- Jeg er ikke i tvil om at vi vil se framveksten av e-litteratur - bøker skrevet og designet spesielt for de nye plattformene, sier forfatter Morten Harry Olsen, som også overvåker e-boksituasjonen for Kulturrådet.

Olsen har tidligere tatt til orde for å utsette norsk e-boklansering til gode nok tekniske løsninger og støtteordninger er på plass, men tror på nyvinninger når e-boka til slutt kommer.

- På 80-tallet snakket man om romaner der lesernes valg ville prege framdriften, en sammensmelting av litteratur og tekstbaserte dataspill. Slike eksperimenter kan dukke opp igjen, og på barne- og bildeboksida er det uante muligheter med sammensmelting av tegneserie og litteratur. For ikke å snakke om romaner utstyrt med soundtrack. Men ingen av disse nyvinningene vil være noen trussel for papirboka.

Bok som fetisj

For Olsen er enig med sin forfatterkollega Vidar Kvalshaug som i Klassekampen i går sa at papirboka vil ha en sterk posisjon i det norske bokmarkedet.

- Papirboka vil nok leve lenger enn vi skulle tro. Blant annet fordi den også har en møbel- og skrytefunksjon. Jeg tror blant annet det vil vokse fram et eget behov for bokinnbinding, at bøker i flott skinn og slikt vil tilbys. Bøker kan være et uhyre pent produkt som tilfredsstiller mange typer fetisjer.

- Men hva med massemarkedene?

- Bestselgerne vil ha lengst liv på papir. Smalere litteratur vil først lanseres som e-bok, og så vil bokhandlerne seinere kunne tilby samme titler i print-on-demand, sier Olsen, som tror at forfatterne i startfasen vil være misfornøyde med å ikke komme ut i innbundet form.

- Men her bør man se på mulighetsrommet. En lyriker som gir ut 70 dikt hvert tredje år, kan jo med den nye teknologien publisere raskt og kontinuerlig for lesing på lesebrett og smarttelefon. Her tror jeg Forfatterforeningen bør sette ned arbeidsgrupper for å tenke strategi.

Oppfliset marked

Men Olsen mener likevel ikke at bokbransjen skal tenke som VG og andre aviser, som skal tilby leserne mange utgaver på mange plattformer.

- Når det gjelder «kulturboka», så har leserne en helt annen oppfatning av tempo. Leserne går gjerne til slike utgivelser med tanker om at det skal være et stille sted der man skal fordype seg. Det er derfor bokbransjen på nåværende tidspunkt kan tillate seg å stille seg langt mer åpen til den digitale overgangen enn det avisbransjen må være.

- Hva med «trusselen» fra de utenlandske storaktørene?

- Skal Apple, Amazon eller Google stå for ebok-distribusjonen, er det grunn til å bekymre seg for stillingen til norsk litteratur. Derfor må vi få på plass en e-boksatsing der dagens kulturpolitiske forpliktelser inngår, samtidig som leserne fritt kan velge plattform.

- Hvor og hvordan kommer vi til å kjøpe e-bøkene?

- I lang tid framover vil de store kjedene, og ikke forlagene, ha egne portaler, mens nye aktører også kommer på banen. Markedet vil sikkert bli veldig oppfliset, med aktører der vinneren kåres ut fra pris og graden av kundetilfredsstillelse.