- Det foreligger ingen analyse i den boka.

Det sier Dagbladets sjefredaktør Lars Helle når Klassekampen ringer for å få ham til å kommentere «Sex, drap og dårlig ledelse», Trygve Aas Olsens bok om «hvordan Dagbladet mistet troverdighet, penger og lesere».

I går ble Aas Olsen intervjuet i Klassekampen, og den tidligere Dagbladet-journalisten framhevet at en av de viktigste årsakene til tabloidavisas nedgang, var at den sviktet sine kjernelesere. For hver ny sjefredaktør som ble ansatt, fikk avisa en ny redaksjonell profil. Det forvirret de faste kjøperne, ifølge Aas Olsen.

Feil, mener Helle

- Dagbladet har prøvet og feilet i arbeidet med nysatsinger, og det er dette som har endret Dagbladets profil, uavhengig av hvem som har sittet som redaktør. Aas Olsen glemmer at vi er i utfordrerposisjon. Det krever innovasjon, og denne innovasjonen har vi stått for på vegne av hele Presse-Norge, sier Helle, og fortsetter:

- I stedet for å se dette, gjør Aas Olsen sine tidligere og nåværende kolleger til skurker. Dét skal liksom være den eneste årsaken til Dagbladets opplagsfall de siste årene. Aas Olsen har ingen analyse av at Dagbladet var alene i veldig mange år om å ha en åpen tilnærming til seksualopplysning, eller at avisa står for det siste tiårets største kommersielle suksess i den trykte pressen i Norge, med Magasinet. Dagbladet har vært først med alt. Det er rystende at et mann som leder for det som skal være Norges ledende redaksjon på mediebransjen, ikke tar dette inn over seg. Men selvfølgelig: han står fritt til å bruke den forklaringsmodellen han vil, uttaler sjefredaktøren, som sier han stusser over Aas Olsens uttalelser om at boka er skrevet i kjærlighet til Dagbladet.

- Det finnes andre måter å erklære sin kjærlighet på enn å levere en 240 siders drittpakke, uttaler han.

Sviket

Ifølge Aas Olsen startet sviket mot kjerneleserne - og med det opplagsfallet - med avpolitiseringen og du-journalistikken midt på 1990-tallet.

- Dagbladet var ikke en politisk avis i tradisjonell forstand, men gjennom at den hadde en tydelig og grunnleggende holdning til samfunnet, noe som viste seg også i nyhetsjournalistikken og i prioriteringene, uttalte han.

Aas Olsen mener at istedenfor å desperat satse på du-journalistikken, burde avisa ha forsøkt å redefinere denne rollen som de radikale og intellektuelles avis.

Helle er bare delvis enig.

- Her er Aas Olsen i hvert fall i nærheten av en analyse. Det stemmer at noe av svaret på at det ble vanskeligere for Dagbladet, ligger i avpolitiseringen av pressen som begynte på 1970-tallet og fortsatte på 1990-tallet. Med avpolitiseringen endret de andre mediene seg i retning av Dagbladet, og ikke omvendt, sier han.

- Hvem er Dagbladets kjerneleser i dag?

- Kjerneleserne er færre og har alltid vært færre enn vi tror. Det med lojalitet til en avis er noe folk har et flyktig forhold til, som de har et flyktig forhold til banken eller forsikringsselskapet, eller hvilken sjokolade de kjøper. Jeg har ikke lyst til å komme skjevt ut ved å definere disse kjerneleserne så smalt, men vi vet at Dagbladet står sterkt hos høyt utdannede mennesker som vil oppdatere seg på nyheter og bli stimulert av kommentarstoff. Men vår målgruppe er alle som leser norsk og som vil følge med i nyhetsbildet.

Opplagsfallet flater ut

- Tall fra i sommer tyder på at opplagsfallet i Dagbladet er i ferd med å flate ut. Hva mener du er et fornuftig nivå for dere å ligge på, rent opplagsmessig?

- Vi kan ikke fastsette noe «fornuftig nivå». Det er en ekstremt vanskelig periode for mediemarkedet, og vi må nok erkjenne at totalopplaget fortsatt vil falle. Når det gjelder oss, tror jeg ikke vi vil gå veldig opp. Men jeg håper og tror at det kommer til å flate ut.