gjennom Det indiske hav og det trange Malakkastredet, blant annet i Sri Lanka og Myanmar.

Japan og Kina har maritime konflikter som går tvers gjennom potensielle olje- og gassfelt i Øst-Kinahavet (som kineserne kaller Dong Hai, Østhavet), og de siste månedene har den kinesiske flåtens helikoptre fulgt japanske orlogsfartøy tett på japanske farvann.

Forholdet til Beijing har bedret seg etter at Demokratene tok over regjeringsmakten i Tokyo. Hardt press fra Obama tvang Yukio Hatoyama til å gi opp motstanden mot den nye basen på Okinawa - og dermed ut av statsministerposten.

Siden har Korea-konflikten igjen skjerpet diskusjonen rundt Japans militære posisjon. Fredag skjerpet Tokyo sine sanksjoner mot Iran, som er landets fjerde største oljeleverandør etter Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar.

Blant Asean-land er det bare Singapore som har gått inn i Isaf-styrken i Afghanistan. Sør-Korea har avviklet sitt engasjement. Samtidig har USA gjort avtaler om våpenleveranser med Taiwan for tolv milliarder dollar, og bygger ut militæranleggene på Guam, US-territory. Formålet er å gjøre øya til det strategiske senteret for bombetokter i Asia- og Stillehavsområdet som den britiskokkuperte øya Diego García i Det indiske hav er det for USAs kriger i Midtøsten og Vest-Asia.

Fisker i rørt hav

Pentagon holder på sine baser på Okinawa og andre steder i Japan og i Sør-Korea. De er fortsatt okkupert av amerikanske soldater siden våpenhvilen i juni 1953. Samtidig har USA trengt seg tilbake til Filippinene etter at de tunge basene Subic Bay og Clarke Airfield ble avviklet i 1991.

Obama hevdet i Tokyo i fjor at han var den første amerikanske presidenten med en «asiatisk-stillehavsorientering», og utenriksminister Clinton sa på okkupert Hawai’i tidligere i år at USAs framtid er nært knyttet til Asia- og Stillehav-området, det økonomiske drivhuset i verden. Obama og Clinton flagger at USA er tilbake i Asia, og spiller åpent på regional usikkerhet over at Kina kan få en for dominerende rolle på grunn av sin raske økonomiske vekst. Det er derfor nærliggende å fiske i rørt hav, fra Gulehavet i nord til Sør-Kinahavet i sør.

Beijing har fikset landegrensene med alle land i Asia, unntatt India. Rørledninger fra Russland og Sentral-Asia leter seg fram til Kina som bygger ut strategiske jernbaner. Kina investerer stort i mineraler og naturressurser i Myanmar, Indonesia og Filippinene og har bygd dypvannshavn i Gwadar i Baluchistan i Pakistan.

Under presidentene Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun anså sørkoreanerne ser mer tjent med forholdet til Kina enn USA, viste meningsmålingene.

Det behøver ikke nødvendigvis ha endret seg med Lee Myung-bak som president. Mange sørkoreanere lot seg skremme av den røffe tonen som nykonservative som John Bolton rettet mot Pyongyang.

Vekst på alle fronter

Kina har kommet bemerkelsesverdig godt ut av den økonomiske krisa, ifølge Financial Times’ ledende økonomiske kommentator Martin Wolf. Washington hamrer på at Beijing skal skrive opp verdien på renminbi, landets valuta, den hjemlige yuan. Beijing har latt valutaen stige, men står fortsatt steilt mot Washingtons underliggende anklager om at valutakursen er årsaken til USAs økonomiske krise.

Kina økte i år sitt forsvarsbudsjett med 7,5 prosent i forhold til 2009, til 488 milliarder kroner offisielt, ifølge Reuters. President Obama økte nylig USAs militærbudsjett fra vel 680 til 708 milliarder dollar.

Folkets frigjøringshær (PLA) har skaffet seg nytt artilleri og nye stridsvogner, konstaterer Pentagon i sin rapport fra midten av august. Men det er framfor alt opprustningen av den kinesiske flåten, med et nytt hangarskip fra Ukraina som ble kjøpt inn for noen år siden, og romfart- og satellittprogrammet som volder problemer i krigsdepartementet i Washington.