- Fylkeskonservatorenes praksis gir oss et økt forklaringsbehov, sier Nils Henrik Geitle til Klassekampen. Han er administrerende direktør i De historiske hotell og spisesteder, organisasjonen for uavhengige hoteller «med fortiden som ramme», som hjemmesida forteller.

Den siste uka har både Bergens Tidende og Dag og Tid skrevet om gamle trehoteller på Vestlandet som ikke får lage tilbygg i byggets opprinnelige stil. Fleischer Hotell på Voss har allerede fått tilbygg i glass og betong, og etter hvert skal også Hotel Union på Øye få et anneks i en annen stil enn hovedbygningen.

Må beholde lesbarheten

Jens Peter Ringstad er tidligere fylkeskonservator i Møre og Romsdal, og jobber nå som arkitekt ved fylkeskonservatorens kontor. Han sier til Klassekampen at han har forståelse for at det er ulike oppfatninger av saken, og forteller at han har fått både positive og negative henvendelser etter avgjørelsen om å pålegge Hotel Union å bygge i moderne stil.

- Hotel Union på Øye er regnet for å være av nasjonal verdi. Da er det viktig at det blir tatt vare på som kulturminne, og framstår som kulturminne. Om en skal oppleve det slik, er det viktig at en ikke får elementer som forstyrrer situasjonen, og beholder lesbarheten i forhold til når de ulike delene av bygget er oppført.

- Men er det ikke i den sammenhengen et poeng å bevare det helhetlige miljøet rundt det opprinnelige bygget?

- Om en skal bygge nytt, bør nybygget i minst mulig grad tildekke opplevelsen av det gamle bygget. Men det nye skal også være lesbart. Om ikke, er det forvirrende, og det er en uheldig situasjon som forringer dagens forvaringsverdi.

- Hva ligger til grunn for avgjørelsen om at påbyggingen på Hotel Union skal være i ny stil? Er dette noe dere bestemmer selv, eller ligger det sentrale føringer til grunn?

- Det er for så vidt en nasjonal politikk. Vi har løpende kontakt med Riksantikvaren for å diskutere den typen problemstillinger, og vi prøver å være mest mulig på linje med andre fylker. Vi står nok for en holdning du også vil møte andre steder.

- Estetikk i bakleksa

En umulig holdning, mener Thomas Thiis-Evensen, som er professor i arkitekturteori og -historie ved Arkitekthøyskolen i Oslo.

- Jeg er helt uenig i at det skal kunne finnes en generell strategi som sier at samtidsarkitektur er det eneste som skal benyttes. Hvert enkelt sted må vurderes faglig ut fra sine forutsetninger, og da må det være fullt tillatt å kopiere så det suser om stedet og bygget forlanger det - eller bruke kontrast for å understreke det gamle, sier han til Klassekampen. Thiis-Evensen mener at når modernismen som form har blitt den rådende normen i spørsmål om bevaring av norsk arkitektur, er det fordi antikvariske myndigheter er blitt mer opptatt av folkeminne enn av estetikk.

- Modernismen råder. I dag skal hver tid vise sine trekk. Arkitektur og estetikk er kommet i bakleksa, fordi man skal ha dokumentert autentisitet for sin tid. Samtidig har samtidsarkitekturen en frenetisk redsel for å minne om tidligere tiders arkitektur. Men denne motetrenden kaster barnet ut med badevannet, sier han, og fortsetter:

- Le Corbusier uttalte at «historien er min eneste læremester». Det har alle andre modernister oversett. Jeg sier ikke at kontraster ikke skal finnes, men det er alltid det gamle som må være overordnet. Stedet og det opprinnelige bygget må alltid bestemme løsningen. Man bedriver ikke estetisk utvikling om man legger bestemte prinsipper til grunn for alle bygg.

Fra Riksantikvaren får vi imidlertid opplyst at det ikke blir gitt noen absolutte føringer på dette området.

- Vi er opptatt av at tilpasning kan skje på mange måter, og at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier seksjonssjef Ulf Holmene til Klassekampen. Han understreker at når det gjelder så spesielle trehoteller som Union og Fleischer, er Riksantikvaren generelt skeptiske til enhver form for nybygg.

- For flere av de historiske trehotellene kan det noen ganger være et behov for å øke overnattingskapasiteten eller møte nye tekniske krav. Da bør dette fortrinnsvis skje ved bruk av bygninger som allerede finnes i omgivelsene fra før, der det er mulig, heller enn ved nye tilbygg. Men disse to konkrete eksemplene er saker primært for fylkeskommunene, og jeg kjenner dem derfor ikke godt nok til å kommentere dem isolert.

Respektfullt

Leder i Oslo Arkitektforening, Peter Butenschøn, uttalte seg kritisk til påbygget på Fleischer overfor BT forrige uke. Til Klassekampen sier han imidlertid at det ikke er mulig å fastlegge bestemte regler for hvorvidt gammel eller ny stil bør benyttes ved oppgradering.

- I den grad dette diskuteres blant arkitekter, mener de fleste at man bør bygge i ny stil. Det finnes gamle hus hvor det er mest meningsfylt å bygge i gammel stil, men det er helt avhengig av stedet. Det som er mest uheldig, er å klaske et nytt hus tett innpå det gamle. Stilbrudd forutsetter et tydelig skille som gjør at det nye kan fortolke det gamle. Da kan det være både respektfullt og interessant.

- Bør man ikke, som Jon Hustad argumenterer for i Dag og Tid, kunne forvente å få en følelse å bli satt hundre år tilbake i tid når man ankommer et slikt sted?

- Jo, og det er derfor jeg mener at bygget skal bevares som enhet. Man må forvente at det ikke bygges på, men til. Men å etterlikne den gamle stilen kan også gi et kunstig og løgnaktig resultat.

Forklaringsbehov

Erik Fleischer Tønjum, som er direktør for Fleischer Hotell, uttalte forrige søndag til BT at de ønsket et tilbygg i gammel stil, men at fylkeskonservatoren sa nei. Nils Henrik Geitle sier at deres organisasjon - hvor både Fleischer og Union er medlemmer - ikke foretar seg noe overfor Fylkeskonservatoren ut over at de forholder seg til de retningslinjene som blir gitt.

- Det viktigste for oss er at byggenes historiske kjerne opprettholdes. Mange utenlandske turister er opptatt av norsk design, og vi er ofte nødt til å forklare brudd i den arkitektoniske stilen. I en slik kontekst er det klart at vi får større forklaringsbehov når bruddene blir flere. Derfor trener vi også våre vertskap i å kommunisere arkitekturen - delvis som en konsekvens av denne politikken, sier han.